Debatt | arkitektnytt.no

Arkitektkonkurranser og kulturbygg/signalbygg - tid for nytenkning?

Historien om arkitektkonkurranser er innholdsrik, med lykkelige hendelser, drama og skandaler.

Oslotriennalen er nå en etablert plattform for norsk arkitektur

Den første arkitekturtriennalen i Oslo ble arrangert høsten år 2000. Den fjerde ble gjennomført i høst. Å bygge kulturelle institusjoner tar tid. Spesielt om målet er å etablere varige foreteelser som vekker internasjonal interesse, innenfor en disiplin og profesjon der motsetninger mellom organisasjoner, regionale motsetninger, generasjonsmotsetninger og feidelignende personlige motsetninger ofte fullstendig skygger for felles interesse i å framheve ulike kvaliteter i norsk arkitektur både nasjonalt og internasjonalt. Norsk arkitektur trenger Oslotriennalen, og nå er denne etter ti år etablert.

Riksrevisjonen og AHO

Nyhetsoppslaget onsdag 20.10 på Arkiteknytt.no om Riksrevisjonens kritikk av AHO smaker av nettjournalistisk hastverk og trenger en presisering:

Så mye for så lite - om reguleringsplanlegging

Vi har deltatt på Næringsforeningen i Trondheim sitt kurs i reguleringsplaner etter ny Plan- og bygningslov for sine medlemmer, som et ledd i byutviklingdebatten og -prosessene i Trondheim.

Caspar David Friedrich og Ny norsk landskapsarkitektur

Refleksjoner omking et omslagsbilde.

Fra "kritikeren Braathen"

I forrige Arkitektnytt inviterer seniorkurator Ulf Grønvold ved Nasjonalmuseet meg til en meningsutveksling på bakgrunn av tre kritikker i Arkitektur N og Dagens Næringsliv. Det vil jeg gjerne få takke ja til, og en kommentar vil trykkes i førstkommende Arkitektnytt. Men først: Ettersom Grønvold har brakt diskusjonen til et annet medium enn der mine kritikker opprinnelig ble publisert, gjør jeg her de tre tekstene tilgjengelig for nedlasting på arkitektnytt.no (med Arkitektur N og DNs tillatelse). Slik kan eventuelle interesserte gjøre seg opp sin egen mening om disse kritikkene: Både om hva de egentlig handlet om, og om de manglet nyanser og konstruktiv kritikk.

Les Martin Braathens tre kritikker her

Kritikeren Braathen

I noen år har Martin Braathen skrevet kritiske artikler om ting jeg har hatt ansvaret for – og det er selvsagt helt greit. Men man kan bli noe trett av en så konsekvent kritiker. Skal man svare? Til nå har jeg latt være. Men så kommer en til at det kanskje er riktig å påpeke noen urimeligheter. Derfor denne oppsamlingsartikkel – om tre anmeldelser med de manende overskriftene «Arkitekturnasjon uten ambisjoner», «Hjemme alene-fest» og «Uten motstand».

Arkitektens rolle - studenterfaringer fra Uganda

«... the initiatives coming from Kampala Central Division were implemented as if all the necessary formal ways of securing e’s rights and giving information were present. After talking to different city council officials, this impression was strengthened; the way both decision making processes and implementation of physical projects was made sounded like a very healthy one when ignoring the context it had to work in. With other words: the frames might have functioned perfectly well in a formalized society. Facing the reality of for instance Kivulu, with all its informality, they collapsed.»

MEN MADE! AS USUAL

Jeg registrerer at programkomiteen for Arkitekturdagen har tolket MAN bokstavelig som mann, ved å engasjere kun mannlige foredragsholdere. President Kjersti Nerseths 10 min. unntatt. Det kan se ut som en tilfeldighet. Men samtidig ser vi at arkitektskolen i Trondheim feirer sitt 100-årsjubileum med to konferansedager, der henholdsvis to av elleve (i nettutgaven økt til tre), og én av ni er kvinnelige forelesere. Den sistnevnte sågar med temaet estetikk. Så søtt. Man kjenner seg hensatt til de glade femtiåra, før nyfeminister begynte å stille spørsmål ved tingenes naturlighet.

