Luftmengder i TEK 2010
Paragrafen om luftkvalitet i TEK 2010 stiller krav til minimum ventilasjonsluftmengder for soverom i boliger (§13-2-2). For å beregne byggets energieffektivitet bruker man andre lavere luftmengder (NS 3031 tabell A.6).
Det vil si at hvis man drifter en bolig med luftmengdene spesifisert i paragrafen om luftkvalitet kan boligens energibruk være mye høyre enn forskriftens krav til energieffektivitet. Dette på grunn av økt ventilasjonstap samt eventuelt økt strøm til et ventilasjonanlegg.
Paragrafen om luftkvalitet stiller krav til minimum 26m³ friskluft per time per sengeplass. Hvis vi tar utgangspunkt i et enkeltrom på 8m² og et dobbeltrom på 12m² vil dette gir henholdsvis 3.25m³ pr. time pr. m² og 4.33 m³ pr. time pr. m². Når man beregner energieffektivitet i forskriften bruker man minimumsluftmengde (NS 3031) på 1.2 m³ pr. time pr. m² for småhus og 1.7 m³ pr. time pr. m² for boligblokk. Med forutsatte arealer er mengdene i luftkvalitetsparagrafen 270 prosent høyere for enkeltrommet og 360 prosent høyere for dobbeltrommet enn det som brukes i energiparagrafen for småhus.
Jeg stiller derfor følgende spørsmål:
– bør en forskrift som skal stille funksjonkrav og ikke spesifikke systemskrav sette konkrete tall på antall luftskifter?
– dersom det skal settes konkrete tall bør man ikke operere med samme tall for luftkvalitet og energi?
– bør man forholde seg til luftkvalitets- eller energieffektivitetsparagrafen praksis i driftsfasen?
– er det mulig å oppnå passivstandard i driftsfasen med luftmengdene i luftkvalitetsparagrafen?
– hvor er dokumentasjonen på at soverom virkelig har det angitte behov for friskluft?