Arkitektnytt

Plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe mener Y-blokka må utredes i arkitektkonkurransen. Tidligere riksantikvar Nils Marstein mener at de statsansatte har fått mye makt i planprosessen. Byplanlegger Marius Grønning fra NMBU mener at store volumer i ensartede byområder gir alvorlige sosiale og symbolske konsekvenser.

– Sikkerhetsnivået, området for perimetersikring, er større enn det som er godt for byen, mener Ellen de Vibe. Hun synes det ser ut som om sikkerhetsregimet har tatt overhånd i planleggingen, og sammenligner situasjonen med britenes regjering som holder til i Whitehall rett ut mot en trafikkert hovedgate i London. Det bør være mulig å tenke litt annerledes enn det de har gjort i Oslo nå, mener hun.

Marstein, Grønning og de Vibe befnner seg i et møterom hos plan- og bygningsetaten. Vi har invitert dem til en diskusjon om reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet. De peker på reguleringskartet og er kritiske til hvor langt ned i sidegatene mot Torggata perimetersikringene er plassert. De er enige om at sikkerhetssonen er for stor, og at livet i Møllergata slik vi kjenner det, kommer til å endres.

– Realiteten er at det blir veldig mange kvartal som får restriksjoner på tilgangen sin, sier hun.

Hun minner om at en hel serie med bydriftsaktiviteter slik som varelevering og henting samt bygningsdri  får vanskeligere atkomst.

– Særlig Møllergata som handlegate vil helt sikkert endre karakter betydelig, spår de Vibe. Plandirektøren savner en differensiering av sikkerhetsnivået.

Perimeter er omkretsen av et objekt. Perimetersikring kan være ulike fysiske objekter som hindrer kjøretøy i å passere. Illustrasjon: Eriksen Skajaa Arkitekter

Marstein satt i evalueringskomiteen for parallelloppdragene der seks arkitektgrupper bidro med forslag i  or vår. Han påpeker at sikringene ikke nødvendigvis blir stygge og voldsomme, de kan for eksempel utformes som vannbasseng eller sittebenker i betong. Men Grønning tror et kontrollert og overvåket område har konsekvenser, uansett utforming. Han trekker en parallell til  e National Mall, området ved den amerikanske kongressbygningen i Washington D.C. Det står i planforslaget at det skal bli aktivitet i gatene, men de Vibe tror ikke planen sikrer det.

– I USA skiller man på sikkerhet for de mange og sikkerhet for de få, sier hun. Nylig var hun på studietur med byutviklingskomiteen til New York hvor de blant annet hørte Susan Drake snakke om sin erfaring med sikkerhetsdesign.

– De mange går på at man ikke får fram biler i stor fart, som gir de store sprengningene. De få vil si at det for eksempel kommer en motorsykkel, eller som da Charlie Hebdo ble angrepet, at en mindre mengde blir skutt på.

På nedre Manhattan erfarte hun hvordan deler av området rundt politihovedkvarteret var helt dødt. Selv om regjeringskvartalet ligger blant mer bylivsaktive områder, er hun likevel bekymret over at perimetersonen er blitt så stor.

Marstein mener man burde skjelne mer mellom sikkerhetsnivåene for de ulike departementene for å redusere sikkerhetsområdets fotavtrykk i byen. Han stiller et retorisk spørsmål:

– Kan Norge som nasjon klare seg uten Fiskeridepartement et par måneder, sammenlignet med justis- eller forsvarsdepartement, som vi er helt avhengige av at skal fungere? 

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Nils Marstein, Marius Grønning og Ellen de Vibe er kritiske til hvor langt ned i sidegatene mot Torggata perimetersikringene er plassert. De tre er enige om at sikkerhetssonen er for stor, og at livet i Møllergata slik vi kjenner det, kommer til å endres. Illustrasjon: Eriksen Skajaa Arkitekter

Kvaliteter i planen, men...

Plandirektør Ellen de Vibes andre store ankepunkt er at det kun er prinsippene i kvalitetsprogrammet som skal legges til grunn, ikke det konkrete innholdet.

