Arkitektnytt

Vårt forslag på presidentkandidat ble fremmet av oss, og uten oppfordring fra Peter Butenschøn. Det er derfor ikke korrekt at han har lansert seg selv.

Vår hovedbegrunnelse for å foreslå ham er situasjonen som NAL nå befinner seg i, og ikke minst i forhold til det svake markedet for arkitekter som vi allerede er på vei inn i. Dette krever en sterk president som har solid organisasjonserfaring, og som er dyktig debattant, både skriftlig og muntlig.

I tillegg mener vi at det i denne krevende tiden er behov for en president som bor i hovedstadsområdet og som derved kan rykke ut på kort varsel, samt har den nødvendige tid og tilgjengelighet for å kunne skjøtte presidentvervet.

For dem som fortsatt har nedturen rundt 90-tallet friskt i minnet, med stor ledighet blant arkitekter (mer en 1/3 av arkitektene var uten arbeid i 1990), vil det være av større betydning nå enn på lenge å ha en slagkraftig president.

Vi føler at Løkkens omtale av Peter Butenschøn, som ”reaksjonær”, ”aggressivt utfordrende” ”splittende” og ”åpenbart kunnskapsløs” faller på sin egen urimelighet, og som vi velger å ikke kommentere.

Løkken undrer imidlertid hvordan organisasjonen velger sine presidenter, og han nevner at han har en beklemmende følelse at disse viktige posisjoner har vært fordelt mellom mennesker som kjenner hverandre.

Slik den nye valgordning vil fungere, er det opp til valgkomiteen å fremme forslag til de plasser i landsstyret som er på valg – 1/3 hvert år. Forslaget fremmes for representantskapet, som velger. Valgkomiteens innstilling gjøres imidlertid ikke kjent før sakspapirene går til representantskapet tre uker før møtet. Vi synes dette er uheldig, da medlemmene har liten oversikt over prosess og kandidater. Til orientering ble OW valgt til president med to motkandidater, med hvert sitt kandidatstyre og programerklæring. Valget skjedde gjennom uravstemning blant medlemmene. Kanskje det er på tide å gjenopplive denne mer demokratiske fremgangsmåten?

Gudmund Stokke og Ole Wiig
23. november 2008