Arkitektnytt

Det er en arena både for kunnskapsproduksjon, medvirkning og for å eksperimentere med nye metoder og samarbeid. Slik beskriver arkitekt Kjersti Monsen Inkluderende arktiske byrom, prosjektet hun nylig tok over som nyslått daglig leder for Nordnorsk design- og arkitektursenter (Noda).

– I Arktis, sammenlignet med andre steder, har vi midnattssol, mørketid og snø som gir helt andre forutsetninger når vi skal utforme dem, slår Monsen fast.

Mens offentlige uterom i nord er attraktive på varme sommerdager, etterlater vinteren og mørketida nedsnødde lekeapparater og blomsterkasser og utilgjengelige plasser. Byrommene er felles sosiale møteplasser som tilhører alle, mener Noda, og gjennom prosjektet ønsker de å grave frem det uutnyttede potensialet i arktiske byrom.

LITT SOM ARKITEKTSKOLEN

Etter et pilotprosjekt på Prostneset i Tromsø i fjor, hvor de etter en medvirkningsprosess og arkitektworkshop bygde en midlertidig paviljong på den tomme plassen ved havneterminalen, skal de gjennom det treårige prosjektet bygge byromsprosjekter av mer permanent karakter. Først ut er Tusenårsplassen, en smått gjengrodd asfaltplass ved fergekaia på Hansnes i Karlsøy kommune. Metodene de bruker, bygger på pilotprosjektet.

– Med kommunen som samarbeidspartner, gjennomfører vi i Noda en medvirkningsprosess med innbyggerne hvor vi samler kommentarer og innspill som vi systematiserer og formidler, blant annet ved at en illustratør lager illustrasjoner av funnene. Den informasjonen stiller vi ut, men enda viktigere – så blir dette grunnlaget til arkitektene, landskapsarkitektene og interiørarkitektene som vi inviterer til å delta i prosjektet. De besøker stedet, får innspillene fra medvirkningen og bruker det som grunnlag for å lage et design på en felles workshop, forklarer Monsen.

Det er Nodas medlemmer som inviteres med, og i vår ble workshopen gjennomført med fem fagpersoner på Hansnes. Etter presentasjon av funnene i medvirkningsprosessen og en befaring på Tusenårsplassen, fikk hver deltaker i oppgave å lage kjappe skisser for et hovedkonsept for utvikling av plassen. De med lignende ideer, ble satt sammen i grupper.

– Så har vi en regel: Man kan jobbe både individuelt og i gruppe, men man skal ikke jobbe med andre i samme kontor. Vi jobber på tvers av kontorer for å lære av hverandre og bygger opp under prosjektet som kunnskapsøknings-arena, poengterer Monsen.

Hun forteller om en intens dag og ivrig gjeng.

– Det var litt som å være tilbake på arkitektskolen – med papir, kjappe skisser, håndtegninger og modeller, sier hun.

På slutten av dagen kårer en jury en vinner, som deretter tildeles prosjektet som et oppdrag som skal bygges. På Hansnes var det de Tromsøbaserte, svenske arkitektene Alexander Rundlöf fra Asplan Viak og Elin Delmar fra Norconsult som med et lekent tiltak gikk til topps i juryvurderingen.

ASFALTMALING OG SKATEPARK

– Vi ble bedt om å se på asfaltplassen. Vi så likevel begge også på plassen ved siden av, og forsøkte å finne en overgripende idé om å binde det sammen, forteller Rundlöf.

Kanskje var det det faktum at de faktisk han og Elin Delmar har vært medstudenter på arkitektskolen i Lund, som gjorde at hovedideen deres – om å lage et overordnet grep ikke bare for Tusenårsplassen, men også for den litt bortgjemte parken ved siden av sammenfalt og de havnet på samme gruppe.

Det ble utgangspunktet for et strategisk grep, og et prosjekttiltak som inkluderer lek, lys og ytterligere medvirkning i prosjektet gjennom ideen å inkludere barn og andre lokale i å male asfalten. I skissene tegnet de prosjektet både på sommer- og vintertid.

