Debatt | arkitektnytt.no

Gripende grep

Noen fikk kanskje med seg min artikkel i Arkitektur N nr. 4-2008; «Arkitektenes vokabular og skeive innfall,» hvor jeg savnet salige Frederik Stabel, som i sin tid i Dagbladet meldte arkitektene kollektivt inn i Norsk Dusteforbund. Ingen andre yrkesgrupper, ifølge Stabell, hadde et slikt oppstyltet vokabular som oss arkitekter, karakterisert som svært krevende pusteøvelser.

Arkitektkonkurranser og etikk

Norge skal være vertskap for viktige internasjonale konkurranser fremover, Munch, Deichmanske og Nasjonalmuseet. Vi bør følge spillereglene og sørge for å opptre redelig og forutsigbart. Det har vi ikke tradisjon for.

Nedtur på Nasjonalbiblioteket

Første byggetrinn i Nasjonalbibliotekets bygning, med sin nordfasade langs Henrik Ibsens gate stod ferdig i 1913 etter tegninger av arkitekt Holger Sinding-Larsen (1869–1938).

Lokalforeningenes betydning

Lokalforeningene har i alle år vært en viktig del av NAL-treet. Representantskapets funksjon har vært avhengig av utsendingene fra lokalforeningene og de synspunkter de har brakt med seg derifra.

Arkitekter som skriver

Det er ikke mange år siden det var bortimot et skjellsord. Nå ønsker man flere av det slaget.
Ingvar Mikkelsen skriver. Det er bra. Redaktøren i Arkitektnytt redigerer. Så er det noe som heter folkeskikk og ikke går under noen form for redaktørplakat. Jan Carlsens nedsettende bemerkninger og formelle svar synes jeg eksisterer utenfor folkeskikken. Muligens innenfor plakaten. Enda verre er det med Per Ryghs gjennomgang av feil.

Byen og fjorden - intensjon og resultat

Selskabet for Oslo Byes Vel (OBV), som gjennomførte den nordiske idékonkurransen «Byen og fjorden – Oslo år 2000» i 1983, var (selvfølgelig) klar over eiendomsforholdene langs sjøsiden. Daglig leder (både den gang og nå) Jan Sigurd Østberg fremhever i AN 6/08, s. 25, at både Havnevesenet og NSB ble kontaktet, og at havnesjefen var med i juryen.

På plakaten

I gamle dager var det utdrag av diskusjonene i en rasekattforening i Drammen som moret de av oss med sans for hverdagskomedier (NB! Dette skjedde – for de som ikke fulgte godt med da – rett før foreningen ble oppløst.) Nå må det være på NALs representantskapsmøter at foreningsdiskusjoner med en viss underholdningsverdi foregår – trolig toppet det seg på siste møte under punktet om redaktørplakaten i Arkitektnytt.

Sleivete om Houens Fond - seremonien

Vi ser av forrige Arkitektnytt (5/08) at skribenten Ingvar Mikkelsen føler seg dårlig behandlet av redaksjonen fordi hans referat fra Houens Fond-seremonien i Arkitekturmuseet 3. april er sterkt forkortet, uten at han selv er rådspurt.

Støyende arkitektur

Det synes av våre tidsskrifter og enkelte aviser som om det er en tiltagende tendens blant en del «toneangivende» (og ofte dyktige) arkitekter at deres bygg skal fremstå som såkalte signalbygg.

Drømmen om et stavkirkemuseum

Det dreier seg om vår kollektive hukommelse; ved å etablere Norsk Stavkirkemuseum vil vi kunne gjøre verden oppmerksom på et av de mest genuine kulturminner her i landet, og selv bli i stand til å trekke trådene tilbake til middelalderens enestående byggekunst, nemlig den unike trearkitekturen som ble reist på 1100- og 1200-tallet. Altså før stenkirkenes inntog. Ingen annen nasjon kan skilte med en trearkitektur av denne type.

Dolker NAL arkitekt Stein Halvorsen i ryggen?

Norske arkitekters landsforbund er mer en festkomité enn en profesjonsorganisasjon, raser arkitekt MNAL Stein Halvorsen i Stein Halvorsen AS i Oslo i et oppslag i Akershus Amtstidende 11. mars.

Holmenkollen - en offentlig anskaffelse

NAL har en kodeks som går på at man ikke skal klage på en jurys avgjørelse. Denne er basert på at konkurranser avholdes på en riktig måte - avgjørelser skal være rettferdige og de må respekteres. Siktemålet er at juryens arbeid skal stå seg, uten mer diskusjon. Kodeksen fungerer - undertegnede har fulgt den i tredve år.

Svar til Wennerberg

I Arkitektnytt 09/07 skriver Gustaf Wennerberg under overskriften PORSGRUNN KULTURHUS OG «MUSEUM UND PARK KALKRIESE» om at en forutsetning for å vinne i norske arkitektkonkurranser, er at en har latt seg «inspirere» av høyt meritterte utenlandske kolleger.

Was it worth the risk?

On September 28, 2007 the Triennale Conference on the «Culture of Risk» was held at the Klingenberg Theater. What follows are a few points I would like to make about the issue of Risk and Triennale itself.

Havn i Fjordbyen

Liv Aimée Halvorsen referer Triennale-programmets fjordbydebatt i AN 09/07. Hun tar tak i Karl Otto Ellefsens påstand om ”10 feil ved Fjordbyen”. Hun skriver blant annet: ”En containerhavn er skjøvet til side, uten at spørsmålet om behovet for varelevering til byen er drøftet på en forsvarlig måte, verken i et transportøkonomisk eller bærekraftig lys. Havnespørsmålet er ikke tatt stilling til, selv om ca 80–90 prosent av byens varer i dag ankommer via Oslo Havn.”

Pilestredet Park - universelt utformet?

Statens Byggeskikksjury besluttet at når prisen i år skulle utdeles for 25.gang, skulle temaet være bolig – et tema som berører dagliglivet for oss alle.

Bygde-Norge blir europeisert. Hvorfor?

Sant å si, jeg begriper det egentlig ikke. Disse innflytterne forlater tettbygde og forbilledlig urbane strøk der hjemme. Og søker seg hit, helt frivillig, til for eksempel nesten folketomme Østerdalen. Der folketettheten er mellom 1 og 2 personer per kvadratkilometer.

Dårlig ære

Petter Bogens brev, publisert på www.arkitektnytt.no, er interessant lesning. Det er neppe det eneste eksemplet på noe som kan se ut som spisse albuer og taktisk velplassert furting når skuffede konkurransedeltagere eller søkere i prekvalifiseringsprosesser ikke er enige med juryer.

Pilestredet Park - universelt utformet?

Pilestredet Park har fått Statens byggeskikkpris for i år. Ett av kriteriene for tildelingen var universell utforming. Men en rekke mangler både ute og inne gjør at man spør seg om kriteriet er oppfylt.

By eller land - hvor er det best?

Den minst relevante delen av vår urbanismedebatt er uten tvil diskusjonen om hvor det er best å bo, i byen eller på landet. Selve spørsmålsstillingen benekter både det faktum at mennesker er forskjellige – og at vi har bruk for folk begge steder.

+ Flere artikler