Hei alle NALere!
Jeg tilhører den litt eldre garde arkitekter som kjenner meg igjen i det som kan ha med generasjonskløften å gjøre - i forbindelse med valg av president i NAL.
Vi "ærverdige eldre" liker ikke å bli pillet på nesen, vi har lengst erfaring, vi vet jo mest, og ikke minst: vi kjenner jo flest! Derfor skulle det ikke være tvil om at Peter B. kan gjøre en god jobb som president.
Imidlertid kan det også tenkes at vi "gamlinger" ikke strekker like godt til når det gjelder å samarbeide og få et helt lag til å trekke i samme retning. Evne til å lytte og å vise en smule ydmykhet i forhold til et landsdekkende fellesskap er ikke selvsagt. I den oppståtte striden får jeg en følelse av at det er disse egenskapene som får større betydning, kanskje på bekostning av lang erfaring eller byteoretisk innsikt.
En annen side av saken er at vi er mange som har fått sentralisering og Oslodominans i halsen.
Hjerneflukten fra landets øvrige regioner blir selvforsterkende og utmattende, fordi det ofte er disse "hjernene" som forsvarer sin nye jobb og ikke lenger ser sentraliseringen som et problem for landet som helhet. Vi som fortsatt holder stand utenfor er blitt forholdsvis færre og må derfor kjempe med ekstra styrke for at begrepet "Norske Arkitekter" skal ha mening.
For mange av oss som har hatt vår praksis utenfor Oslo er det derfor viktig å ivareta at valget på president i NAL blir et fritt, demokratisk valg blant arkitekter bosatt i Norge - og uten geografisk binding. Noe annet er jo et gufs fra en fortid der alt har vært basert på sentralisering. NAL har vel ikke vært noe unntak!
Min konklusjon er derfor enkel:
Peter Butenschøn er utvilsomt en dyktig faglig personlighet.Kjersti Nerseth er i den aktuelle sammenheng, som presidentkandidat, likevel den riktige – fordi hun, sammen med sitt styre, rommer alle de faglige og personlige kvaliteter som norske arkitekter kan ønske seg i den kommende perioden.
Jeg støtter valgkomiteen og ønsker lykke til med valget!
Helge Borgen,
Bergen, 24. nov. 2008