– I tillegg til å sette søkelys på koselig og inviterende lys, tenkte vi mye på dette med tredimensjonalitet og vinterbruk, og å skape noe som gir en interessant topografi på vinteren. Det skal være enkelt, uten å trenge å flytte på noe, og ta plassen i bruk året rundt, forteller en tydelig engasjert Rundlöf, som suppleres av Delmar:

– Det som er interessant når vi snakker om arktiske byrom, er særlig hvordan man håndterer snø. Vi kan ikke bare tenke at den skal brøytes bort, men heller at snøen kan tilføre noe, at det blir et annet landskap på vinteren med egne kvaliteter.

Et samarbeid med den lokale brettklubben har tilført prosjektet skateramper, i tillegg til sitteplatåer, vertikale elementer, lys og et fargerikt asfaltmønster. Det utgjør det endelige prosjektet som nå er sendt inn til byggesøknad.

3D-MODELL

Byggesøknaden er under behandling, og Kjersti Monsen hos Noda håper at de får kommet i gang med byggingen før vinteren kommer. I mellomtiden har de testet ut et uvanlig samarbeid mellom medlemmene sine. Gjennom å koble mediebyrået Benzin med arkitektene i prosjektet, har de sammen laget en AR-modell.

– Gjennom en QR-kode kan innbyggerne i Hansnes med mobilen først skanne området hvor prosjektet skal oppføres, før modellen plotter modellen på plass i skala. Da ser du prosjektet i omgivelsene og kan bevege deg i modellen.

– Det gir lokalbefolkningen mulighet til å gi tilbakemelding. De kan ta en skjermdump, kommentere eller stille spørsmål og sende til oss i Noda, men i hovedsak handler det om å vise hvor vi er i prosessen. Det som er problematisk med medvirkning, er at det ofte tar lang tid fra man medvirker til man ser noe bygd eller planlagt, sier Monsen.

Medvirkningsprosessen er ikke over. Å inkludere barn og andre i å være med på å male asfaltdekket, mener arkitektene Delmar og Rundlöf kan gi ringvirkninger.

– Vi skal ikke bare sette opp byggjerder og lage en byggeplass, men inkludere folk også i byggeprosessen. Det er en enkel sak, å male et bestemt mønster, men gir tilbake også i form av eierskap dersom barn og foreldre blir med. Da blir det en plass for de som bor i Hansnes.

BYROMSFEST OG SEMINAR

Under fjorårets pilotprosjekt i Tromsø, avsluttet Noda prosjektet med å invitere til byromsfest. Målet var å lage et sosialt samlingspunkt med mat, musikk og hyggelig stemning, samt inkludere flest mulig fra ulike samfunnslag. Basert på arbeidet Nodas pilotprosjektet i Tromsø, skrev Kornelia Farnes masteroppgaven «Hvordan kan midlertidige prosjekter bidra til å skape mer vitale byrom og inkluderende byer»(2022), i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT Norges arktiske universitet.

I oppgaven drøfter Farnes, som også var prosjektkoordinator i Noda og involvert i byromsprosjektet, hva som er gode og inkluderende byrom, og spesifikt hvordan midlertidighet i byutvikling i arktiske byer kan bidra til å fremme stedskvaliteter.

Kunnskapsbyggingen er sentral i prosjektet, forteller daglig leder Monsen. I fjor arrangerte de også et seminar om arktiske byrom, det samme skal de gjøre i år – denne gangen ved å bygge både på erfaringene fra Hansnes og dra nytte av internasjonal kompetanse.

– Vi skal ha foredragsholdere som er direkte involvert i våre prosjekter, men også inkludere andre fagpersoner som har kunnskap om arktiske byrom, gjerne også fra andre land i Arktis.

Hun vektlegger et nært samarbeid med en interessert og fremoverlent kommune som grunnleggende for et godt prosjekt. Nå ser de seg om etter nye kommuner å samarbeide med for neste prosjekt.

– Vi har midler til tre prosjekter over tre år. Neste år planlegger vi for et prosjekt i Finnmark, og året etter i Nordland. Nå leter vi etter nye, fremoverlente kommuner som vil være med og utforske hva inkluderende, arktiske byrom kan være, sier daglig leder Kjersti Monsen.