Arkitektnytt

«Har du et utviklingsprosjekt som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer, skape næringsutvikling og tilrettelegger for samarbeid og samhandling?» Slik lød utlysningsteksten fra Troms og Finnmark fylkeskommune i 2021. Forprosjektet med tittelen «Nordnorsk vegetasjon i verdiskapende næringsutvikling» fikk tilsagn. Landskapsarkitekt Else Karlstrøm Minde, som driver egen praksis like utenfor Alta, var med å initiere prosjektet og utdyper bakgrunnen for initiativet:

– I Finnmark og Troms mangler vi en praksis og anskaffelsesledd for lokal vegetasjon. I dag er markedet rigga for kjappe prosesser, eksisterende vegetasjon fjernes fra byggeplassen, og man kjøper nytt plantemateriale fra planteskoler – ofte i sør – som fraktes nordover. Hvordan kan vi ta i bruk lokal vegetasjon i skolegårder, parker og boligområder? Hva må vi gjøre for å kunne hente en plante i skogen og få den inn i anleggene?

Karlstrøm Minde beskriver nåværende situasjon som nokså sær: Vi omgir oss av masse nordnorsk vegetasjon, men den brukes ikke i grøntanleggsbransjen. Det handler delvis om tradisjon, mener hun, hvor eksotiske planter har vært vurdert å ha større verdi enn lokale planter, samt mangel på lokal kunnskap og leveransemuligheter. Det har blant annet gitt en tendens til å selge busker eller stauder som ikke klarer seg i den nordnorske hagen. Et velkjent nåletre statuerer et eksempel: Mens tuja regnes som en helårsbusk mange steder, brukes den som sommerblomst i Finnmark.

Med en rekke partnere og en halv million i fylkesstøtte supplert med egeninnsats skal det tverrfaglige prosjektet nå søke etter svar på hvordan bruk av lokal og stedegen vegetasjon i Nord-Norge kan styrkes. Målet er å bidra til endring av dagens praksis.

HELE PRODUKSJONSKJEDEN MED PÅ LAGET

– Vi er et stort team, med over tjue fagpersoner. Det er landskapsarkitekter, fagavdelinger i kommunene, anleggsgartnere og planteskoler i Alta og Tromsø. Så vi har hele kjeden fra byggherre og bestiller, til prosjekterende, leverandører, utførelser og skjøtsel, forteller landskapsarkitekt Anita Veiseth.

Hun jobber i Verte landskap-arkitektur i Alta og skal lede prosjektet. Et enormt engasjement møtte Veiseth og Minde Karlstrøm da de tok en ringerunde for å lodde interessen for temaet, fra både bransjen og akademia, forteller de. Mange beskriver det som et etterlengtet samarbeid for å tette åpenbare hull i kompetansen om bruk av lokal vegetasjon.

I forprosjektet skal de løse en felles og over- ordnet problemstilling: Mangelen på anskaffelsesledd og praksis for bruk av nordnorsk vegetasjon i offentlige og private anlegg. De skal kartlegge hele arbeidsprosessen, fra kultivering, til høsting, opptak, frakt, prosjektering og behandling på byggeplassen. Nettopp derfor krever det at prosjektet inkluderer fagfolk som har ansvar for og kompetanse i ulike deler av prosessen og kommer fram til gode løsninger i fellesskap, argumenterer Veiseth.

Arbeidsformen i forprosjektet er workshop, der de skal diskutere realistiske problemstillinger, utveksle kunnskap mellom fagprofesjoner og drøfte faglige muligheter og fallgruver. Denne måten å jobbe på håper Veiseth vil bringe inn en ny praksis i bransjen.

– Vi er i et generasjonsskifte. Da jeg kom til Finnmark for 30 år siden, så var det mange som var opptatt av dette, blant annet Statens vegvesen i samarbeid med fagmiljøet. Men mange av disse har avslutta arbeidet sitt. Vi må nå etablere nye nettverk og samarbeid. Samtidig ser vi et økende behov for å bruke denne kompetansen i en mer regional, urban kontekst. Mens det før var mer vekt på naturlig vegetasjon langs veier og anlegg i ubebygde områder, er det nå behov for å bruke det mer i bymiljøet.