– Når man leser kvalitetsprogrammet, så er det veldig mange gode intensjoner, men lite man egentlig kan bruke til å styre de påfølgende byggeprosjektene, sier hun. – Og i et miljøperspektiv så burde man ha startet med en områdeplan, det er vårt tredje punkt.

Med en slik overordnet plan ville man hatt krav til detaljreguleringer etterpå, den ville også gjort det mulig å stykke opp arkitektkonkurransen i flere mindre konkurranser. Slik kunne man ha utnyttet utviklingen av ny teknologi, og nye miljøhensyn kunne tas etter hvert for å oppnå mer på miljø, mener hun.

de Vibe ser at staten ønsker mest mulig styringsmulighet, men minner om at området tross alt er en viktig del av selve byveven.

– Da må planen være såpass konkret at man faktisk får styrt noe i etterkant, for ellers vet man ikke hva man får, sier hun.

Hvis kravene til kvalitet ikke sikres i planen, kan man i verste fall stå igjen med et nytt R4. Bygget, som er planlagt revet, har lavere arkitektonisk utforming og en mindre varig konstruksjon, forklarer hun.

– Statsbygg vil nok mene, og kanskje arkitektstanden også, at det vi etterspør er for detaljert, men det er dette som gir bestillingen til de oppfølgende byggesøknadene.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Regjeringskvartalet plankart nivå to. Illustrasjonen er hentet fra planforslaget som er på høring til og med 31. oktober 2016.

Retning øst eller vest?

Regjeringskvartalet ligger i nordenden av aksen som strekker seg forbi de tidligere mediehusene i Akersgata og Stortinget før den ender i Akershus festing. Aksen er ikke like synlig som Karl Johans gate med Slottet, Universitet og Stortinget, men Marstein mener aksen er grunnen til at det tidlig ble bestemt at regjeringskvartalet skulle bli liggende og bli forsterket innenfor det samme området.

– Hadde det ikke vært for denne aksen og noen av de bevaringsverdige bygningene her, så kunne man lagt regjeringskvartalet på Rommen eller i Hovinbyen for den saks skyld, mener den tidligere riksantikvaren.

Man beholder hovedinngangen mot Akersgata på grunn av denne aksen, sier han og legger til at det er riktig. Han får støtte fra de Vibe:

– Det er riktig å orientere anlegget denne veien, mener jeg, selv om Snøhetta hadde et besnærende grep i parallelloppdraget når de gjorde Youngstorget til inngang for regjeringskvartalet og sa at det var demokratiets plass.

– Nå forkludres denne linjen av de nye bygningene i regjeringskvartalet, advarer

Marstein. Han mener Youngstorget ikke blir noe «demokratiets plass» når regjeringens nye kontorblokker blir ruvende over plassen. I dag er det Møllergata 19, den tidligere politistasjonen, som er fondmotiv. Og selv om denne også tilhører staten, så oppfattes den ikke slik i bybildet, forklarer han.

Statsansatte er vanlige folk

– De  fleste av de 5000 som skal jobbe her, må bevege seg på gatenivå, og ikke i sånne Tesla-tuber. de Vibe snakker om bylivet i området og de uspesifserte, foreslåtte gangbroene mellom kontorbyggene. Hun mener de kan legges under terrenget.

– Det blir jo ikke noe annet som skaper byliv her hvis alle driver og beveger seg mellom disse bygningskompleksene over bakken, mener hun.

Marstein følger opp og oppfordrer Statsbygg til å fjerne kantinen i programmet.

– Da må de som jobber her, gå ut og spise lunsj i stedet. Og hvorfor ikke? De er jo bare vanlige mennesker, sier han.

Å spre folk i byen er også en sikkerhetsstrategi, for hvis man tenker at det er viktig å redde de mange mot de få, så er det bedre om konsulent Pettersen spiser på en kafé enn i kantina, mener Marstein.

Savner diskusjon om staten i byen

Grønning savner en sterkere bevissthet rundt premissene for planen. Han mener man ikke kan se bort fra bakteppet når man diskuterer planen, og peker på at man unnlot å ta opp langsiktige behov tidlig i prosessen:

– Alle statens framtidige behov for kontorarbeidsplasser skal løses innenfor dette avgrensede området, og man har ikke sett godt nok på alternative muligheter, sier han, og viser til at mange av departementene kanskje kunne ha ligget andre steder.

