– Lave ambisjoner i Hovinbyen
Fra papirutgaven Arkitektnytt 11/2018
Den grønne ringen er et parkområde i Hovinbyen i Oslo som er under planlegging. Plan- og bygningsetaten (PBE) gjennomførte en omfattende plan- og idékonkurranse for Hovinbyen i 2015, der fire vinnere ble kåret. Strategisk plan for Hovinbyen er utviklet delvis på bakgrunn av denne konkurransen. PBE la i oktober fram Prinsipplan for handlingsprogram for Den grønne ringen. Et parallell-oppdrag for prosjektet er i gang med team ledet av Snøhetta, 3RW og Fabel.
Iwan Thomson i Lala Tøyen mener ambisjonene for Den grønne ringen er uklare. Han anser Den grønne ringen for å ha potensial til å bli et sentralt infrastrukturelt grep for Hovinbyen, men er bekymret for at planene som nå ser ut til å bli realisert for Den grønne ringen, verken blir vellykket som rekreasjonsområde eller som en grønn ferdselsåre. Prinsipplanen sier blant annet at fotgjengere skal ha forrang i ringen. Thomson legger også merke til dette, og mener det innebærer at det ikke vil komme sykkelfelt som egner seg for hverdagsreiser fra Hovinbyen inn til sentrum. Han mener disse planene reiser spørsmål om hva slags byplangrep og hvilken framgangsmåte som er best egnet for steder som Hovinbyen, og at dette ikke kun er et sykkel-problem.
– Problemet er at Den grønne ringen jo går i ring, sier han. – Den har ingen forankring i viktige steder, som Haraldrud. Strekningen fra Hovinbyen ned mot Grønland og Tøyen er viktige transportårer for veldig mange. Men Den grønne ringen skal jo være en parkstruktur, som Tøyenparken, Frognerparken eller Torshovparken, altså en stor grønnstruktur for innbyggerne i området, og ikke et infrastrukturelt element. Jeg ser dette som et spørsmål om hvilken velferd man får ut av de offentlige rommene.
Thomson mener ringen er for liten til at den skal kunne fungere som et godt parkrom, der man får inn mye lys og luft, og at den vil gi en sekvens av mange trange oppholdsrom.
– Den er for smal, sier han. – Man har tatt kvalitetene ved Akerselva og lagt dem som en ring i Hovinbyen, uten å gjøre bruk av de infrastrukturelle muligheten som finnes i området. Jeg tror ikke ringen i seg selv er problemet. Jeg vil bare vite hva den er. Vi jobber jo konkret med Kabelgata, som ligger i det samme området. Og når vi begynner å planlegge med ringen, oppfyller den veldig lite av det vi burde kunne forvente. Ikke forbindelser, ikke behovet for store parker. Det går ikke an å spille fotball der, for eksempel.
Bærer ikke nag
Lala Tøyen har selv deltatt i plan- og idekonkurransen i 2015 og levert forslag til parallelloppdraget, uten å få tilslag. Thomson understreker at han ikke bærer nag for dette, og at han har stor respekt for PBE i Oslo som det største planfaglige miljøet i Norge. Lala Tøyen vant konkurransen Get a bike – break free i 2014, som handlet om hvordan man, kunne utvikle Oslo som en sykkelby. Thomson sier de baserte dette arbeidet på Harald Hals' gamle byplangrep, som gikk ut på å bruke naturen sammen med den moderne byen.
– Vi var med på plan- og idékonkurransen i 2015, men ble ikke premiert, sier han. – Og i forlengelsen av det, så vi to forskjeller i hvordan man tilnærmet seg oppgaven. Det ene var å se hva som ligger der, og se hvilke opplagte muligheter som finnes på kommunal grunn. Tre av vinnerne av konkurransen hadde denne tilnærmingen. Den andre tilnærmingen er mer ambisiøs, nemlig en svær sentralpark i området øst for Valle Hovin, som i dag består mye av veier og trafoer. Den fjerde vinneren av konkurransen, Sleth Architecture and Planning, hadde dette som hovedgrep, i likhet med oss.
Thomson mener det er en tydelig forskjell i framgangsmåten. Enten å leke seg fram der det er litt plass, og la dette bli offentlige rom, eller å ha tydelige modernistiske, gammeldagse byplangrep, hvor man er røff og visjonær, og tar tak i de industrielle strukturene. Han ønsker seg tydeligere grep.
Arealplanlegging står i stampe
Kan det også komme av en kultur, der man ønsker å prøve seg fram og jobbe fram løsninger litt og litt, én og én tomt? Charles Waldheim sa i et intervju i Arkitektnytt nr. 10-11/2017 at det er mulig å oppnå mange sosiale ambisjoner gjennom modernistisk planlegging, men at man har gitt opp dette ved å gå over til en mer postmoderne tilnærming, hvor ting handler om prosess, design og for så vidt salgbarhet. Evnen til å påvirke samfunnet gjennom arealplanlegging står ifølge Waldheim i stampe.
