Debatt | arkitektnytt.no

Riving av Solbærtorget barnehage på Majorstuen

Jf. innslag i Østlandssendingen på NRK1 torsdag 23. april. Jeg ser med forskrekkelse at en arkitektkollega forsvarer riving av Torbjørn Egners veggmaleri i Solbærtorget barnehage på Majorstuen. Som jeg forsto Egners datter i reportasjen, er maleriet det eneste større maleriet Egner har laget, og følgelig unikt.

- Statsbygg må redusere materialkravene til Vestbanen

Styret i Oslo Arkitektforening (OAF) har de siste ukene fått mange frustrerte henvendelser vedrørende den utlyste åpne to-trinns plan- og designkonkurransen for nytt museumsanlegg på Vestbanen.

Opplevelse i Barcelona

BILBAO – arkitektenes Mekka – som alle besøker og som alle har en mening om: det utrolige, fascinerende, umulige, absurde, antifunksjonalistiske Guggenheimmuseet. En haug av metallplater. En forvridd verden av teknologiske ytterpunkter. En opplevelse så voldsom at man ikke riktig blir helt som før. Et museum så tiltrekkende at «hele verden» skal til Bilbao for med egne øyne å se på det som «alle» allerede har sett og gitt sine høyst subjektive reaksjoner på. Hva er det egentlig?

Oslo - helt eller fortsatt stykkevis og delt

Oslo har snart en tusenårig historie. Når byen brant ned i 1624 ble den flyttet av kong Christian IV nærmere Akershus festning, for å bli bedre beskyttet. I dag har den vokst også tilbake til den gamle bydelen hvor en kan si at Bjørvika er en del av den. Det er blitt mange nye bydeler etter hvert. Men vi har en stor utfordring i å binde disse bydelene sammen.

Besværlig bevaring

Krisetider er ikke noe nytt; de kommer i mange utgaver og med ulike utfordringer. Etter siste storkrig var det bolignød mange steder, og i UK ble noe av løsningen – ved hjelp av en lov om midlertidig boligforsyning fra 1944 – å gire om krigsindustrien til boligproduksjon. De såkalte «prefabs» så dagens lys, og omtrent 160.000 treroms frittliggende og teknisk sett meget avanserte hus på 55 m2 kom ut av våpenfabrikkene i de første par etterkrigsåra.

Arkitektkonkurranser og etikk

Jeg har fulgt med i den pågående debatten om arkitektkonkurranser og etikk i Arkitektnytt. Som rådmann i Hemne gjennom mange år, formann i plankomiteen for nytt rådhus i Hemne siden 1997 og medlem av juryen for arkitektkonkurransen for samme bygg, føler jeg behov for å komme med en kommentar til hva som skjedde hos oss, da saken fra Hemne er sentral i debatten.

Mikkelsens misnøye

Det er vanskelig å kjenne seg igjen i skildringen «Kunsten å prate om arkitektur», signert Ingvar Mikkelsen, selv en flittig arkitekturskribent gjennom flere tiår. Man undrer hva hans underliggende agenda kan være.

Arkitektur på billigsalg

Artikkelen i Arkitektnytt 02/09 gir en omfattende og interessant belysning av arkitekters prissetting av sine tjenester ved offentlig anbudsinnhenting. Den kan gjerne koples til vårt kontors egne erfaringer i den senere tid:

Carlsens seminar

Jan Carlsen lurer i Arkitektnytt 03/2009 s. 29 sterkt på min «agenda» for å ha skrevet en «tendensiøs» kritikk av hans seminar i Litteraturhuset 07.02.09, men han forsvarer ikke selve seminaret på ett eneste punkt. Han henviser til programmet, men dette dokumentet viser jo nå i etterpåklokskapens kranke blekhet bare hvorfor det måtte gå galt. Feilen ved seminaret var etter min mening at nettopp programmets lett pretensiøse og tendensiøse løfter forble uinnfridde, kanskje forutsigbart, men skuffende nok til å skrive som jeg gjorde.

