- Rom for gode byrom i Regjeringskvartalet
Tre fagpersoner gir byromsråd til statsråd Aasrud.
Både ved UMB, Norsk Form og AHO ønsker man at diskusjonen om byrommene i Regjeringskvartalet skal bli like viktig som diskusjonen om bygningene i det.
På pressekonferansen om regjeringskvartalet torsdag i forrige uke sa statsråd i fornyings- og administrasjonsdepartementet, Rigmor Aasrud, at bevaring av Høyblokka og Y-blokka vil innebære en modernisering av byggene innvendig. Moderne installasjoner vil ta så mye plass at antall kvadratmeter til arbeidsplasser vil bli mindre enn før, hevdet Aasrud.
Fornyingsministeren sa at kvartalet i et slikt scenario vil måtte utvides og spres til omkringliggende bygninger. Det igjen vil føre til mer sperringer og flere stengte gater, hevdet hun. På pressekonferansen la statsråden fram Regjeringens planer for en konseptvalgutredning for et nytt regjeringskvartal fram mot 2013.
Samfunnsgeograf og rådgiver for byutvikling i Norsk Form, Guro Voss Gabrielsen, reagerer på at statsråd Rigmor Aasrud knytter graden av tilgjengelighet til hvilke bygninger i Regjeringskvartalet som rives eller bevares.
– Problemet er ikke bygningene
Gabrielsen mener Aasrud risikerer å fremstå som arkitekturdeterministisk når hun presenterer det som om bygningene alene vil avgjøre om byrom stenges. Det er ikke bare antall bygninger eller regjeringskvartalets utstrekning som avgjør hvor gode byrommene blir.
– Det var fint om Aasrud forklarte hva slags sperringer hun sikter til. Er det stenging for bil eller for gående? Det er heller ikke mulig å gi noen garanti for at nye bygg vil gi oss gode plasser.
Det største problemet er ikke bygningene, men snarere mangel på sammenbinding mellom eksisterende byrom rundt dem.
Et effektivt nav i byen
Gabrielsen peker på tre byrom med stort potensiale i og rundt Regjeringskvartalet:
1) Plassen foran Deichmanske bibliotek, inkludert nedgangen til rundkjøringen foran tunellen ned mot Youngstorget og Oslo S.
2) Plassen bak Høyblokka mot Akersgata.
3) Plassen mellom R4 og S-blokka.
Hun mener infrastruktur, gateløp og parker kan formes rundt bygningene slik at området blir mer attraktivt å oppholde seg i.
– Regjeringskvartalet slik det er nå, er et veldig effektivt nav i byen. Det sluser mennesker inn, ut og videre i mange ulike retninger. Det binder ulike deler av sentrum sammen. Jeg mener det inneholder viktige byrom som per i dag ikke utnytter sitt potensiale. Den største hindringen for det er imidlertid ikke bebyggelsen, men trafikk og mangel på sammenheng mellom plassene.
For å bli noe mer enn et effektivt nav, mener Gabrielsen man bør se på hvordan disse plassene skal bli attraktive steder der man også ønsker å være.
– Disse plassene har absolutt et slikt potensial. Om man vil at folk skal være her er derimot en helt annen diskusjon, sier hun.
Norsk Form-rådgiveren er opptatt av at politikerne nå holder det de lovet etter 22. juli, nettopp å gjøre det motsatte av å sperre og stenge.
– Hvor åpent og tilgjengelig byrommene i kvartalet skal være bestemmes ikke bare av hvilke bygninger som rives eller bevares, men av politikernes valg med hensyn til hvordan plassene skal kunne brukes, avslutter Gabrielsen.
– Diskuter rommene mellom
Arkitekt og professor ved UMB, Elin Børrud, er opptatt av at byrommene og de strukturelle sammenhengene på bakkeplan i Regjeringskvartalet diskuteres like grundig som bygningsvolumer. Hun har sett på Asplan Viaks volumstudier, som ligger som bildegalleri på Arkitektnytts nettsider, og mener studiene så langt har større vekt på volum enn ’void’ (tomrom, journ.anm.).
– Volumstudiene må ikke stenge for studiet av det volumene skal bidra til av strukturer, mellomrom og bevegelse, sier hun.
Rom for hovedstadsfunksjoner
Børrud mener det er viktig å innse at det er forskjell på hvilke byrom en hovedstad må ha og hvilke byrom en hvilken som helst by kan ha.
Hun poengterer at programmet for Regjeringskvartalet er helt spesielt for Oslo, fordi byen skal huse hovedstadsfunksjoner.
– Vi må åpne for at disse byrommene kan representere en annerledeshet og en kontrast til forretningsstrøkene rundt. De skal signalisere en annen type representativitet og en annen type autoritet, sier UMB-professoren.
Ikke oppholdsrom
Børrud mener det ikke er så sikkert at byrommene i Regjeringskvartalet skal ha oppholdskvalitet. Det er også interessant å tenke seg en byroms- eller landskapsarkitektur som skaper nødvendig distanse og sikkerhet, uten at det skaper avstand og avvisning.
Børrud mener vannspeilet bak Høyblokka er et godt eksempel på en kvalitet, samtidig som det signaliserer at man skal holde seg på avstand og ikke nødvendigvis sette seg ned. Hun synes man skal se det som en mulighet å beholde bygningene slik de var, men at arealet rundt, også de gatene som snevres inn til gangtrafikk, får et mykere og grønnere preg.
– Når vi beveger oss gjennom Regjeringskvartalet må vi forstå at det er der vi er. Det er ikke så farlig om det gir et opplevelsesmessig brudd, bare det ikke skaper omveier og avvisning av naturlig fotgjengerferdsel, sier Børrud og fortsetter:
– Kvartal som huser hovedstadsfunksjoner kan ikke «oppføre seg» som om det var et helt vanlig område.
Hun er opptatt av at det skal være mulig å sikre de menneskene som trenger sikring, og at dette ikke nødvendigvis skaper byrom med lav kvalitet.
– Byrommene må med
Leder for Institutt for urbanisme og landskap ved AHO, Marianne Skjulhaug, mener det er flott at ministeren inviterer til tenkning omkring utviklingen av regjeringskvartalet.
Skjulhaug er opptatt av at diskusjonen berører mange lag av byens karakter og historie, og forstår at det hittil har vært bygningenes kulturminneverdi, grad av ødelagthet og behov for funksjonalitet og mer areal som har kjennetegnet diskusjonen. Men hun etterlyser mer.
– Byrommenes betydning, mulige bruk og utforming er ett av de lagene som i mindre grad er tatt opp, men som helt klart også må være med.
Instituttlederen er ydmyk i møte med kompleksiteten i oppgaven og har et inderlig ønske om å skape et nytt kvartal med interessant form.
– Det krever nytenkning i vid forstand. Jeg tenker at en god måte, for å sikre at et mangfold i tilnærminger virkelig ivaretas, er om invitasjonen til deltakelse kunne komme i form av en idékonkurranse, sier Skjulhaug og slutter seg til NALs oppfordring.