Arkitektnytt

Breeam-Nor mangler tydelig mål for utomhus- områdene. Miljøaspektet i landskapsarkitekturen kan derfor bli en ren salderingspost, etter- som utomhus i praksis gir mindre poeng. Landskapsarkitekt og utviklingssjef i Cowi, Kathrine Strøm, mener dette spesielt gjelder for total- entrepriseprosjekter, men at dette hadde vært et enda større problem om man ikke hadde benyttet Breeam-Nor.

– Eksempelvis skal det ikke være gråere på tomta etter at prosjektet var gjennomført enn det var før, dersom man går for økologipoengene i Breeam-Nor, sier hun.

– Hvis du bygger på et sted med mye bio- mangfold, må du ivareta dette for å score poeng. Men så kommer de praktiske vurderingene inn i bildet. Da tar man de billigste poengene. Og dersom man ikke trenger alle poengene, kan man hoppe over det grønne ute.

Strøm sier at styrken med Breeam-Nor er å vise at byggene holder en viss kvalitet med hensyn til miljø og bærekraft. Det er både et kvalitetssikringssystem og et markedsføringsverktøy som gir et allmenngyldig bevis på at et bygg er miljømessig bedre enn lovkravet. Ikke minst er det viktig at Breeam er et internasjonalt system når man bygger kontorbygg, da disse kan ha utenlandske investorer.

Strøm mener en av forklaringene på at utomhus blir lagt lite vekt på, er at leietakere i blant annet kontorbygg hovedsakelig er interessert i det som foregår innendørs.

I praksis et krav

– Kommunen har ikke anledning til å stille krav til at utbyggere skal forholde seg til Breeam, sier hun.

– Men Breeam-bygg blir prioritert i saksbehandling i en del kommuner, så kommunene kan bruke insentiver for å øke andelen Breeam-klassifiserte bygg.

Hun forklarer at hvis mange nok bruker det, blir det vel likevel i praksis et krav.

– Ja, i Oslo har det delvis allerede skjedd, det er særlig mange kontorbygg som bruker Breeam-Nor, forklarer hun. Med TEK17 er det ikke lenger så stor forskjell på teken og Breeam-Nor. Norwegian Green Building Council (NGBC) har sagt at Breeam skal bevege seg i takt med lovverket, slik at det hele tiden skal heve standarden. 

Breeam Communities

Til forskjell fra Breeam-Nor, som klassifiserer enkeltbygg, er Breeam Communities et områdeklassifiseringsverktøy. Det er ment for å brukes i prosjektets tidlige faser og handler blant annet om infrastruktur. Standarden er i bruk i Norge, men ennå ikke oversatt til norsk.

– Det handler mer om livet mellom husene, sier landskapsarkitekten.

– Vannhåndtering, sykkel, sosial sikkerhet, biomangfold, alle temaene som berører det offentlige rommet, det som er i grenselandet mellom landskapsarkitektur og bygnings- arkitektur. Vi har begynt å bruke det i enkelte prosjekter. I og med at det fortsatt er på engelsk, og utgangspunktet er England, har vi gjort en tilpasning til norske forhold.

Strøm forklarer at kriteriene i Breeam Com- munities ligger til grunn for Bane NORs utbygging av Skien Brygge, hvor COWI var rådgiver. Skien brygge var i 2010 en av to pilotprosjekter i Norge som klassifiserte etter Breeam- metoden og bidro til utvikling av den norske Communities-manualen. Breeam Communities presser prosjektene til utstrakt bruk av medvirkning på tvers av fagmiljøer, naboer, kommune og offentlige myndigheter. Målet er å sikre lokalt eierskap og forankring. Målet er at alle impliserte aktører skal diskutere det som skjer på gaten mellom bygningene.

Møysommelig prosess

Strøm sier dette er svært sammensatte spørsmål, der man skal ta hensyn til blant annet vann- og avfallshåndtering, lekeplasser, butikker og biomangfold. For å få alt dette til å fungere i et godt samspill, er det ifølge Strøm nødvendig med tverrfaglighet og dialog. Det er dette Breeam Communties ønsker å få sterkere fram i utviklingsprosessen.

– Så det blir flere møter, sier Strøm. – Noe av ulempen med Breeam Communities er at det er møysommelig. Det er nok litt av grunnen til at det ikke har blitt så stor suksess. Det er og- så vesentlig dyrere enn Breeam-Nor. Hvis man bruker to millioner på en reguleringsplan, må man kanskje bruke 400 000 i tillegg på Breeam Communities. Det blir en større prosentvis andel av kostnaden, sammenlignet med et enkeltbygg.

Til tross for at Breeam Communities ikke er like hensiktsmessig å bruke over alt, er det mange som kan ha mye å lære av denne standarden, særlig med tanke på medvirk- ning og tverrfaglighet, mener Strøm.

– Det er gøy å bruke det som sjekkliste. Manualen peker på mange smarte aspekter i byutvikling. Men det å dokumentere det hele, er omstendelig. Det er veldig spesifikt hvordan det skal dokumenteres. Prosessene er også svært lange. Det går kanskje ti år. Det å håndtere en klassifiseringsprosess over mange år er vanskelig. Og markedsføringsverdien er mindre.