Arkitektnytt

Prosessen rundt regjeringskvartalet har vekket mye entusiasme og en god del harme i fagmiljøene de siste årene. Omtalt som den viktigste konkurransen i vår tid, har det svevet store forventninger rundt gjennomføring og formulering av oppgaven. Protestene tiltok i styrke da Statsbygg i juni sendte reguleringsplanen ut på høring og samtidig forkynte konkurranseformen: Konkurransen var ikke åpen, men begrenset. Utenlandske kontorer var utelukket grunnet sikkerhet. Og én gruppering skulle løse alt fra rehabilitering til nybygg i én og samme konkurranse.
 

Professor Karl Otto Ellefsen beskrev konkurransen som «kakepynt», og Harald Martin Gjøvaag i Alliance arkitekter kalte den «…det tydeligste fuck you til norsk arkitektbransje på 20 år». Arkitektbedriftene og NAL gikk ut sammen og sa at «modellen legger klare begrensninger for konkurransedeltagelse og for variasjonen i de arkitektoniske besvarelsene».

 

En liten seier

De to arkitektorganisasjonene har ikke gitt opp å påvirke Statsbygg, forteller konkurransesekretær Gisle Nataas i NAL og Solveig Dahl Grue, utviklingssjef i Arkitektbedriftene.
 

– Før sommeren kjempet vi om konkurranseformen. Vi ønsket oss flere, ikke bare én konkurranse, og vi ønsket at konkurransene skulle være åpne. Dessuten ønsket vi at det ble åpnet for å inkludere Y-blokken, forteller Nataas. Ingen av ønskene ble hørt.
 

– Nå er vi opptatt av å gjøre vårt beste for å påvirke premissene, sier han.
 

Sammen med Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, holder NAL og Arkitektbedriftene jevnlige samtaler med Statsbygg, forteller Grue. Hun er frustrert over manglende gjennomslag i samtalene, men mener de har lyktes på ett punkt: å påvirke prekvalifiseringskravene.
 

– Det var viktig at de åpnet for en bredest mulig deltagelse innenfor arkitektbransjen, gitt de rammer som var satt. Der har vi fått til en liten seier.
 

Grue forteller at organisasjonene også har fått gjennomslag for endring i kravene til kvalifikasjon i prekvalifiseringsgrunnlaget. Istedenfor standardkravet om tre referanseprosjekter, har Statsbygg gått med på å definere kvalifikasjonskravene ut fra målsettningene i den politiske bestillingen fra KMD. Der ligger det klare målsettinger knyttet til blant annet bærekraft, funksjonalitet, arkitekturkvalitet, transformasjon og byutvikling, forklarer Grue. Organisasjonene anbefalte derfor at kravene til kompetanse ble spesifisert som fagområder, og videre at alle fagområdene skulle dekkes innenfor hvert team og understøttes av referanseprosjekter.
 

– Dette har gjort at man har tilrettelagt for tverrfaglige team bestående av flere kontorer, sier Grue.

 

80 % gratisarbeid

Bekymringen er derimot større når det gjelder honorarene. Grue mener den valgte 
konkurranseformen, «begrenset plan- og designkonkurranse», gir høy grad av sikkerhet og forutsigbarhet for byggherren. Man har sikret seg landets beste hoder til å utrede og løse problemstillingene, poengterer Grue, og mener at leveransene fra konkurransen dermed har en høy svært verdi.
 

– En godt gjennomført plan- og designkonkurranse gir byggherren et vinnerprosjekt som kvalitativt ligger på skisseprosjektnivå. Da er honoraret på kun to millioner, inklusive moms, alt for lavt, mener hun.

Statsbygg avholdt tilsvarende for Livsvitenskapsbygget på universitetet i Oslo, og da dekket honoraret gjennomsnittlig 20 prosent av konkurranseinnsatsen, forteller Grue.
 

– Det vitner om liten anerkjennelse av det viktige arbeidet arkitektene utfører i tidligfase, og manglede byggherreinnsikt om hvilke ressurser som går med for å kunne levere etter konkurransekravene, sier hun.
 