Han trekker fram eksempelet Paris, der man har plassert enkelte departementer rundt om i bykjernen, og noen i næringsklynger utenfor bykjernen, og slik redusert perimetersikring i sentrum. Blant annet samferdsel-,  finans- og innenriksdepartementene ligger sammen med de store bankene og forsikringsselskapene, ved transportknutepunktet ute i La Defense, sier han.

Det får de Vibe til å trekke en parallell til Oslo:

– Jeg så «Kongens nei» på kino forleden, og da ble jeg sittende med spørsmålet: Hvorfor skal vi flytte Utenriksdepartementet fra Vika?

Hun mener den historiske tilknytningen til stedet burde gjøre det mulig å la UD forbli utenfor det nye regjeringskvartalet på samme måte som Forsvarsdepartementet.

Grønning mener franskmennene jobber i en helt annen målestokk når de definerer den moderne staten:

– Det savner jeg som en diskusjon her: Hva er Statens framtidige bohov for areal og tilstedeværelse i det urbane landskapet i hovedstaden Oslo? 

Han mener diskusjonen om regjeringskvartalet hadde hatt godt av å ta for seg alternative konsepter for hva slags tilstedeværelse staten burde ha i byen. Og at differensiering av sikkerhet, slik de Vibe og Marstein er inne på, burde vært en del av en slik diskusjon.

– Man kunne ha tenkt klynger fordi alt ikke har samme behov for sikkerhet, og fordi man kanskje kunne dratt nytte av nærheten til samfunnssektorer som vi finner i ulike klynger rundt om i Oslo. Da kunne man ha redusert perimetersikringen til et mindre område inne i sentrum, mener Grønning.

Den nye parken blir verken noen lekepark eller et sted å sove på benkene, mener de Vibe, til det blir tilsynet i parken for strengt.

Ingen lek i regjeringsparken

Plan- og bygningsetaten støtter «konsept øst» der det meste av regjeringen samles i regjeringskvartalet. Etaten mener det er uheldig, slik det er i dag, at departementene i kvadraturen fører til oppstykkede og avskårne områder.

Marstein mener også spredningen av departementene fører til dårlige byrom i kvadraturen.

– Så dere tror ikke det nye regjeringskvartalet blir et nytt kvadraturen der man sliter med å skape liv etter at alle har gått fra jobb? Er det ikke en invitasjon til rusmisbrukere som i dag holder til i Kristparken, litt lenger nordøst, om å flytte opp til den nye regjeringsparken?

– Den parken kommer nok til å få noen tilsynsfunksjoner som gjør at man ikke kan sove på benkene der, vil jeg tro, svarer de Vibe.

Hun har ingen tro på at regjeringsparken blir noen nye lekepark for byen.

– Jeg har aldri sett så mange drager på én gang før, som på illustrasjonene fra parallelloppdragene, sier Marstein, som deler de Vibes bekymring.

På spørsmål om det er håp om liv i gatene som omkranser og skjærer gjennom området, svarer han:

– Det er dødt allerede, det er bare en gjennomgangssone, det har det vært i alle år.

Han er mer opptatt av at Møllergata hele tiden har vært en aktiv gate, og at man må være veldig nøye med å legge til rette for å beholde aktiviteten her. Også i den tiden det tar å få regjeringskontorene ferdige. Da tror han gaten har en sjanse til å forbli en del av den levende byen.

Grønning bemerker at antallet bygninger på over 25 000 kvadratmeter har vokst voldsomt i Oslo de siste 20 årene. Han mener at bydeler som består av store volumer, fører med seg symbolske og sosiale konsekvenser. Det vil også gjelde for regjeringskvartalet.

– Det mønsteret som nå vokser fram i ulike deler av byen, innebærer en annen type byliv enn det vi kjenner fra før, sier han.

Ellen de Vibe mener det er mulig å bevare Y-blokka. - Det vi blir fortalt, er at Y-blokkas bæring går på veggene i tunellen, og derfor så er det vanskelig å få tatt vare på den, men jeg sier likevel jeg: - Vi drar jo allerede til månen.

