Arkitektnytt

Innbydere, juryer, myndigheter, deltagere og arkitektorganisasjoner gjør stadig sitt beste for å opprettholde tradisjonene.  Støyen rundt konkurransen om Nasjonalmuseet føyer seg pent inn i rekken. NAL er misfornøyd fordi Statsbygg har lagt inn en ekstra tredjerunde i en konkurranse som var utlyst som totrinns. Har man lest programmet nøyaktig burde man være forberedt på litt av hvert – også det som nå skjer.

 

Statsbygg er landets ledende oppdragsgiver og byggherre. Konkurransen om Nasjonalmuseet er fra starten av preget av ambisjonen om at det ferdig forhandlete konkurranseresultatet skal gi et tydelig bilde av nær sagt alle forhold frem til ferdigstillelse. Alt skal være forutsett, beregnet og avtalt. Forsåvidt en respektabel ambisjon i en bransje hvor underbudsjettering ofte er en forutsetning for å komme i gang!

 

Mitt spørsmål er om en totrinns konkurranse med store krav til innlevert materiale er en nødvendig begynnelse på en slik prosess, og særlig når det gjelder kulturbygg. Statsbygg svarer på de fleste spørsmål ved å henvise til innkjøpsforskriftene. Men som konkurransesekretær i NAL, Per Rygh, ganske riktig har uttrykt: Både gode og dårlige konkurranser tilfredsstiller forskriftene!            

 

Den store forskjell på konkurranser før og nå er kravene til innlevert materiale og den mystiske forhandlingsprosessen som innbyder skal gjennomføre med premievinnerne. Tidligere var konkurransenes fremste hensikt å belyse muligheter knyttet til stedet og formålet, bruk av tomten, skissere prinsipper for organisering av rom og volumer, konstruksjon, materialbruk, det arkitektoniske uttrykket, alt med den hensikt å illustrere og argumentere for en idé! Av og til brukte man begrepet idékonkurranse for å signalisere at konkurransen var begynnelsen på en prosess hvor man med stor sikkerhet kunne forutsi at det uforutsigelige ville komme til å skje, for eksempel at romprogrammet ble endret! I verste fall at prosjektet ble henlagt! 

 

En tidkrevende oppgave for jury, rådgivere og innbyder, men neppe verken vanskeligere eller mer kostbar enn den detaljerte, inngående, forpliktende og byråkratiske vurdering som nå skjer. Og vel og merke: Også den på et usikkert grunnlag, og like uforutsigelig som ved de tidligere konkurransene. Det kan ikke være riktig ressursbruk, ikke for noen av de impliserte! 

 

Forskriftene stiller ingen krav til omfang av materiale eller forhandling med flere. Mindre omfattende prosesser kan uten problemer gjennomføres innenfor regelverket. Kravene til dokumentasjon og utredning må kunne reduseres. De er unødvendige og malplasserte i konkurransefasen. Kvalifisert kompetanse i jury og rådgivere må kunne vurdere ideenes kvalitet og holdbarhet. Prosessen etter premieutdelingen må baseres på tillit til at den som står bak det forslaget som juryen mener er det beste, også kan gjennomføre det.

 

Det gikk bra før. Sist med operaen! Før det med UB på Blindern, mange andre kunne nevnes.  Det står ikke til troendes at landets største og meste kompetente byggherre må forhandle med tre arkitektfirmaer samtidig for å få arkitektens honorar og vilje til samarbeid på plass! NALs viktigste budskap må være rimelige, relevante krav til innlevert materiale, kvalifiserte juryer med innsiktsfulle rådgivere, og innbyders uttrykte vilje til å vise tillit til juryens rangering og vinnerforslagets kvalitet.

 

Arkitekter har aldri samlet seg om en felles oppfatning om hva som kjennetegner den gode konkurranse. Alder, posisjon, arbeidssted, faglig og finansiell kapasitet har betydning for synsing og mening. Sprikende oppfatninger har alltid preget NALs og Arkitektbedriftenes felles konkurransekomité. Det kommer klart frem nå ved at konkurransekomiteens leder gir uttrykk for sin egen oppfatning, men syns at andre får gjøre som de vil. Det er forståelig, men mange kunne ønske seg – og har behov for –  en begrunnet rettledning.   

 

NAL må manne seg opp til å stå frem med krav om klare betingelser, synspunkter og oppfordringer til konkurranseinnbydere og til NALs medlemmer når det gjelder konkurransedeltagelse og juryverv. Statsbygg får trøste seg med at de kan utfolde sin utmerkete prosjektlederekspertise på bestanbudskonkurranser, og da med arkitekter som rådgivere!