– Ser man på denne utviklingen, vil det etter hvert bli et spørsmål om hvilke firma som har råd til å delta i slike konkurranser. 

Hvorfor skal privatmarkedet finansiere statlige byggprosjekter i en tidligfase? Hvorfor skal arkitekter og ingeniører ta utredningskostandene for det offentlige?
 

Bagatellmessig forskjell

Også Per Rygh, tidligere ansvarlig for oppfølging av konkurransen hos NAL, er bekymret for honorardekningen.
 

– Den siste virkelig store konkurransen som var begrenset, var utvidelse av piren på Gardermoen. Der prekvalifiserte man 5–6 team som fikk 2,5 millioner hver – eksklusiv mva, sier han. Men i parallelloppdraget for regjeringskvartalet betaler man to millioner inklusive merverdiavgift, som i praksis betyr 1,6 millioner kroner, regner han ut. Skulle man fulgt eksempelet Gardermoen, skulle 
honoraret for regjeringskvartalet vært fem-seks millioner kroner per team.
 

– Jeg mener at jeg ga Statsbygg et ganske godt bilde da jeg sa at regjeringskvartal-
prosjektet vil koste omtrent ti milliarder kroner. Et anstendig arkitekthonorar på fem-seks millioner til hvert av fire team, ville økt kostnaden til 10,02 milliarder. Forskjellen er helt bagatellmessig i det store bildet, 
mener han.

 

Ingen omkamp om honoraret

Men nå, i denne fasen, er det ulovlig å endre honoraret. Det ville endret betingelsene for konkurransen, og dermed potensielt sett for hvem som ville deltatt. Derimot kan man forsøke å minimere kravene til dokumentasjon og innlevering, mener Rygh.

 

– Vil det ikke i så fall også være ulovlig å forandre premissene for innleveringen?

– Nei, for disse er ikke offentliggjort ennå.
 

– Hvordan kan Statsbygg sette honoraret uten å ha klargjort kravene til innlevering?

– Nei, det har vi også spurt oss om, sier Rygh.

 

Bekvemmelighetshensyn

Arkitektbedriftene og NAL er kritiske til den altomfattende konkurranseformen for RKV, der kun ett team vil få oppdraget med å prosjektere samtlige nybygg, rehabiliteringer og byrom innenfor RKV-kvartalet.

– Hvordan skal man klare å finne ett prosjekt som har besvart alle disse oppgavene på best måte? Det ville jo vært fantastisk flaks hvis én gruppe klaffet på alt dette, mener Per Rygh.

 

– At ikke forhøyningen av høyblokka, som et eksempel, fortjener egen konkurranse, er oppsiktsvekkende. Jeg kan ikke se noen annen grunn fra Statsbygg enn rene bekvemmelighets-
hensyn.

 

 – Men vil det være mulig å «shoppe» mellom forslagene i etterkant for å sikre seg de gode løsningene?

– Konkurranseprogrammet er ikke på langt nær ferdig, så jeg vet ikke hvilke formuleringer som vil bli brukt rundt opphavsrett.

 

I konkurransene om Nasjonalmuseet og Vikingtidsmuseet ble det inkludert en setning om at vinneren i bearbeidingsfasen skal ha rett til å benytte ideer og momenter fra de øvrige honorerte utkastene.

– Man har altså lov til å bruke ideer, men ikke det konkrete designet, forklarer Rygh.

 

– Det er ikke umulig at vi kommer i den situasjonen at de som totalt sett vinner, har laget et forferdelig dårlig tilbygg på høyhuset. Hva gjør man da?

 

Reguleringsplanen avgjør

Gisle Nataas mener reguleringsplanen nå blir avgjørende for kvaliteten i sluttproduktet.

– Nå legges det opp til sammensatte team med en viss bredde, og det er i det minste bra. Men det blir spennende å se hvilke endelige rammer Statsbygg legger for reguleringsplanen. De ønsker jo ikke at teamene som velges ut, kommer til å lage forslag der Y-blokka står igjen. Men hvor store avvik tillater de gjennom planen? spør Nataas.