Debatt
Havn i Fjordbyen
Elin Børrud
16. november 2007
Liv Aimée Halvorsen referer Triennale-programmets fjordbydebatt i AN 09/07. Hun tar tak i Karl Otto Ellefsens påstand om ”10 feil ved Fjordbyen”. Hun skriver blant annet: ”En containerhavn er skjøvet til side, uten at spørsmålet om behovet for varelevering til byen er drøftet på en forsvarlig måte, verken i et transportøkonomisk eller bærekraftig lys. Havnespørsmålet er ikke tatt stilling til, selv om ca 80–90 prosent av byens varer i dag ankommer via Oslo Havn.”
Jeg vet ikke om dette er et ordrett sitat eller om det er Halvorsens tolkning av Ellefsen. Uansett kan det oppfattes som om Oslos politikere har vedtatt planer som berører havnedriften som om denne virksomheten ikke eksisterte. Og at byplanleggingen ikke har behandlet temaet. Det stemmer ikke.
Den gang, på midten av 1990-tallet, da spørsmålet om en alternativ bruk av sjøsiden i Oslo ble satt på dagsorden, ble havna og havnedriftens rolle og betydning for Oslo og Oslofjordregionen behørig utredet, både som transport og i lys av miljøproblematikk. Utredningene tok for seg både en full havneutbygging etter de prognoser Oslo Havnevesen opererte med, og en løsning der det meste av containergodset ble håndtert regionalt. Havnas betydning for næringslivet ble spesielt undersøkt, likeledes hvor godset fraktes etter at det kommer med skip og før det kommer til kundene, samt hvilke miljømessige konsekvenser denne frakten har. Konsulenter på dette arbeidet var blant annet ECON, TØI og Agenda Analyse. Parallelt med disse utredningene som ble gjort i PBEs regi, laget Oslo Havnevesen sin strategiplan med et omfattende grunnlagsmateriale. Dette er siden oppdatert og innordnet det fjordbyvedtaket som ble fattet i januar 2000.
Utgangspunktet for dette utredningsarbeidet var havnevesenets planer om utbygging av store havneavsnitt for containere både øst og vest i byen. Da Oslos politikere valgte å tro at en annen bruk av sjøsidearealene var mulig, resulterte dette i at Oslos havnedrift ble mer effektiv og mindre arealkrevende. Det har også vist seg at de prognoser som havnevesenet opererte med, som argument for den nødvendige arealutvidelsen, var altfor optimistiske. Jeg har skrevet mer utførlig om dette utredningsarbeidet i en artikkel i TAB-publikasjonen ”Stemmer om Fjordbyen” som ble utgitt i fjor. Det er også mulig å laste ned hovedrapporten ”Fjordby eller Havneby?” fra PBEs hjemmesider eller lese de seks delrapportene som ble laget i 1997.
En så viktig utviklingsstrategi som Fjordbyen må følges opp og hele tiden underlegges et kritisk blikk, men det er ikke nødvendig å bli historieløs. ”Havneby Light” eller ”Fjordby m/havn” som nå synes å bli realisert i Oslo, bør kunne diskuteres opp mot de konklusjoner og de metoder som la grunnlaget for den politiske beslutningen å satse på ”Fjordbyen” som visjon for Oslo. Etter ti år er det mulig å etterprøve en del av de hypoteser som ble utredet og det er mulig å se hvordan prognosene stemmer med virkeligheten. Først da er det mulig å se om Ellefsens påstand blir en meningsfull korreksjon til den pågående planleggingen eller ikke, og om det slik sett er grunn til å referere den videre som en sannhet.
Den gang, på midten av 1990-tallet, da spørsmålet om en alternativ bruk av sjøsiden i Oslo ble satt på dagsorden, ble havna og havnedriftens rolle og betydning for Oslo og Oslofjordregionen behørig utredet, både som transport og i lys av miljøproblematikk. Utredningene tok for seg både en full havneutbygging etter de prognoser Oslo Havnevesen opererte med, og en løsning der det meste av containergodset ble håndtert regionalt. Havnas betydning for næringslivet ble spesielt undersøkt, likeledes hvor godset fraktes etter at det kommer med skip og før det kommer til kundene, samt hvilke miljømessige konsekvenser denne frakten har. Konsulenter på dette arbeidet var blant annet ECON, TØI og Agenda Analyse. Parallelt med disse utredningene som ble gjort i PBEs regi, laget Oslo Havnevesen sin strategiplan med et omfattende grunnlagsmateriale. Dette er siden oppdatert og innordnet det fjordbyvedtaket som ble fattet i januar 2000.
Utgangspunktet for dette utredningsarbeidet var havnevesenets planer om utbygging av store havneavsnitt for containere både øst og vest i byen. Da Oslos politikere valgte å tro at en annen bruk av sjøsidearealene var mulig, resulterte dette i at Oslos havnedrift ble mer effektiv og mindre arealkrevende. Det har også vist seg at de prognoser som havnevesenet opererte med, som argument for den nødvendige arealutvidelsen, var altfor optimistiske. Jeg har skrevet mer utførlig om dette utredningsarbeidet i en artikkel i TAB-publikasjonen ”Stemmer om Fjordbyen” som ble utgitt i fjor. Det er også mulig å laste ned hovedrapporten ”Fjordby eller Havneby?” fra PBEs hjemmesider eller lese de seks delrapportene som ble laget i 1997.
En så viktig utviklingsstrategi som Fjordbyen må følges opp og hele tiden underlegges et kritisk blikk, men det er ikke nødvendig å bli historieløs. ”Havneby Light” eller ”Fjordby m/havn” som nå synes å bli realisert i Oslo, bør kunne diskuteres opp mot de konklusjoner og de metoder som la grunnlaget for den politiske beslutningen å satse på ”Fjordbyen” som visjon for Oslo. Etter ti år er det mulig å etterprøve en del av de hypoteser som ble utredet og det er mulig å se hvordan prognosene stemmer med virkeligheten. Først da er det mulig å se om Ellefsens påstand blir en meningsfull korreksjon til den pågående planleggingen eller ikke, og om det slik sett er grunn til å referere den videre som en sannhet.