Arkitektnytt

Det er en fordel om vi får en slik diskusjon fremfor personangrep, at man tar ballen og ikke mannen. Jeg tror for eksempel det var dette som skjedde da det nylig skulle velges president i Norges Røde Kors. Valgkomiteen hadde en innstilling, medlemmene diskuterte organisasjonens utfordringer, og valgte så i stedet motkandidaten Sven Mollekleiv.

Hva handler et Landsstyre- og presidentvalg i NAL egentlig om? Hvilke roller er det egentlig som skal besettes?

Hvilke oppgaver har NAL?
NAL er en fagorganisasjon mer enn en yrkesorganisasjon. NAL arbeider for å forbedre rammebetingelsene for arkitektur og for arkitektenes arbeid i samfunnet, lønns- og arbeidsgiver-/arbeidstakerspørsmål håndteres av andre. Det betyr at NAL er det viktigste bindeleddet mellom arkitektenes virke og samfunnet utenfor. NALs to viktigste oppgaver blir derfor å dokumentere og argumentere kraftfullt for betydningen av kvalitet i de bygde omgivelser, og å sette arkitektene i best mulig stand til å løse disse oppgavene og til å tilby dristige og nytenkte løsninger.

NAL er en serviceorganisasjon for sine medlemmer, men også en kamporganisasjon og en samtalepartner for myndigheter og andre organisasjoner, ikke minst i den store byggebransjen. NAL bør være synlig, og skape engasjement og debatt.

Hva slags organisasjon er NAL?
NAL er en kunnskapsorganisasjon. Det betyr at dens styrke er fagkompetanse og faglig engasjement, altså det som sitter mellom ørene på de som jobber der. NAL er helt avhengig av de ansattes vilje og lojalitet, og et tillitsfullt samspill mellom ansatte og tillitsvalgte. Det er en kjent erfaring fra kunnskapsorganisasjoner at et styre må spille med og ikke mot de ansatte. Fra medlemmene, formidlet gjennom Landsstyret, er organisasjonen gitt oppgaver og midler – til å utgi blader og informere innad og utad, bygge miljøkunnskap og -engasjement, holde kompetansegivende kurs, propagandere for og betjene arkitektkonkurranser, formidle kunnskap om arkitektur.

NAL er ikke en landssammenslutning av lokalforeninger, men en forening av enkeltmedlemmer. Lokalforeningene har en særdeles viktig rolle som faglig og sosialt samlingspunkt for medlemmer og som aktør i regionale og lokale fagsaker, men lokalforeningene bygger på frivillig foreningsinnsats. Det er viktig at NAL støtter og bistår lokalforeningenes arbeid, men NAL tar samtidig et ansvar for å bistå den enkelte arkitekt i sitt orofesjonelle virke. Dette er et ansvar som ikke kan delegeres bort, verken til oppdaterte websider eller administrative ordninger. NAL må fungere i forhold til en nasjonal og internasjonal dagsorden

Landsstyrets oppgaver
Landsstyret er et kollegium, med representanter for ulike yrkesretninger og regioner. Etter NALs nye lover skal det hvert år bare velges 1/3 av landsstyret, for å sikre kontinuitet i arbeidet. Dermed er det også slutt på å velge hele landsstyrer.

I Landsstyret har det alltid vært slik at presidenten, som i de fleste andre styrer, fungerer som koordinator av arbeidet, og som landsstyrets og organisasjonens talerør utad. Det er ikke landsstyrets oppgave å bedrive saksbehandling eller å detaljstyre administrasjonen, men å utvikle organisasjonens ideologi, trekke opp langsiktig strategi, fungere som kontaktflate i viktige faglige saker og samspille med myndigheter og organisasjoner. Presidenten har, gjennom 97 år, i kontinuerlig samspill med sitt styre, vært et velfungerende bindeledd mellom administrasjonen i Oslo og lokalforeninger og medlemmer, og har sammen med direktør og dennes avdelingsledere foretatt en kontinuerlig avveining mellom fagpolitikk og organisasjonssak. Det er ikke ulikt forholdet mellom rektor og direktør på en høyskole, eller president og generalsekretær i Røde Kors. Det er et samspill og en funksjonalitet som blir særlig viktig når administrasjonens ledelse ikke selv besitter tilstrekkelig arkitektfaglig kompetanse eller erfaring. For at en leder skal kunne spille de andre gode, må han eller hun selv kjenne spillets gang, regler og muligheter, og medarbeidernes ulike forutsetninger.

Når NALs valgkomité nå, for første gang i NALs historie, har ønsket å endre dette forholdet ved å nominere et landsstyre med større distanse til det daglige virket i Josefines gate, er dette et viktig grep som det ville ha vært interessant å få presentert en argumentasjon for. Det er en endring som inviterer til problematisering og debatt, og det er synd at det ikke har vært satt av tid eller rom til dette.

Det hører også med i dette bildet at Landsstyret sitter med et personlig juridisk ansvar for 30 ansatte, noe som vil gjøres gjeldende ved eventuelle arbeidsrettslige konflikter. Landsstyret stilles også til ansvar i Brønnøysund for et budsjett på nær 40 millioner. Det fordrer profesjonalitet fra Landsstyrets og presidentens side.

Hva skags kompetanse bør en president ha?
Dette er et spørsmål som bare kan besvares ved først å ta stilling til hvilken rolle en organisasjon som NAL bør ha, i forhold til medlemmer og samfunn, og så i forlengelse av det formulere noen ønsker om kvalifikasjoner, erfaring og virkemåte. Jeg tror erfaring med organisasjonsarbeid er viktig, både fra styre og administrasjon, fra ledelse og ansatt, offentlig og privat. Jeg tror erfaring i arbeid med politiske miljøer, myndigheter og medier er viktig. Jeg tror også det er viktig å kunne formulere, skriftlig og muntlig, fagets utfordringer og muligheter. Presidenten vil måtte stå i første rekke i både godt og dårlig vær, i arkitekturpolitiske spørsmål og når finanskrisen slår inn over byggebransjen.

Jeg har, når jeg nå har blitt spurt, ment at jeg kanskje har noe å bidra med, etter å ha virket i en del år i undervisning og formidling, i prosjektering og rådgivning, i utviklingen av IN’BY, jobb i departementet, oppbyggingen av Norsk Form, i ledelsen av Kunsthøgskolen i Oslo, som forfatter og kritiker, styreleder og styremedlem innenfor kultur og næring, og nå sist også som leder for landets største lokalforening med halvparten av NALs medlemmer. Jeg er selvfølgelig ikke den eneste som kan gjøre en god jobb for NAL, men jeg tror jeg har noe å tilby for de neste tre årene, fram mot 100-årsmarkeringen i 2011.

Jeg har lyst til å bruke mye tid og mye krefter på dette. Jeg tror det er en viktig tid for NAL, ikke bare i forhold til utfordringer i samfunnet og til profesjonen og faget, men fordi organisasjonen må bygges opp og gis faglige ressurser og selvtillit, bygget på et mer konstruktivt samspill mellom styre og administrasjon. Det har vært tydelig i NALs snart hundreårige historie at ingen har større legitimitet i en slik oppgave enn NALs president. Så jeg stiller meg altså til rådighet, om det skulle være ønske og behov for det.