Arkitektnytt

«Man ønsker åpenbart å tro at arkitektenes konkurransetradisjoner er overordnet norsk og europeisk konkurranselovgivning. Utenfor arkitektstandens lukkede sandkasse møtes slik uforstand med oppgitt hoderysten. »

Harald N. Røstvik har stilt seg meget kritisk til det faktum at juryer i arkitektkonkurranser gjentatte ganger setter til side de programkrav som er stilt i konkurransedokumentene, og skrevet innsiktsfullt om dette.

Overraskende nok møtes synspunkter på juryavgjørelsenes legalitet med arrogant avvisning i NAL. Man ønsker åpenbart å tro at arkitektenes konkurransetradisjoner er overordnet norsk og europeisk konkurranselovgivning. Utenfor arkitektstandens lukkede sandkasse møtes slik uforstand med oppgitt hoderysten.

Prisen for å mene noe annet enn NAL
Røstvik påpeker at NAL ved Per Rygh forsøker å dempe kritikken mot tvilsomme og ulovlige juryavgjørelser og kneble debatten. Det har sine ubehagelige konsekvenser å opponere mot det gjeldende syn i NAL. Et langt intervju med meg av daværende redaktør i Arkitektnytt kom aldri på trykk. «Kranglefant» skal formannen i NALs konkurransekomité angivelig ha omtalt meg som. Fra fagjurymedlemmene opplevde jeg et angrep i form av et meget pedantisk og belærende leserbrev med nedlatende karakteristikker i de to lokalavisene som leses på mitt hjemsted. Harald N. Røstvik raljeres det med fra NALs side. Petter Bogen opplevde etikksak for å kritisere juryavgjørelsen i Holmenkoll-konkurransen. Per Rygh forfulgte meg med etikksak i forbindelse med rådhuskonkurransen i Hemne med bakgrunn i et meget snevert og svært tendensiøst utvalg av «sitater» fra lokalpressen, som overhodet ikke var dekkende for mitt syn. Dette skjedde rett etter at vi tok ut stevning mot kommunen. Selv kom jeg ikke til orde. Avvikende oppfatninger skal knebles og oppviglere skal straffes.

Respekt, respekt og atter respekt
Respekt har vært et mantra i rådhussaken i Hemne. Manglende respekt for juryen har Per Rygh beskyldt meg for, selv om juryen fattet en ulovlig avgjørelse.

Respekt for det norske rettsvesenet mangler derimot hos Per Rygh. «Dårlig juridisk håndverk» påstår Per Rygh når tingretten har en krystallklar dom som er i strid med hans egen oppfatning. Det er en tung juridisk kompetanse Per Rygh tiltar seg når han åpenbart er i stand til å overprøve domstolenes avgjørelse og tunge juridiske råd fra flere advokater. I forbindelse med rådhuskonkurransen ble det innhentet råd fra bl.a. Advokatfirmaet Haavind Vislie as ved Ester Lindalen (spesialist i avtale- og kontraktsrett, medforfatter av læreboken Offentlige anskaffelser, kommentarutgave bind I og II), som sterkt advarte Hemne kommune mot å avvike fra konkurranseprogrammet. Advokat Dordi Gjønnes, tidligere juridisk rådgiver i Statsbygg, har gitt samme oppfatning til kjenne.

Anken til lagmannsretten
Tingrettens dom ble anket, ikke på grunn av «dårlig juridisk håndverk», som Per Rygh hevder, men på bakgrunn av en meget forbeholden anbefaling fra kommunens advokat. Det var et knapt flertall i kommunestyret som vedtok å anke saken, etter et entydig råd fra Per Rygh. I åpen rett fikk Hemne kommune en klar beskjed fra lagmannen om at man må ha nye og vektige argumenter for å anke en sak med så klar og entydig dom i tingretten.

I forhold til Per Rygh’s påstand og klare rådgivning er det et stort tankekors at det var den ankende part som bemerkelsesverdig sterkt ønsket forlik allerede etter første dag i retten – da man begynte å forstå hvordan utfallet av rettsaken kunne komme til å bli bli.

Erstatninger
Vi ønsket en klar dom, men gikk motvillig med på et godt forlik med et betydelig erstatningsbeløp. For Hemne kommune ville en entydig dom vært fordelaktig, slik at man kunne krevet regress for både erstatningsbeløpet og de øvrige millionutgifter hos NAL og juryens fagmedlemmer for dårlig rådgivning. Men for Hemne kommunes daværende ordfører var forlik bedre enn enda et forsmedelig tap i retten.

Per Rygh bør merke seg at det angivelig dårlige juridiske håndverk nok ble utøvet på hans side i saken. Per Rygh bør ikke tillate seg å tro at et rettsforlik opphever gjeldende juss. Derfor bør han lese tingrettens dom i rådhussaken med stor respekt istedenfor med arrogant avvisning.

Veien videre
Før enda større skade skjer, med fare for skandaliserende rettsaker om erstatninger for dårlig rådgivning, må konkurransekomiteen i NAL legge både arrogansen og prestisjen til side og tilnærme seg de juridiske forutsetninger for konkurranser på en langt mer ydmyk måte.
Arkitektenes organisasjoner må gå inn i problemstillingen på en seriøs måte og stille seg åpen for at gjeldende konkurranselovgivning i Norge etter 1999 har gyldighet også for sammenhengen mellom programkrav og løsninger i arkitektkonkurranser. Det er nødvendig å utvikle en bevisst og kompetent rådgivning i utforming av programmene for plan- og design- konkurranser. Det må utvikles en sterk bevissthet om formuleringene som regulerer arkitektenes frihet og en klarhet om hvilke premisser som faktisk gjelder både for konkurransearbeidet og bedømmelsen etterpå.
De holdninger hos NAL som hittil har kommet til uttrykk, viser et stort forbedringspotensiale.