BÆREKRAFTSMÅL PÅ NORDNORSK

I tillegg til å være et faglig utviklingsprosjekt som kan åpne for ny næringsvirksomhet, understreker landskapsarkitektene at de også anser prosjektet som et samfunnsoppdrag – sett i lys av klimaendringer og økologi. FNs bærekraftmål ligger til grunn for søknaden – prosjektet inkluderer næringsutvikling og innovative løsninger med naturen som forbilde, forteller Karlstrøm Minde.

– Vi står i en situasjon med klimaendringer og økte problemstillinger rundt framveksten av fremmede arter og sårbar natur. Ved å ta i bruk nordnorsk vegetasjon styrker vi den nordnorske naturen og tar vare på den.

Den første delen av forprosjektprosessen skal resultere i en rapport som skal danne et kunnskapsgrunnlag og være utgangspunkt for neste trinn i prosjektet: en beskrivelsestekst for anskaffelse, produksjon og bruk av nordnorske planter. Målet er at dette skal bli et verktøy for både byggherre, bestiller og prosjekterende i totalentrepriser.

I tillegg til å ville bidra til å øke bevisstheten om og forståelsen for bærekraftige og lokale løsninger i landskaps- og anleggsbransjen drives landskapsarkitektene også av en motivasjon for å styrke faget, forteller Minde Karlstrøm:

– I nærmest «uminnelige tider» har vi tatt i bruk eksotiske planter. Nå kan vi få en ny materialpalett. Det vi ønsker oss, er for eksempel en framtidig park med bare nordnorsk vegetasjon, som bjørk, rogn og markblomster. Vi er opptatt av vårt faglige ståsted som landskapsarkitekter inn i dette prosjektarbeidet. Vi skal fortsatt arbeide med formgivning, løse funksjonelle behov og ha søkelys på estetikk. Det er måten vi jobber med planter på, som trenger å fornyes.

På spørsmål om hvilke nordnorske plantegrupper som har størst potensial for bruk, framhever landskapsarkitektene en rekke treslag, som rogn, or, selje og furu. I dag mangler det et system for å hente ut trærne. Ellers lister de opp andre plantegrupper de vil jobbe med; busker, urter, bregner, bunndekker og våtmarksplanter.

– Den største innovasjonen ligger nok i bruken av skogs- og engplanter. Det å bruke denne typen vegetasjon inne i byene, det vet vi ikke nok om, slår Veiseth fast.

UNDER FORSKNINGSLUPEN

Som en forløper og parallelt med bransjeutviklingsarbeidet som begynner denne høsten, er Anita Veiseth og Verte involvert som næringslivsmentorer i et samarbeid mellom akademia og bransjen. I et pilotprosjekt med Norges arktiske universitett UiT undersøker de metoder for bruk av stedegen vegetasjon med vurderinger av økologiske prinsipper og estetiske kvaliteter.

Gjennom planteforsøk kobles akademisk og teoretisk kunnskap med praktisk kunnskap, der studenter og en stipendiat ved landskapsarkitekturstudiet i Tromsø har prøvd ut ulike metoder i praksis. Planting av en rekke ulike plantetyper, både lokale og fremmede arter, er blitt testet i plantekasser og regnbed i henholdsvis Alta og Tromsø. Målet er å få bedre innsikt i økologiske kvaliteter og vurdere estetikk og formeringsmetoder hos de kommersielle kontra de stedegne planteartene.

Forprosjektet «Nordnorsk vegetasjon i verdiskapende næringsutvikling» skal ta opp i seg kunnskap og innspill fra akademia, forteller Veiseth. I hovedsak dreier det seg om å finne løsninger der skoen nå trykker mest: tilgangen på plantematerialet. Mens UiTs næringslivsmentorprosjekt er et fysisk prosjekt med 1:1-tester, ser Veiseth og Minde Karlstrøm på det tverrfaglige forprosjektet som nå settes i gang, som en studiojobb, hvor fagpersoner skal komme sammen og diskutere løsninger.

– Det viktigste i slike prosjektarbeider er åpenhet for nye muligheter og å ha de gode spørsmålene. Det er da de gode løsningene vil komme fram, avslutter Veiseth.