- Sanner spør ikke stort nok om Regjeringskvartalet
Fagredaktør i Arkitektur N, Einar Bjarki Malmquist, mener kommunalministeren hopper over idéfasen om Regjeringskvartalets framtid.
– Det virker på meg som kommunalministeren ikke evner å spørre stort nok. Han mangler innspill! Regjeringen mangler ideer som knytter samfunn og arkitektur sammen – i strategier som fremmer det samfunnet som vi måtte ønske. Først når vi har slike ideer er det interessant å spørre etter løsninger, sier Einar Bjarki Malmquist i Arkitektur N.
17. februar mottok kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner (H) mot kvalitetssikringsrapporten
om Regjeringskvartalet. Malmquist mener konseptene som rådgiverne har lagt fram og drøftelsene om verneinteresser ikke ligner noen prosesser som føder av seg gode overordnete ideer som Regjeringskvartalet som prosjekt kunne kultivert.
– De hopper jo over idéfasen og det er jo i den det er viktig å invitere til et mangfold av innspill: Om arkitektur og demokrati, og om arkitektur og bærekraftig byutvikling, sier fagredaktøren.
Uklare ambisjoner om Regjeringskvartalet
Arkitekt Malmquist ønsker seg at regjeringen presenterer noen klare ambisjoner om hva Regjeringskvartalet skal være. Det kan være spørsmål som: Hva slags sted er det vi skal komme til når vi kommer til Regjeringskvartalet og hva kan vi være en del av her? Hvordan viser Regjeringskvartalet samfunnets ambisjoner?
– Det er jo slike samfunnspolitiske spørsmål som må komme innledningsvis. Pragmatikken får man alltid på plass, poengterer Malmquist.
Malmquist vil at Sanner og regjeringen skal la seg inspirere av gode prosjekter som operaen, et byrom som nå brukes som forbilledlig eksempel over hele verden.
– Tenk hvis det var slik at vi fikk til et urbant rom som kan inspirere på linje med operataket – et byrom som viser et moderne demokratisk velferdssamfunn som navigerer sin framtid, fabulerer Malmquist.
– Det er ikke mangel på innspill
Tirsdag denne uka møtte Arkitektnytt kommunalminister Sanner på hans kontor i R5 i Regjeringskvartalet.
– Nå har jo kvalitetssikringsrapporten for Regjeringskvartalet kommet og i den forbindelse sier du at du ønsker en åpen og demokratisk prosess med innspill fra fagmiljøene. Hvordan skal dere sikre at dette blir nettopp en åpen og demokratisk prosess?
– Vi er opptatt av å ha en god dialog med aktuelle aktører, og det gjelder spesielt Oslo kommune, som jo får et nytt regjeringskvartal midt i sitt sentrum. Tilsvarende Riksantikvaren har også spesielle interesser knyttet til et nytt Regjeringskvartal, og spesielt til noen av bygningene. Men også lokale næringsinteresser. Så det å bruke litt tid nå på å lytte til innspill, det har vi tenkt å gjøre, sier Sanner til Arkitektnytt.
Man snakker gjerne om bevaring eller riving, men så finnes det et helt spekter av muligheter hvis man tenker for eksempel ombygg og tilbygg. Hvordan skal man sikre å få inn det spektre av muligheter?
– Det er ikke mangel på innspill. De får vi mange av fra ulike aktører. Og jeg er veldig enig i at et nytt Regjeringskvartal er veldig mye mer enn bare spørsmålet om et par bygninger. Det skal jo utvikles et nytt Regjeringskvartal som skal stå i kanskje hundre år, i et par generasjoner. Og da er det viktig at man tenker både utvikling av kvartalet, men også tenker langsiktig. Og da er det vanskelige avveininger. Det er klart det er sterke argumenter for å ha med deg seg noe av det gamle inn i det nye. Samtidig så må det avveies sammen med ønsket om åpne byrom, funksjonalitet, langsiktighet.
– Men jeg så også at kvalitetssikringsrapporten indirekte kritiserte den første rapporten for å ikke ha noen ambisjoner. Det er jo sagt at den statlige politikken, tidligere i alle fall, er at staten skal være et forbilde som byggherre og gjennom Statsbygg skal bygge forbildebygg. Men i kvalitetssikringsrapporten sier man at her er det ingen ambisjoner om å være et signalbygg, og de sier egentlig at kostnadene som er lagt inn er for lave. Man har egentlig ambisjoner om et ordinært kontorbygg.
– Det de sier er at regjeringen må gi tydeligere bestillinger. Det er vi som avgjør det. Og det er jo den avveiningen vi nå er inne i. I forhold til det konseptuelle valget handler jo det blant annet om krav man stiller til miljø, om det skal være signalbygg eller ikke. Det blir en politisk beslutning og det vil være avhengige av de valgene vi gjør.
– For å sette det konseptet, for at dere skal gi den klare bestillingen, er det ikke nettopp da dere trenger å sikre de faglige innspillene på hva det kan være. Hva vil det si å være et forbildebygg. Hva vil det si å kunne gjøre nye ting, i forhold til for eksempel ombygg?
– Jo, jeg tror jeg skjønner hvor du vil hen i forhold til arkitektkonkurranser og sånne ting.
– Ja, sikre det ved å ha en åpen konkurranse...
– Utfordringen med å gjøre det i denne fasen, er at du fort låser det til en løsning. Og litt av poenget er nettopp at man foretar noen tydelige bestillinger når det gjelder hvilke krav du skal sette. Men så vil det jo komme nye faser. Selv om vi tar beslutningen når det gjelder valg så vil det jo ta noen år før du er ordentlig prosess så du skal begynne å bygge. Så det vil være flere runder hvor også arkitekter vil bli trukket inn, men det har vi ikke tatt endelig stilling til hvordan det skal gjøres. Men til være feil å låse seg for mye i den fasen vi er nå.
– En lettelse
– Det er en lettelse å høre at Sanner mener at det er viktig å ikke låse seg. Da er det fortsatt muligheter å tenke program, om hva regjeringskvartalet skal være og for hvem – ut over det å være et kontorkompleks for framtidas pragmatiske behov.
Malmquist mener det er nå vi må anerkjenne det pluralistiske samfunnet som vi er en del av og oppfordrer derfor Sanner til å invitere til en åpen konkurranse:
– Inviter til en idékonkurranse for å åpne opp – og pass på å få med de unge. En strengere arkitektkonkurranse i regi av Statsbygg kan være oppfølgingen, en fase to.