Debatt

En tvilsom seier

Per Rygh 19. januar 2009

I forrige Arkitektnytt utroper Harald Røstvik meg til vinner. Jeg er usikker på hvilken konkurranse jeg har vunnet, men det er antakelig en seier jeg neppe bør glede meg over.

Til tross for den hyggelige overskriften, levner Røstvik meg liten ære. I kraftfulle ordelag gir han meg følgende karakteristikker:
Jeg hater debatter og gjør mitt ytterste for å drepe dem
Jeg er mest opptatt av å forsvare meg selv.
Jeg mener kompetanse er uviktig
Jeg ekskluderer ham fordi han ikke er med på å betale min lønn
Jeg stempler ham som dårlig taper fordi vi har et avvikende syn
Jeg kjenner meg dårlig igjen i disse utsagnene, og mine kolleger på huset rister uforstående på hodet. Dette er da vitterlig det reneste tøv! Jeg har faktisk aldri verken betraktet eller betegnet deg som en dårlig taper. Men la det ligge, det er lite fruktbart å krangle videre om det.

Røstviks viktigste anliggende synes imidlertid  å være at NALs konkurransekomité ikke vil oppnevne ham som forbundets representant i arkitektkonkurransejuryer, med den begrunnelse at han ikke lenger er medlem av NAL. Selv tar han dette som et tegn på at vi underkjenner hans fremragende faglige kompetanse innenfor miljø/bærekraft. 

Røstvik tar feil. Konkurransekomiteen har stor respekt for hans kompetanse. 
Han er imidlertid ikke lenger alene om slik kompetanse. Heldigvis. Derfor finner komiteen det naturlig å velge våre jurymedlemmer blant dem som faktisk representerer oss, altså de som lojalt har valgt å slutte opp om NALs kollektive, fagideelle arbeid gjennom å betale sin medlemskontingent. Jeg tror de fleste vil ha forståelse for at dette er et naturlig prinsipp å følge. 

Harald, jeg ønsker ikke å se meg selv som en vinner i denne saken. Skulle du derimot finne grunnlag for å reetablere ditt medlemskap, vil jeg se det som en liten seier. Dine avsluttende setninger gir et visst håp om at toget ikke helt er gått?

Vi har faktisk skjerpet oss betydelig innenfor «ditt» primære interessefelt. Det arbeid som NABU / Ecobox har nedlagt de senere årene, mener jeg vi har all mulig grunn til å være stolte over. Vårt faglige felleskap vil ha stor glede og nytte av å kunne ha deg med på laget, ikke minst for å bidra ytterligere på miljøsektoren