– Det går inn i kjernen her, sier Thomson. – Trinn 2, altså parallelloppdraget som nå er utlyst, går direkte inn på design. Lyktestolper, søppelcontainere, hvilke gjenkjen-nelsesobjekter vi skal ha for å definere identiteten til Den grønne ringen. Det ser ut til at PBE har bestemt at det er sånn Den grønne ringen skal være, og hvor stor den skal være. Nå ønsker de å finne ut av hvordan den kan vises fram. Parallelloppdraget gir klare føringer om at ringen skal få en visuell karakter. Den skal få en farge, sånn som på havnepromenaden. Det er en ren designoppgave.
Thomson ser for seg tre mulige årsaker til at PBE velger denne inkrementelle løsningen, i stedet for et byplangrep i stor skala. Det kan være politisk begrunnet, at politikerne ikke ønsker å gjøre for store og tydelige endringer. Det kan også skyldes at PBE ikke tror de kommer noen vei med Statens vegvesen. Thomson kan se for seg at PBE ikke vil gå for hardt ut med for harde og radikale grep, for da kan hele prosessen stoppe opp. Den tredje muligheten kan ifølge Thomson være at det er kvaliteten i planen som begrunner dette, at man virkelig tror dette gir det beste planmessige resultatet.
– Det er nok en kombinasjon av disse, men i dette tilfellet tror jeg det er sånn at de ikke tør å gå i konflikt med Statens vegvesen, sier Thomson. – Byrådet tør jo dette. Så det er en treghet og feighet i byråkratiet, vil jeg påstå. Jeg savner at PBE er tydeligere på hvorfor de velger denne løsningen nå.
Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling i PBE, sier han er positiv til faglig debatt om det etaten gjør i området. Han er imidlertid uenig i Thomsons kritikk.
– Hovedgrepet med å etablere en ring er forankret i Strategisk plan for Hovinbyen, sier Wasstøl. – Dette er det politisk aksept for. I tillegg har vi prinsipplanen for å etablere ringen, som har vært på høring nå i høst, og parallelloppdraget som løper parallelt med dette. Vi så at det var en mulighet for å kople de eksisterende parkene og grøntområdene rundt Stor-Økern sammen med nye. Det er jo ikke noen frognerpark dette er snakk om, men en sekvens av nye og gamle byrom som til sammen gir en kvalitet, og som lager en mental ramme rundt Stor-Økern. Den grønne ringen viser fram potensialet som ligger i dette byområdet.
Han sier at målet for Økern er at det skal bli et av sentraene i Hovinbyen. Det skal bli stort, det skal være blandet, og det skal ha kvalitet. En del av struktureringen er å ta det store grepet med å lage en grønn ring. Den grønne ringen er ifølge Wasstøl ikke bare en uttegning av området slik det er i dag, men forutsetter at man legger til mye grønnstruktur, for eksempel ved trafoområdet på Ulven.
– Jeg mener dette er et stort grep, og at vi følger opp gjennomføringen, sier Wasstøl. – På sikt vil vi få nye, store byrom i dette strekket. Vi jobber også opp mot Statens vegvesen på for eksempel Ulvensplitten, og vi jobber mot Statnett, ved det store trafoanlegget på Ulven.
Wasstøl sier han forstår at Thomson ikke primært ønsker å ta opp kapasiteten for arbeidsreiser på sykkel, og viser for øvrig til vedtatt plan for sykkelveinettet. Han forklarer at Den grønne ringen innbefatter Valle Hovin, et stort område, og at PBE leter etter måter å utvide det mot Hasle-siden. Valle Hovin har ifølge Wasstøl en viktig funksjon, men er en underutnyttet ressurs, da den ligger litt som en øy, med vanskelige adkomstpunkter. Den grønne ringen vil bidra til koplinger til både Ulven og Hasle-siden, blant annet med et parklokk over Ring 3.
– Som oppfølging av planarbeidene på Økern og Løren kommer det også en stor hovinbypark som vil kople seg på Den grønne ringen, sier han. – Så jeg ser ikke denne motsetningen mellom de små og store grepene. Gjennom planarbeid på delområdenivå får man nye berikelser i lokalmiljøet. Til sammen får vi en struktur som gjør at alle disse byrommene gir en gevinst utover summen av dem hver for seg.
Wasstøl sier man kan sammenlikne designarbeidet i Den grønne ringen med havnepromenaden i Oslo, og minner om at for tjue år siden var det ingen som spaserte der heller.
– Havnepromenaden vært med på å binde sammen sjøfronten etter hvert som de nye byutviklingsområdene kom til, sier han. – Det er en miks av smale forbindelseslinjer og store, flotte, nye byrom, som sjøbadet på Sørenga. Det er noe tilsvarende vi gjør med Den grønne ringen.
Han erkjenner at enkelte delområder har et dårligere utgangspunkt for å bli gode uteområder enn for eksempel Havne-promenaden og Akerselva, og at det på noen steder er lite folk.
– Jeg ønsker meg en faglig debatt om hvordan Den grønne ringen kan utformes og programmeres så den faktisk oppfattes som et attraktivt sted å gå og oppholde seg, at ungene kan gå trygt alene, sier han. – Dette håper jeg kommer ut fra høringsuttalelsene til prinsipplanen. Vi har fått ganske mange innspill. Vi vil vurdere dem før vi sender til politisk behandling. Det er også flere andre delplaner som er inne til politisk behandling.