Energibruk

Energibruk og klimagassutslipp omtales nå stadig vekk – også i fagpressen, og herværende redaktør gjør en visitt til dette tema på lederplass i omtalen av statsbudsjettet i et av de siste heftene i fjor. Hun refererer til Husbanken, som har fått som et mål at antall boliger med halvert energibehov skal utgjøre 50 prosent av all nybygging i 2010, og mener tydeligvis at dette er litt pinglete. Alle nybygde hus burde være i passivhusstandard, skriver hun.

Stammespråk

Arkitekthøgskolen i Oslo viste gjennom fem dager i februar frem siste kull av nyutdannede arkitekter. I en tid hvor arkitekter virkelig trenger å formidle hva de kan, var det nedslående å se hvor innadvendt kommunikasjonen var ved en sånn anledning.

Hva lærte Hemne-konkurransen oss?

MNAL Aage Sørli henger seg på Harald Røstviks skarpe kritikk av NAL og NALs konkurransesekretær i sitt innlegg i Arkitektnytt 01/09.

Kunsten å prate om arkitektur

Som et supplement til ANs antatt kjølig-journalistiske dekning av seminaret «Kunsten å skrive om arkitektur» i Litteraturhuset 7.2.09 ønsker undertegnede å gi ANs lesere en noe mer subjektiv oppsummering av evenementet:

Mer om arkitekt-konkurranser og etikk

Det er med stor interesse vi registrerer debatten om arkitektkonkurranser og etikk, uredelighet og forskjellig grad av folkeskikk i de senere numre av Arkitektnytt. Som den sentrale aktør i to rettsprosesser om legaliteten av juryavgjørelsen i arkitektkonkurransen om Hemne Rådhus er det ikke mulig å forholde seg i taushet til denne debatten.

Hvorfor lot dere det brenne ned?

I mangel av en bærekraftig vernelov som kan ivareta den historiske byen, brenner norske kulturminner ned for fote. Eller så kollapser de og blir til rekved fordi vernede og fredede bygg og anlegg ofte står helt uten tilstrekkelig og elementær beskyttelse mot hærverk og brann. Dette i påvente av at eierne og vernemyndighetene kan enes om premissene for istandsetting eller vern gjennom bruk. En lite smidig vernelov og en langt mindre smidig utøvelse av gjeldende lovverk må ta en stor del av skylden her.

Det er nok å ta tak i...

Ved utløpet at et spennende år for de fleste arkitektene i Norge, ser vi at «spenningen» har skiftet fra å bety mange og interessante prosjekter, til færre oppgaver og usikker ordretilgang.
Vårt kontor har selv mistet prosjekter til kollegaer som nå tilbyr store oppgaver til «no cure, no pay»-avtaler, og det er bare å konstatere at timeprisene - og med dét lønnen – settes under stort press.

Nasjonalmuseet som populærkultur

Jeg stusser over om det forterpede begrepet «byggeskikk» helt har godt av moten. Eller gjelder det bare i grissgrendte strøk, og hører sammen med saltak, gress, brun beis og småruter. Det etablerte norske særpreg? Det gjør nok det, for nå har vi et byråd og en kulturminister som tenker stort, sterkt, progressivt. De har oppfattet at byers sjøsider kan forvandles, det har satt Sydney og Bilbao på kartet. Oslo må også komme på kartet, vi må reklamere med vår moderne kultur. En Pompidou ligger under mosen.

Snipp, snapp, snute...

...og så var eventyret ute. Nå vil jeg bli trodd på at jeg i en relativt trygg tilværelse ikke føler noen glede over oppbremsingen i byggemarkedet, men jeg vil heller ikke underslå at en smule ettertenksomhet kan ha sine fordeler rundt om i verden. Så dermed kan jeg komme med et par dementier:

En tvilsom seier

I forrige Arkitektnytt utroper Harald Røstvik meg til vinner. Jeg er usikker på hvilken konkurranse jeg har vunnet, men det er antakelig en seier jeg neppe bør glede meg over.

Bjørvika vakler

Finansverden vakler. Faller. Noen bankbygg bygges fortsatt, men bare noen. Andre stopper opp. Én bank finner ut at hovedkontoret som skulle bygges, begeistre og styrke bankens merkevare, ikke bør videreføres allikevel. Ideologien som er bakgrunnen for finansverdenens tro på vekst og atter vekst, er også ideologien til arkitekturen og byutviklingen.

+ Flere artikler