Arkitektnytt

Argumentasjonen for Peter Butenschøns kandidatur er knyttet til erfaring, profesjonalitet og tilgjengelighet. Om Kjersti Neseth fremheves lydhørhet, evne til å mobilisere, og distriktsinnflytelse. Disse egenskapene diskuteres i forhold til om NAL er skakkjørt som organisasjon, hvordan man best profilerer arkitektur og arkitekter i offentligheten og skaffer seg innflytelse, samt hvorvidt krisa nå krever ekstraordinære tiltak.

Peter er en lett synlig person, som alltid har skapt lyd i luren og vind i seilene der han ferdes. Første gang Ole Wiig og Gudmund Stokke foreslo ham var det for å hindre Jannike Hovland og hennes landsstyre fra å bli gjenvalgt. Gjenvalg betød katastrofe! Nå er begrunnelsen en annen: En president fra Bergen vil ikke kunne holde en juristdirektør i øra, fortelle hva en mediesjef skal gjøre eller sitte klar på departementenes forværelser når de åpner om morgenen. Hvordan skal da et gudsord fra landet håndtere et fallende marked og økende arbeidsløshet for arkitektene?

Uten forkleinelse for Peter B. vil jeg tro at et nytt styre med mange sterke fjes vil og må gjøre selvstendige vurderinger av hvordan NALs styre og administrasjon skal arbeide sammen til det beste for medlemmene. Videre er jeg ikke bekymret for en flerfaglig administrasjon som i tillegg rommer en person med profesjonell mediebakgrunn. Tvert om. Vedkommende vil antakelig vite å oppsøke klare standpunkter fra vårt fag og tillitsvalgte og fremme dette på en effektiv måte i medieverdenen. Det vil være bra! Vi har alt for lett for å tro at vi kan det meste og fuske i fag vi knapt kjenner.

Kjersti Neseths erfaringer fra styrerom og offentlig administrasjon kjenner jeg ikke, men Valgkomiteens beskrivelse av hennes evne til å mobilisere og engasjere medlemmer og offentlighet rundt BAFs jubileum synes å være gull verdt. Når hun viser til Marit Breiviks lederstil som en inspirasjon er det et tegn på innsikt i oppgavens karakter. At hun kommer ”utenbys fra” kan være et stort pluss fordi valget vil sende positive signaler til alle medlemmer utenfor hovedstadsområdet. Kan hende vil det også bidra til å utvikle en positiv og naturlig arbeidsdeling mellom ledelse og administrasjon. Til sist håper jeg at hun ikke bare vil fortelle verden om arkitekturen og arkitektenes problemer og positive betydning, men at hun på samme måte kan fremme diskusjon og forståelse innad i NAL om hva verden rundt oss forventer og hvordan våre bidrag kan bli oppfattet positivt. Krisa som vi står overfor må på kort sikt møtes med tiltak som holder sysselsettingen i hele byggebransjen oppe. Samtidig må vi arkitekter spørre oss hvordan vi på sikt bør jobbe for å tjene et samfunn og en byggebransje som er i rask forandring.