Arkitektnytt

I går ble forslagene fra de sju prosjekteringsgruppene i plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal lagt fram. Da utstillingen i 22. juli-senteret åpnet i dag, var alle forslagene presentert med plansjesett og illustrasjoner.

Direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Ellen de Vibe, tok seg god tid foran plansjene. En av konklusjonene hennes er at alle teamene har presentert interessante løsninger for forholdet mellom den nye parken og den mer representative plassen foran Høyblokka. Men aller viktigst for Oslo, og plansjefen, er at man velger en løsning som får bygulvet i kvartalet til å fungere som det skal.

– Byliv viktigst

– Det som er viktig for Oslo er er å få en løsning som får folk ned på bakken, som skaper byliv. Da blir for eksempel løsningen med gangbroer som binder bygningene sammen høyere oppe ikke veldig heldig. Vi ønsker de flere tusen arbeidtakerne som skal jobbe i kvartalet ned i det vanlige bylivet. Det er viktig.

de Vibe identifiserer to ulike grep for bygningene langs Møllergata, den «veggen» i kvartalet som blir synlig fra Youngstorget.

–  Mange av teamene har valgt å lage en rastrert bakvegg bak Møllergata 19, andre har valgt en vertikalitet i forhold til volumene. Jeg synes de forslagene som har en vertikalitet ser litt mer interessante ut fordi det gir en bedre integrering i byveven, sier de Vibe.

Gode, underdelte byrom

Byplansjefen er også opptatt av forholdet mellom den representative plassen foran Høyblokka på Akersgata-siden og parken opp mot Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. Hun ser mange interessante parkgrep i forslagene, men mener det er tvilsomt om en god park vil veie opp for tapet av Y-blokka.

– Men når den beslutnignen nå er tatt, synes jeg forslagene viser mange ulike og gode måter å dele inn parken og den representative plassen på. Samtidig har de fleste holdt bygningene såpass langt tilbake fra Akersgata at du får beholdt sikten opp mot Deichmanske på en god måte. Det er viktig å få til underdelte byrom som likevel henger sammen. Noen har valgt en gresskledd bygning, andre har bygninger som står tilbaketrukket med mye plass rundt seg. Disse løsningene gir god byromsbevegelse opp mot Deichmanske, sier de Vibe.

Viktig reduksjon av program

Det eneste enkeltgrepet de Vibe trekker fram er «Rak rygg» s bevaring av konturene av Y-blokka som ogås bevarer Picassos veggkunst og de andre veggkunstarbeidene inne i blokka på en speisell måte.

– Det beholder kunstverkene og innlemmer det i en park, det er et interessant løsning sier byplansjefen.

– Er du mer eller mindre opitmistisk etter å ha sett løsningsforslagene her i dag?

– Det viktige var at man etter den første idekonkurransen i 2015 så at programmet var for stort og at staten nå har redusert det. Hadde imidlertid UD fått blitt hvor de er, kunne man redusert enda mer. Likevel tenker jeg at juryen har en bredde i forslagene som gjør at det burde være mulig for staten, innenfor reguleringsplanens rammer, å velge et alternativ som gjør dette til et framtidsrettet regjeringskvartal, avslutter de Vibe.

de Vibe opplyser at samarbeidet mellom kommunen og Statsbygg om reguleringsplanen har vært godt og tett, og at hun både forventer og regner med et like bra samarbeid om byggeprosjektet og byggesøknaden.

– Det er jo Oslo kommune som skal gi byggetillatelsen, understreker hun.

– Forstemmende

Byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, kan si én god ting om forslagene som er stilt ut i 22. juli-senteret, og det er at de tydelig viser at romprogrammet er altfor stort i forhold til tomta.

– Det har vi visst hele tida, og nå får vi tydeliggjort det enda sterkere. Det er egentlig forstemmende å se dette, sier byantikvaren.

Hun understreker dessuten at det er veldig få av forslagene som utmerker seg rent arkitektonisk. Og det faktum at alle teamene har lagt fire etasjer på Høyblokka, mener hun er å gå over streken.

– Det er et dårlig grep, antakelig gjort for å kompensere slik at de andre bygningene skal virke mindre. Vi har vært positive til å bygge på et par etasjer, men fire etasjer er rett og slett overdose, sier Wilberg.

– Umulig oppgave

Hun poengterer at hun ikke ønsker å trekke fram enkeltgrep eller enkeltteam, blant annet fordi alle har svart på en oppgave Byantikvaren hele tiden har ment er en oppgave det er umulig å svare godt på.

– Det eneste jeg kan si er at de som har valgt å redusere høydene mot Møllergata noe, kan være mer interessante enn de andre.

– Hva har du tenkt om den delen av kvartalet som blir til en ny park?

– Jeg ønsker heller ikke her å gå inn og favorisere enkeltforslag, for der forslagene er tilbakeholdne i en ende av kvartalet, har de lagt på tilsvarende volum i en annen ende, med renters rente. Man kan flytte på legoklossene i det uendelige og arrangere dem på ulike måter. Romprogrammet er og blir for stort i forhold til tomta, gjentar Wilberg.

Hun gjør likevel ett unntak, og det er for «Rak rygg» og bevaringen av Y-blokkas omriss som inkluderer en annerledes løsning for bevaring av veggkunsten i bygget.

– Det er interessant, sier Byantikvaren. – Men det kan jo aldri erstatte Y-blokka.

Rett fra elevene

Klasse 9A fra Enebakk ungdomsskole hadde møtt opp for å representere framtidens potensielle byråkrater og regjeringsmedlemmer, og det var enkelt å få elevene i tale om hvilke team de heiet på.

Åsne Ljøstads favorittforlsag er «Adapt» og begrunnelsen er at det ser ut til å være et mer komplekst prosjekt enn de andre, mener Ljøstad.

– Det er annerledes enn de andre, de andre er enklere. «Adapt» har for eksempel fargebruk som er annerledes, og de foreslår grønne tak pluss grønne vegger inne i bygningene, understreker Ljøstad.

Hun framhever forgivningsgrepet til «Adapt» som gjør at de nye bygningene nesten går i ett med fasaden til Høyblokka.

– Det nye passer bedre inn og alt får et mer helhetlig preg, mener eleven.

– Grundig tanke i hvert bygg

Klassekameraten hennes, Daniel Evensen Grønnesby, er ikke i tvil om at «Kiming» er best.

– Det er veldig pent og har veldig fine former. Det er åpent og lett å gå gjennom. Det er kraftfullt og viser en fin bruk av farger, så man kan virkelig nyte bygningene, understreker Grønnesby.

– Hva annet med bygningene gjør dem så vakre i dine øyne?

– De har litt ulik høyde, du ser at det er lagt en grundig tanke ned i hvert eneste bygg. Formene er veldig bra, det er ike bare en rekke firkanta bokser. De har personlighet også, sier han.

– Har du sett noe på «Kiming»- parken, og hva synes du om den løsningen de har valgt der?

– Jeg synes parken kunne vært litt større, men jeg vet det ikke er plass, så gitt størrelsen er det blitt et veldig pent sted hvor det helt sikkert blir flott å nyte en god kopp kaffe. Det er også bra at de har parkanlegg mellom bygningene, så de ikke bare blir tomme gater. Man ser at det er lagt tanke og sjel i disse områdene også, legger Grønnesby til. 

Nedenfor er noe av presentasjonsmaterialet som nå er se på 22. juli-senteret og på Statsbygg nettsider.