Arkitektnytt

Vi har mottatt anbudsprotokoll fra Mandal kommune, som viser innkomne priser for prosjektering av Blomdalen skole. Som grunnlag for anbudene lå en grundig og fyldig spesifikasjon som igjen skulle tilsi reelt sammenlignbare priser. Arkitekttjenesten skal omfatte full prosjektering av utvidelse og ombygging av en 5 paralleller ungdomsskole. Inkludert er søkeransvar, men ikke prosjekteringsledelse. Anbudene viser forholdet 1:4,8 mellom laveste og høyeste anbud.

Lavanbyder er i følge prosjektleder i Mandal kommune innstilt til å utføre arbeidet med noenlunde den samme begrunnelsen for valget som sin kollega i Fredrikstad kommune har.

Det høyeste anbudet var imidlertid urealistisk høyt, hvilket bør tas med i betraktning ved vurdering av det laveste anbudet. Dette ser Per Rygh bort fra da han spør seg hvordan «et arkitektkontor er i stand til å tegne en skole for under en tredjedel av hva en kollega beregner seg».

Vi har selv deltatt i flere slike konkurranser og har de samme erfaringene med store prisforskjeller. Og vi opplever sjelden at laveste anbud blir forkastet, hvilket hjemles i Forskriften for offentlige anskaffelser.

Prisdumping eller ikke; dette er noe arkitektene selv må ta innover seg og finne årsaken til. Det er imidlertid ikke i tvil om at prisene nå presses til et uforsvarlig lavt nivå og at INGEN parter er tjent med dette, spesielt ikke arkitektbransjen selv! Erfaringstallene fra Arkitektbedriftene vil i hvert fall måtte korrigeres med hurtig takt. Kontraheringsveileder fra 2001 viser erfaringstall for skoleprosjektering som innebærer at arkitektens arbeid normalt vil honoreres med 5–6 % av entreprisekostnader. Den reviderte utgaven fra sommeren 2006 gir ca 4 % og de siste prisene som det vises til i Fredrikstad og Mandal gir 1,5–2,5 %. Eksempel på skoler fra Fredrikstad inkluderer til og med utarbeidelse av bebyggelsesplan!

De fleste kontorer og arkitekter med tilstrekkelig erfaring innen den etterspurte oppgaven er i stand til å sette «riktig pris» på sine arbeider. Problemet kan allikevel være at det ikke alltid er pris som avgjør om en får oppdraget. De fleste offentlige innkjøp baserer seg på det såkalte «beste anbud-prinsippet». Lederen for utbyggingsavdelingen i Teknisk drift i Fredrikstad kommune har gode argumenter for å velge pris som kriterium for utvelgelse av prosjekterende. Dette fordi en uansett legger til grunn at anbyder er «kvalifisert» for å utføre jobben og at en mer eller mindre skjønnsmessig veiing i henhold til oppsatte kriterier blir vilkårlig og ikke minst umulig for anbyder å etterprøve.

Vårt kontor gir gjerne tilbud på våre tjenester til offentlige oppdragsgivere, fordi dette omfatter oftest interessante og utfordrende prosjekter i samarbeid med trygge og profesjonelle aktører. Men intensjonen i Forskriften for offentlige anskaffelser følges ikke alltid. Dette er spesielt aktuelt der «beste anbud-prinsippet» benyttes. Etter anmodning fikk vi et visst innsyn i prissetting av arkitekttjenester ved to skoler i Kristiansand, men ble møtt med: «Når det gjelder tilbudspriser ønsker vi ikke å offentliggjøre disse da også kvalitet ligger til grunn for utvelgelsen». Tilsvarende opplever vi at en ikke lenger tillater anbyder å delta på anbudsåpning. Dette omfatter også anbudsåpning av entreprenørers anbud. «Beste anbud» gjelder ofte også for entreprenørers anbud. En kan prøve å velge en ikke-lavbyder og se hvilke reaksjoner en får fra den delen av bransjen!

Konsekvensen av «beste anbud» har derfor ofte blitt hemmeligholdelse og ikke større åpenhet, slik intensjonen i forskriften faktisk er. Derfor bør arkitektene engasjere seg i det offentliges praksis i forbindelse med anbud for arkitekttjenester. Etter vår mening bør en slik praksis styres etter de to kriteriene kvalifikasjon og pris. Kvalifikasjonene bør omfatte det som etterspørres og om dette er tilfredsstilt, (tilstrekkelig kompetanse, god nok økonomi og kapasitet, skatteforhold, hms, ks etc. etc.), ikke etter en mer eller mindre subjektiv veiing. Veiingen innebærer oftest at innbyder velger anbyder som har mer enn tilstrekkelig kvalifikasjon. Denne praksisen vil i neste omgang virke konkurransevridende og favorisere de store og tunge aktørene i markedet.
Vi har også erfaring ved anmodning om deltakelse i anbudskonkurranse. Vår påstand er at innbyder ofte velger de store tunge kontorene, ikke de som har om tilstrekkelig kvalifikasjon i henhold til kravet stilt i innbydelsen. Etter en del press ble vi, i forbindelse med anmodning om å få gi anbud på utvidelse og ombygging av Rosendal ungdomsskole i Kvinnherad kommune, presentert følgende svar:

«Ved fristen for innlevering….Samtlege av desse 21 firma var velkvalifisert for jobben. I utlysingsteksten….forbehold om å velje vekk nokre firma. Vi vil understreke at ei bortvelgjing av Dykkar firma, ikkje er ei forkasting p.g.a. mangelfull kompetanse, men ei nødvendig avgrensing fra vår side».

Vi kan skjønne innbyders ønske om å få velge på øverste hylle, men vil ikke akseptere argumentet alene om at vi er mindre enn andre og at vi av den grunn ikke er kvalifisert.

Her må være mye å ta fatt i for Arkitektbedriftene?