Pilestredet Park - universelt utformet?
Statens Byggeskikksjury besluttet at når prisen i år skulle utdeles for 25.gang, skulle temaet være bolig – et tema som berører dagliglivet for oss alle.
Gjennom denne utdelingen ønsket vi i utgangspunktet å finne ett prosjekt som kunne belyse temaet bredt og der fire viktige temaer i boligdebatten – hver for seg med store samfunnsmessige konsekvenser – skulle vektlegges.
1. Klima-og miljøutfordringene
2. Universell utforming
3. Boligkvalitet
4. Høye kostnader
Juryens befaringsrunde i år gikk til 14 prosjekter i Harstad, Trondheim og i Østlandsområdet. Det viste det seg at i de prosjektene som best forsøkte å svare på disse samfunnsmessige utfordringene var det offentlige eller ideelle organisasjoner inne i bildet i program, planlegging eller gjennomføring.
Årets byggeskikkpris ga oss derfor grunnlag for å bidra til en debatt om hvordan det offentlige - stat, fylkeskommune og kommuner - gjennom egne prosjekter og med organisatoriske virkemidler kan bidra tungt til å utvikle både ny kompetanse og gode boligprosjekter over hele landet.
Ingen av årets kandidater til Statens byggeskikkpris var forbilledlige på alle de aktuelle tema samtidig, men dersom oppmerksomheten og den store bredden hadde vært med allerede i programfasen – i ”bestillingen” – ser juryen for seg at dette kunne vært oppnådd.
For at prisutdelingen i år skulle kunne vise forbilledlige prosjekter og samtidig belyse boligtemaet bredt, besluttet vi derfor i tillegg til prisvinner å trekke frem 4 prosjekter som fikk hederlig omtale.
Av disse hadde det fine, lille prosjektet Bofelleskapet Bekkeblomvegen på Nesodden gjennomført universell utforming i hele sin bredde.
Fra juryens begrunnelse for å gi Statens Byggeskikkspris til det byøkologiske prosjektet Pilestredet park har jeg lyst til å gjengi disse linjene som ble fremført ved både kunngjøringen og prisoverrekkelsen:
”Gjennom programmeringen av området til det gamle Rikshospitalet ble miljøutfordringene for første for alvor gang satt på dagsorden i et større prosjekt i Norge. Gjennomføringen av den nye bydelen Pilestredet Park er derfor en milepæl både for fagmiljø og byggebransjen generelt. I programmet for arbeidet ble det i 1998 gitt fremtidsrettete kvalitetskrav på mange områder – langt ut over gjeldende forskrifter eller praksis. Erfaringene fra gjennomføringen gir derfor i dag grunnlag for å kunne se faglige og økonomiske konsekvenser av nye krav og forskrifter på mange og nye fagfelt... Nye og mange byøkologiske kvaliteter har hatt hovedfokus i dette prosjektet. Dagens nasjonale føringer mot universell utforming er dessverre ikke vektlagt i samme grad. Heller ikke tradisjonell livsløpstandard er ivaretatt i de nybygde boligene. Dersom universell utforming hadde hatt samme oppmerksomhet som i dag da programmet ble laget i 1999, ville dette utvilsomt vært lagt inn som krav og kunne blitt løst i hele sin bredde.
Juryen ser mange sterke og imponerende kvaliteter ved Pilestredet Park, og helhetsinntrykket er meget positivt. Juryen har imidlertid inntrykk av at boligløsningene til en viss grad er mer markedstilpasset enn brukertilpasset. Sterk ubalanse mellom tilbud og etterspørsel gir gjerne kortsiktig markedsmakt som står i motsetning til samfunnsmessig gode løsninger. I et hett boligmarket aksepterer den enkelte kjøper løsninger som ikke er fullgode, og som ikke tilfredsstiller opplevd og ønsket boligkvalitet over tid
I sum er imidlertid det byøkologiske prosjektet Pilestredet Park en meget verdig vinner av Statens byggeskikkspris i 2007.
Gjennom et ambisiøst, fremtidsrettet program for dette prosjektet har mange måttet strekke seg, tenke nytt og ikke minst samarbeide for at både de som bor i området – og vi som kommer på besøk – skal oppleve et bolig- og byområde av høy kvalitet. Pilestredet Park vil i lang tid fremover være et referanseprosjekt for alle som nå utfordres videre til å utforme morgendagens boligområder med de mange miljømål og samfunnsmessige utfordringer vi står overfor.”
Vi er mange som nå i forskjellige roller og sammenhenger skal bidra til at de store samfunnsutfordringene på boligsektoren gjennomgås bredt og søkes gitt prioritet i planer og prosjekter fremover. Jeg håper at synliggjøringen av gode forbilder til dette arbeidet gjennom utdelingen av Statens Byggeskikkspris kan bidra både å synliggjøre mål og skape debatt – derfor er jeg glad for at Kari Glomsaas og Tore Lange ga anledningen til å utdype bakgrunn for prisutdelingen i år.