Det er nok å ta tak i...
Ved utløpet at et spennende år for de fleste arkitektene i Norge, ser vi at «spenningen» har skiftet fra å bety mange og interessante prosjekter, til færre oppgaver og usikker ordretilgang. Vårt kontor har selv mistet prosjekter til kollegaer som nå tilbyr store oppgaver til «no cure, no pay»-avtaler, og det er bare å konstatere at timeprisene - og med dét lønnen – settes under stort press.
Å konkurrere har alltid vært en viktig del av arkitektenes virksomhet, men når arkitekter tilbyr å tegne på kreditt, tas utfordringene på en helt feil måte. Vi risikerer å undergrave i stedet for å understreke hvor viktig arkitekturen er, og hvilke roller arkitekten skal ha.
Vi mener at vårt kontors samlede kompetanse ikke er mindre verdt for våre oppdragsgivere nå enn før, snarere tvert imot. Økt konkurranse i markedet og dermed behov for flere unike prosjekter, gjør at kravet til selve prosjektutviklingen og kvalitetssikring også øker.
Vår erfaring tilsier at å planlegge mer miljøvennlig, eller enda rimeligere og med kostnadseffektive løsninger, snarere øker prosjekteringsbehovet og kravet til kompetanse. Gitt den beskjedne kostnad arkitekten representerer av en prosjektkostnad, skal derfor ikke arkitektens kompetanse prissettes lavere, men fokus må flyttes over til kvalitet og en utvidelse av arkitektens rolle og nedslagsfelt.
Dersom byggherrene nå (private som offentlige) opplever at kompetansen falbys, undergraver arkitekten seg selv som en deltaker med viktig kompetanse, og det blir ditto vanskeligere å reise seg sammen med en mer stabil markedssituasjon.
«Vi er nok mange som i prosjekteringsmøter har opplevd å både ha best oversikt over prosjektet, forholdet til myndigheter og offentlige krav, samt over detaljer på byggeplass. Allikevel går oftest prosjekt- og prosjekteringslederrollen til ingeniøren eller entreprenøren.»
Hva skal vi ta tak i…
Her kan NAL og Arkitektbedriftene spille en viktig rolle. Norske arkitekter blir i mindre og mindre grad benyttet innen prosjekteringsledelse, og prosjekt- og utviklingsledelse. Den svake «assimileringen» av arkitekter i samfunnet medfører at standen står særlig utsatt for konjunktursvingninger og risikerer å miste enda flere nedslagsfelt.
Vi er nok mange som i prosjekteringsmøter har opplevd å både ha best oversikt over prosjektet, forholdet til myndigheter og offentlige krav, samt over detaljer på byggeplass. Allikevel går oftest prosjekt- og prosjekteringslederrollen til ingeniøren eller entreprenøren. Denne marginaliseringen av eget faglig nedslagsfelt har pågått over lang tid og har delvis kunnet fungere uten for store konsekvenser for arkitektene.
Derimot har feil og slurv i prosjekteringen, manglende kvalitetssikring og ikke minst feil på byggeplassene, økt kolossalt. Rollen som prosjekt- og prosjekteringsleder bør derfor etter mitt syn gjenerobres, slik at de som besitter den overordnete kompetansen, faktisk blir benyttet, og kan bidra til en positiv kvalitetshevning, både i prosess og bygg.
Hvordan kan vi ta tak…
NAL og Arkitektbedriftene kan starte med å programmere bedre og flere kurs for å heve den generelle kompetansen blant arkitektene. I en virkelighet der nyutdannede arkitekter arbeider mer konseptuelt og har mindre praktisk prosjekteringserfaring, blir behovet for skolering i ettertid enda større.
Unge og ferske kontor mangler dessverre ofte midlene til å sende medarbeidere på kurs. I tillegg er hverdagene ofte så travle at mange ikke overskuer å følge opp egne utviklingsprogram. Både med hensynet til den spesielle tiden vi er inne i, men også på generelt grunnlag, bør derfor kursene bli enda flere og kan spisses bedre inn enn det som tilbys i dag. Tross mange bra kurs arrangert av både Akademiet og Ecobox, kunne flere kurs i tillegg inkludert ledelse og prosjekteringsledelse, og vært rimeligere. Et dagskurs til en kostnad på 3–4000 kroner vil fort koste det dobbelte når lønnskostnad og tap av inntekt regnes med. Dette blir dyrt for de fleste unge arkitektkontor hvis avhengighet til likviditet er alfa og omega.
Arkitektstanden må ta inn over seg at kravene og behovene til kompetanse og utvikling har økt, samtidig som fokuset blant studentene har beveget seg mot en mer konseptuell og teoretisk retning. Det er derimot viktig at skolene opprettholder denne retningen, men da bør samtidig skoleringen på den andre siden av masteroppgaven tas bedre vare på og systematiseres.
Vi spør derfor om hvilke handlingsplaner og visjoner NAL og Arkitektbedriftene vil tilby sine medlemmer, hvis praktiske virkelighet består av manglede påvirkning, marginalisering av roller og økt behov for kompetanseutvikling. Tidene er urolige og vi har nå som arkitekter en mulighet til å ta rollen som den langsiktig planleggende og grundige garantist for at kvalitet på prosess og bygg sikres gjennom økt kompetanse og gjenvunne roller.
Det bør etter vårt syn andre virkemidler og strategier til enn å bare glede seg over at arkitektur som sådan er «i vinden», og håpe på flere offentlig subsidierte byggeoppgaver...