Månelanding og Y-blokk

Begrunnelsen for å rive Y-blokka har vært at den hviler på Ring 1, som går i tunell under bygningen. Men etter at den politiske beslutningen om å rive bygget med det kjente Picasso-motivet på enden, er dette premisset endret. Hun presiserer at Oslo kommune ikke har gitt sin uttalelse ennå, plan- og bygningsetaten har laget et forslag til byrådet, og de venter på svar derfra, sier hun.

– Når man nå skal senke tunellen, har vi kommentert at man i plan- og designkonkurransen burde ha et alternativ der Y-blokka tas vare på.

Hun mener det er viktig med en mer utfyllende runde for å dokumentere hvordan en videre bruk kunne ha latt seg gjøre.

– Du åpner en dør på gløtt, tror du det er mulig?

– Ja, jeg mener det er fysisk mulig. For når man først senker tunellen så mye som man gjør, er det ingen som greier å overbevise meg om at det i disse tider, hvor vi reiser til månen, ikke lar seg gjøre å få til en god og sikker løsning. Det kunne i hvert fall være en del av arkitektkonkurransen, og så  kk man se hvilke problemer som kommer fram der, sier de Vibe og legger til:

– Det vi blir fortalt, er at Y-blokkas bæring går på veggene i tunellen, og derfor så er det vanskelig å få tatt vare på den, men jeg sier likevel jeg: – Vi drar jo allerede til månen!

Mulig med nye muligheter?

– I hvilken grad skal man presse på for å få til mer i arkitektkonkurransen enn det som ligger innenfor planforslaget? Hva tror dere det er mulig å få til? Hva skulle dere gjerne ha sett, dersom man kunne utvide planen?

de Vibe gjentar behovet for en områdeplan fulgt opp av detaljreguleringer, og Marstein mener det er behov for mer diskusjon om høydene ut mot Møllergata og Youngstorget. Høyblokka skal være det høyeste, det mener han alle enige om, men han tror ikke alle er klar over at hvis man ser opp fra Youngstorget, så er den ikke til stede mer enn i et lite gløtt.

– I perspektivene som er laget ovenfra, ser det helt annerledes ut, da står Høyblokka fram som den viktigste bygningen, men her nede fra plassen så er det de nye blokkene som blir dominerende.

Marstein mener det blir fiksjon å si at Høyblokka er den høyeste, og at den skal være symbolet, der statsministeren sitter på toppen.

– For den som sitter på toppen, så vil det åpenbart være slik at man ser over de andre, men ellers vil man ikke oppfatte bygget slik.

Han er opptatt av at de nye bygningene blir veldig dominante i byveven.

Genial reduksjon

– Vi må gi honnør til Statsbygg for at de har redusert kvadratmeterne per ansatt fra 25 til 23 kvadratmeter. Det er genialt, og det bør de ta videre. Mange kontorbygg er jo nå nede i 18 kvadratmeter per arbeidsplass, sier de Vibe.

Marstein mener dette har vært en betent forhandlingssak med de ansatte i departementene.

– Det at de har gått ned til 23 kvadratmeter

satt nok langt inne, bare det. – Men jeg er helt enig med de Vibe, 18 kvadrat er helt gjengs det.

de Vibe er ikke bekymret for høydene, men skulle gjerne ha sett en slanking av byggene ut mot Youngstorget, og hun tror flere arkitektkonkurranser, en på hver av feltene, kunne gjort byggene mer spiselige.

– De kan legge masse serverfunksjoner og lignende under terreng, vi pleier vanligvis ikke å styre arealmengden der.

Hun er ellers tydelig på at man bør utsette vedtaket av reguleringsplanen til resultatet av arkitektkonkurranse foreligger, slik at man kan innarbeide eventuelle innspill.

Marstein minner om at valget til høsten kan gjøre det lite fristende for politikerne å åpne for endringer.

– De vil ha et konkret vedtak slik at det ikke blir omkamper og endringer med en eventuell ny regjering etter valget, sier han.