Bjørvika vakler
Finansverden vakler. Faller. Noen bankbygg bygges fortsatt, men bare noen. Andre stopper opp. Én bank finner ut at hovedkontoret som skulle bygges, begeistre og styrke bankens merkevare, ikke bør videreføres allikevel. Ideologien som er bakgrunnen for finansverdenens tro på vekst og atter vekst, er også ideologien til arkitekturen og byutviklingen.
De er sammen om fallet. Del av utviklingen og en del av kollapsen. Igjen står bygg og tegninger som minner oss på at det må mer til, mye mer til, enn enkle løft for arkitekturens økonomiske potensial gjennom begeistring for å fremme byutvikling. Heldigvis er det mange dyktige arkitekter som er prekvalifisert til å delta i konkurransene i Bjørvika – om Deichmanske bibliotek og Munch-Stenersen-museet. Arkitekter som vet at en slik overfladisk byutvikling ikke holder mål. Allikevel, HAV Eiendom utlyste en konkurranse hvor hovedmålet var å komme frem til et forslag som kunne begeistre. Hva må så til for å få til noe mer? Noe fremtidsrettet – langsiktig – forbi HAV Eiendoms behov for å begeistre nok til å få solgt arealer til god pris? Hvorfor kunne vi ikke lære av Operaen, lære å tenke langsiktig, satse for fremtiden? Hvorfor ikke fremme et fokus på bærekraft gjennom det som bygges i Bjørvika? Hvorfor må Oslo kommune sammen med Oslo Havn gang etter gang slippe til eiendomsutviklere med kortsiktige agendaer, for å utvikle Bjørvika? OSU, HAV Eiendom og de andre som nå kommer etter. Hvor er pilotprosjektene for bærekraft? Ikke i Barcode! Ikke på tomtene til HAV Eiendom – ikke slik konkurransene er utlyst! Ikke på Sørenga – ikke slik prekvalifiseringen er utlyst! Kan finanskrisen hjelpe? Kan dagens manglende tro på kortsiktig økonomisk gevinst hjelpe byutviklingen i Oslo? Eller forblir langsiktig tankegang, med den samfunnsøkonomiske innsatsen det krever, helt fremmed i utviklingen av byggeprosjektene i Bjørvika etter Operaen? Hvis ikke finanskrise sammen med klimakrise får de som har ansvaret for byutviklingen i Oslo til å tenke annerledes, hva må til?