Lovlig, men ikke fornuftig

Endelig har Statsbygg svart på NALs kritikk vedrørende konkurransemodellen for Arkeologisk museum.

Utvidelse av Union Hotel Øye - Arkitektonisk og antikvarisk redegjørelse

Debatten i inn- og utland om hvordan man bygger ”nytt til gammelt” har i de siste årene forandret seg vesentlig. Siden FNs Veneziacharter fra 1964 har det vært veiledende for en generasjon arkitekter og antikvarer at alle tilføyelser til verneverdige bygninger skal bære preg av vår tid.

Eksport av hva?

Redaktøren synes det er synd – i lederen 07/10 (Trengs vi internasjonalt?) - at ikke arkitekter blir brukt av bistandsorganisasjonene. Vil en gå videre med dette på litt mer enn synsestadiet, bør stille noen kritiske spørsmål om hvorfor det er slik. Det kan nemlig ha sine gode grunner.

Svar til Kjetil Trædal Thorsen

Kjetil Trædal Thorsen hevder i intervju med Arkitektnytt om årets nordiske biennaleutstilling, at Avdeling arkitektur Nasjonalmuseet skulle ha satt ned foten tidligere i prosessen.

Lengter ut av byen - hvorfor?

Lokalavisa mi, Hamar Arbeiderblad (HA), melder 23. juli at «37 prosent av Oslos befolkning ønsker ikke å bo i hovedstaden». Disse drømmerne, som jeg velger å kalle dem, «vil egentlig bo i et tettbygd strøk, på et småbruk eller i et øde område».

Arkitekturkritikkens akilleshæl

Uforsonlige debatter om modernisme versus tradisjonsforankring i arkitekturen synes å være en årviss foreteelse i mediene.

Grotten til Kjetil Thorsen

Oslo har en flott tradisjon for å gi kunstnerne en plass nær samfunnets midte. Hvilken annen by har kunstneratelier i Rådhustårnet? Og hvilket annet land har en æresbolig, ikke for generaler eller statsministre, men for kunstnere i kongens park – i Slottsparken?

Vedrørende temaet «Unge arkitekter» og «Tendenser i utdanningen» i Arkitektnytt 06/2010

Mastergradsutdanningene i møbeldesign ved kunsthøyskolene i Bergen og Oslo var ikke omtalt blant designutdanninger under temaet over. For å gi et komplett bilde av tendenser i utdanningene av interiørarkitekter og især møbeldesignere, gir vi følgende faktainformasjon:

Universell utforming - lov og liv

I Arkitektnytt nr. 1 i år, hadde Einar Lund en tankevekkende kommentar om universell utforming. Kravene er gammelkjente i form av retningslinjer og forskrifter. Men i praksis skjer det likevel lite.

Luftmengder i TEK 2010

Paragrafen om luftkvalitet i TEK 2010 stiller krav til minimum ventilasjonsluftmengder for soverom i boliger (§13-2-2). For å beregne byggets energieffektivitet bruker man andre lavere luftmengder (NS 3031 tabell A.6).

"Arkitekturhus" i Oslo

Debatten om et nytt ”arkitekturhus” er godt i gang. Grete Jarmund spør på arkitektnytt.no 9.6., på vegne av Arkitekturmuseets venner, etter en grundig utredning av hva et slikt hus skal være. Som Kurt Singstad i landsstyret svarer 18.6. er noen vurderinger allerede utført, og det tidligere arbeidsutvalget nedsatt av landsstyret blir nå videreført i en prosjektgruppe, nedsatt av henholdsvis NALs landsstyre og OAF-styret.

+ Flere artikler