Arkitektnytt

Temaet var behandlingstiden for reguleringsplaner i Trondheim kommune.

 

Det ble orientert av byplansjefen om at behandlingstiden for reguleringsplaner i Trondheim er nede på x antall uker, mye mindre enn byene de liker å sammenligne seg med Bergen, Oslo, Tromsø, Stavanger.

 

Vel, det er viktig å legge til at den behandlingstiden de snakker om er fra da saksbehandler i kommunen har skrevet sitt saksframlegg, fortrinnsvis  om et omforent reguleringsplanforslag og til det er fattet vedtak i bystyret etter utlegging til offentlig ettersyn. Dette er vel og bra, men det interessante for våre oppdragsgivere, eller tiltakshavere er å kunne få vite hvor lang tid det tar å få utarbeidet en reguleringsplan fra dag 1 – hvor de engasjerer en arkitekt/planlegger som forslagsstiller, og fram til vedtatt plan, slik at de kan begynne å bygge.

 

Tja, hva skal vi si?

 

Kravene som stilles til reguleringsplanmaterialet aldri har vært mer omfattende og krevende. Det skal leveres juridisk bindende dokumenter som det kjente reguleringsplankartet, et dokument som skal ha korrekt utførelse både i digital og billedform (pdf), til hvilket det kreves inngående kjennskap til teknisk planframstilling. Det skal leveres ett sett reguleringsplanbestemmelser som gir mening og kraft i forhold til ønsket utforming på formålene det reguleres for, for eksempel da begyggelsens rammer. Den obligatoriske planbeskrivelsen som skal leveres er en kyndig forklaring av de valg som er gjort. ROS – Risiko- og sårbarhetsanalyse – skal utarbeides av kvalifiserte fagfolk, for eksempel at geologer skal utrede og dokumentere forhold som angår grunnforhold, rasfare og flomfare. Vei- og trafikkyndige konsulenter skal utrede og dokumenter forhold som angår trafikk og trafikkstøy, antikvariske myndigheter skal dokumentere og hensyn som vedgår eksisterende bygningsmasse- og landskapsforhold. Det kreves noen ganger dagslysutredninger som selvsagt må utføres av kvalifiserte fagfolk, noen ganger må det utarbeides vindberegningsmodeller som følge av foreslått planinnhold. Konsekvensutredning – KU – som skal belyse virkningene av innholdet i planen er et plandokument hentet fra EU som alltid skal utarbeides dersom planens innhold er avvikende i forhold til Kommuneplanen, i tillegg også alltid dersom tiltaket er over en viss størrelse. Denne skal selvsagt utarbeides av byplanfaglig og arkitektfaglig ekspertise som evner å sammenfatte og se virkninger og konsekvenser i en helhet på vegne av samfunnet. Disse tingene kommer i tillegg til den demokratiske medvirkningsprosess en reguleringsplan innebærer – så som nabovarsling, informasjonsmøter, plansmier, idedugnader. Som sagt på kurset i dag ”reguleringsplaner er blitt en akademisk diskurs”. Det blir avgjørende at man vet å begå seg, og å sette de riktige krefter i samspill.

 

Enhver kan her forstå at det å utarbeide en reguleringsplan er en omfattende prosess som impliserer mange instanser, høringsparter, kyndig ekspertise, god tid og god økonomi sett fra en utbyggers eller tiltakshavers ståsted.

 

En utbygger/tiltakshaver vil typisk oppleve at reguleringsplaner som skal utarbeides i dag krever svært lang tid og stor tålmodighet, ofte også uten forutsigbarhet forde at kravene oppstår underveis. Dette er ikke så merkelig når man tenker på at planprosessene overlever den ene etter den andre medarbeideren både hos utbygger selv, konsulentfirmaene som er implisert og i kommunene og høringsinstanser. Ja noen ganger kan det være vanskelig å holde målet klart, og en kan lett komme i den situasjonen at ingen føler de eier planen og dermed utfordre evne og lyst til å holde presset oppe for å få planen brakt til veis ende. Undertegnede har opplevd å være med på planer som er påbegynt i 2003 og nylig vedtatt, men også opplevd at en hel planprosess fra oppstartsmøte til vedtak har tatt et halvt år (dette var riktignok i en mindre kommune).

 

Som den største endringen er at rettsvirkningen eller gyldigheten til reguleringsplaner etter ny plan- og bygningslov er fem år. Det er jo nesten sammenfallende med stortingsperioden på fire år så da er det snart mulig for samme politikere å se resultater av sine planer innenfor perioden. Det vil nok mange sette pris på.

 

Enhver utbygger vil nok rive seg i håret og spørre seg ”er det virkelig nødvendig med så mye for så lite?”

 

Personlig tror jeg at mengden reguleringsplaner som vil komme i framtiden kan avta som følge av denne bestemmelsen. Utbyggerne vil får et fryktelig stress med å få gjennomført tiltakene som reguleringsplanen hjemler for og de vil nok derfor tenke seg grundig om før de finner, unnskyld uttrykket, bryet verdt.

 

Det kan synes som at Plan- og bygningsloven er basert på at prosessene skal foregå gnidningsløst og strømlinjet. Uforutsette hindringer som snarere er regelen enn unntaket vil forkludre hele opplegget.

 

Det må da innstendig oppfordres til at det likevel kan utvises skjønn for hva som er nødvendig i forhold til tiltakets omfang. Man må kunne se at det er forskjell på å regulere åtte eneboliger i byens periferi og store, sammensatte bykvartaler i bykjernen, og at det er forskjell på å regulere en ”liten” bebyggelse i en stor by og en svært stor bebyggelse i en liten by.

 

Så må vi bare innse at eviggyldige æresbegreper som framtidsvisjoner og langsiktig planlegging nå går over i historien.