Debatt | arkitektnytt.no

Hei alle NALere!

Jeg tilhører den litt eldre garde arkitekter som kjenner meg igjen i det som kan ha med generasjonskløften å gjøre - i forbindelse med valg av president i NAL.

Demokrati?

Medlemmene i OAF bør gjøre seg opp en mening om ikke styret i OAF har vært for raskt ute med å gå ut å støtte benkforslaget til Ole Wiig og Gudmund Stokke sitt ønske om å fremme OAF formann Peter Butenschøn som ny president i NAL, uten å forhøre seg med den medlemsmassen de faktisk representerer.

En usmakelig prosess?

Jeg finner den pågående kampanjen for å promotere Peter Butenschøn som ny leder av NAL usmakelig. Jeg har som formann i TeAF mottatt både telefoner og e-post med argumenter for PB. En riktig "amerikansk" valgkampanje! Jeg har intet imot Peter Butenschøn eller Kjersti Nerseth. Men jeg har veldig mye imot den måten prosessen foregår på!

Hei til alle i kollegaforbundet

Med all vørnad for dei effektive presidentfaktene til tidl. president Ole Wiig, skrur me altså i dessa dagar ikkje berre attende til vintertid, men til mellomalderen før dagens digitale og TVreale verdssamfunn.

Arkitekturdagen

Arkitekturdagen var ein fest i salen til Peer Gynt, men utan arkitektur. Arkitektane saman med dei andre interesserte i arkitektur og klima, fekk seg ein fullsett dag med ekte teknisk etterutdaning, på aller høgste nivå. Den tekniske skuleringa vart komplettert med ei inspirerande gjesteførelesing frå Freiburg, ein dokumentasjon frå det sosialt aktive for ein betre by. Der handla det om deltaking for alle.

Kjære Per Rygh - du vinner!

Her er mine siste ord i debatten om Bjørvika og Europas mest energieffektive næringsbygg, som aldri ble det. Det er umulig å debattere i arkitektmiljøet så lenge man hele tiden blir møtt av – ikke andre arkitektstemmer, taushet er jo gull – men av NALs egne ansatte, slike som deg som hater debatt og forsvarer deg selv.

Yngre, ukjent president fra landet?

Det er bra med debatt om president og landsstyre, og utmerket at vi har to kandidater med ulik profil. Hva er problemet?

NALs presidenter

Gisle Løkken har et innlegg under denne overskrift i Arkitektnytts nettutgave 20. november.
Han etterlyser informasjon om hvordan NALs presidenter velges, og avdekker samtidig en feiloppfatning om vårt forslag til presidentkandidat. Vi ønsker derfor å gi følgende orientering.

Landsstyrevalg i NAL

Når Representantskapet denne uken velger nytt Landsstyre i NAL, vil mange se det som en fordel at det foreligger alternativer. Det regnes vanligvis som et sunnhetstegn i en organisasjon at det er flere kandidater til viktige verv. Det gir anledning til å diskutere mål, prinsipper, retninger og arbeidsmåter for organisasjonen.

Til NALs medlemmer og representantskapet i NAL

Vi har registrert at engasjementet og temperaturen har økt nå før valget, både her på arkitektnytt.no og i pressen for øvrig. Det er bra at arkitektfaget får spalteplass og at det vises engasjement, men situasjonen synes etter hvert å bære preg av splittelse og uro – noe vi mener er uheldig for arkitektstanden.

Valg av landsstyre i NAL

Norske arkitekters landsforbund ble opprettet i 1911 etter at Oslo arkitektforening og Bergens arkitektforening allerede hadde sett dagens lys noen år i forveien. Utgangspunktet for opprettelsen var ønsket om et nasjonalt arkitektforbund. I 1906 ble OAF stiftet, BAF i 1908, og så videre frem til i dag hvor forbundet består av 14 lokalforeninger.

NALs presidenter

Som medlem i NAL i snart 25 år har jeg ofte undret over hvordan organisasjonen velger sine presidenter og sine styrer. Jeg har mange ganger hatt en beklemmende følelse av at disse viktige posisjoner har vært fordelt mellom mennesker som kjenner hverandre og som i stor grad har profitert på at mye blir ved det samme. Maktstrukturene er sterkere enn de fleste er klar over, og virker også innenfor tilsynelatende ufarlige organisasjoner som NAL.

Til NALs medlemmar og representantskap

Vi viser til at Gudmund Stokke og Ole Wiig ikkje er nøgde med valnemnda sitt framlegg til nytt landsstyre. ”Som trøndere og med erfaring som tidligere presidenter” går dei inn for at i den aktuelle vanskelege situasjonen NAL er oppe i må presidenten vere ein sterk mann busett i eller nær Oslo. Forslaget er undertegnet av Stokke og Wiig men er presentert på NAL si nettside som fremma av OAF.

"Hvem blir neste president i NAL"

Det vises til artikkelen i arkitektnytt 18.11.2008 under tittel ”Hvem blir neste president i NAL” der Butenschøn går hardt ut mot valgkomiteens forslag av ny president for nest periode.

Butenschøn som motkandidat

Vi viser til vårt forslag på Peter Butenschøn som ny president i NAL sendt pr epost 7. ds. Vennligst registrer nedenstående begrunnelse for vårt forslag.

Noen tanker om valg av ny president i NAL

Presidenten er NALs fremste tillitsperson internt og eksternt, og derfor er valget av ny president svært viktig. Valgkomiteen har fremmet forslag om ny president og nytt landsstyre, og forslaget består av mange sterke og interessante personer som kan gjøre en god innsats for NAL. Valgkomiteens forslag synes imidlertid ikke å reflektere forskjellen på kompetanse knyttet til interne og eksterne oppgaver.

Om uredelighet og dårlig folkeskikk

To tidligere NAL-medlemmer er gitt spalteplass i siste nummer av medlemsbladet Arkitektnytt for å fremføre kritikk av NAL og forbundets ansatte. Paul Irgens påtaler at en skribent i bladet har fått kritiske bemerkninger for feil i en artikkel, og mener dette kan dempe arkitekters skrivelyst. Harald Røstvik er bekymret over NALs påstått lettvinte håndtering av arkitektkonkurranser og mener at konkurransekomiteen og dens sekretær bør ta kurs om offentlige anskaffelser.

Siste skrik

Flittige hender former. Det blir flott. Mor og far synes det er fint. Det blir enda flottere. Det er bedre enn både Per og Påls. Det synes Kongen og. Og Prinsessen også. Og så er vi i gang. Hendene blir flittigere og flittigere, alt bedre og bedre, dag for dag. Men, vent litt, - hva er egentlig bedre? Hvem er det som sier det? Og hvorfor det da?

Fra brutalisme til femi formspråk

Man kan ikke unngå å legge merke til det: Kvinner gjør seg sterkt gjeldende i norsk arkitektur, 40 år etter 1968. Arkitektur har igjen blitt populært.

«RESSURS» - Fra individuelt valg til kollektivt ansvar

NTNU har lenge vært den eneste arkitektutdanningen til å satse tungt på miljø og ressursbruk i arkitektur. Det er flott at BAS og AHO nå også kommer på banen når det gjelder disse temaene. Alle arkitekter skal kunne miljø og ressursbruk i bebygde omgivelser, ikke bare arkitekter utdannet ved NTNU.

+ Flere artikler