Arkitektnytt

Nå, etter Arne Nordheims bortgang, er Grotten ledig. Det er omtrent en generasjon siden sist, og det er en anledning til å evaluere norsk kulturliv. Hvilken kunstner fremstår som den mest betydningsfulle vi har i denne generasjonen?

 

Da er det trist, nærmest patetisk, når sentrale representanter for kulturlivet hevder at det er så mange (like-) gode kunstnere at vi heller synes at alle skal få litt hver av Grotten. «La oss gjøre den om til kontorer».

 

Det står dårlig til med et kulturliv som unnviker å ta det oppgjøret med seg selv som det er å velge neste generasjons beboer i Grotten. Og det hjelper lite at kontorene skal brukes av all verdens gode formål, som kunstnerorganisasjoner eller fredsmeglere.

 

Kunstnere er ikke alminnelige, og de er ikke like gode alle sammen. Det må ikke skje at Grotten blir gjort om til kontorlokaler fordi ingen tør peke ut en kunstner som man ser som mer fortjent enn alle andre. På den måten sier kunsten om seg selv at den er ordinær, alminnelig – og at den derfor bare fortjener et kontor – på deling.

 

Norsk arkitektur lever ikke lenger en husmannstilværelse. Norsk arkitektur er blitt moden, og man kunne nesten si «samfunnet og kulturlivet med den». Det er ikke lenge siden norsk kulturliv ga kulturprisen til en traverhest (traverhesten Rex Rodney fikk midt på 80-tallet Rogaland fylkes kulturpris) mens arkitekturen ennå ikke ble regnet som del av kulturlivet.

 

I løpet av de siste to tiårene har norske arkitekter vokst med oppgaven. Vi har inntatt scenen både nasjonalt og internasjonalt. Norske arkitekter er til stede. Sverre Fehn fikk Pritzkerprisen. Jan Olav Jensen og Snøhetta har begge fått Aga Kahnprisen, og det unge Tyin Tegnestue fikk i år kåret bibliotekprosjektet sitt i Min Buri, Bankok, til Project of the Year på Architecture Daily.

 

Arkitektur er en helt sentral kunstart; i klassisk forstand, som kunst i betydningen å kunne, fra før barokken delte kunsten opp i ’fine kunster’ og andre kunster. Arkitektur er moderkunsten, og som sånn har den kommet sent, men godt inn i den offentlige bevissthet i Norge. Derfor bør Grotten gå til en arkitekt denne gangen.

 

Det finnes mange gode, utrolig gode, norske arkitekter. Og det er flere som i og for seg kunne fortjene Grotten. Snøhetta har imidlertid som ingen annen markert seg både nasjonalt og internasjonalt.
Mitt forslag er derfor at norske arkitekter gjennom NAL engasjerer seg for at Kjetil Thorsen får bo i Grotten.