Snipp, snapp, snute...
...og så var eventyret ute. Nå vil jeg bli trodd på at jeg i en relativt trygg tilværelse ikke føler noen glede over oppbremsingen i byggemarkedet, men jeg vil heller ikke underslå at en smule ettertenksomhet kan ha sine fordeler rundt om i verden. Så dermed kan jeg komme med et par dementier:
For den som har lest og kanskje husker min artikkel i Arkitektnytt 02/07 om Gasproms skyhøye tårn i St. Petersburg, symboliserende en dreiende gassflamme, er det prosjektet skrinlagt. Ikke var det den rasende opinion som tok knekken på det, det understreker autoritetene, men simpelthen at Gasprom gikk tom for Cash. Så byen vil vel ikke få noen «skyline», men fremdeles beholde sin silhuett av de gamle kirker. Til så lenge.
Normann Fosters prosjekt i Moskva, Russia Tower, som skulle bli verdens største bygning, og ble omtalt i Arkitektnytt 03/08, er også lagt på is. Prosjektet var opprinnelig tenkt for London. Nå skulle det ligge som et enormt sirkustelt på en øy i Volga, omgikk av boliger og kontorer. Regjeringen skal ha vondt for å innrømme at dette enorme business-senter, som skulle symbolisere Russlands økonomiske makt, nå ikke blir realisert. Men de svake krefter som søker å bevare Moskva som ikonenes by, gleder seg.
Dubai feiret en innvielse av det siste luksushotell med et fyrverkeri hvis make en aldri har sett. Raketter skjøt opp fra hele den kunstige, treformede øy som er bygget opp. Det ufattelig banale hotell, bygget som en portal inn til øya, strålte opp i all sin gru. Omtrent 25 millioner dollar gikk opp i røyk, champagne og hummer. Alt behørig vist på nettet. Men morgenlyset avdekket de dystre realiteter, investorene trekker seg ut. Den neste kunstige øy er utsatt. Det hvor folk har betalt sitt første innskudd, kommer ikke det neste. Bygg blir tående som tomme skall, halvt ferdige.
– Ingen vil miste ansikt, alle prøver å holde fasaden, sier en britisk arkitekt. Men når Dubai-børsen har falt 79 prosent, merkes det. Så om ikke prosjektene støtter seg på finansiering av staten, dvs. konge eller Emir, stopper de opp.
Så kan en da tenke litt over hvorledes det går med arbeidskraften fra India, Pakistan og Filippinene. Ille var det før med heteslag og fall (Arkitektnytt 10/07). På tross av elendig betaling og slette kontrakter hadde de tross alt arbeid. Det er lite som tyder på fri hjemreise, mange tjente ikke nok til å komme seg hjem før.
For dem har det aldri vært noe eventyr, og det er heller ikke ute.