– Det 21. århundre tilhører oss
Fra papirutgaven Arkitektnytt 09/2017
– «Utomhus» er et mehe-uttrykk, sier den nybakte NLA-presidenten Rainer Stange, som mener at begrepet reduserer landskapsarkitekturen til en negasjon av huset.
– Det er et svensk ord som burde blitt parkert på 1970-tallet. Du kan ikke forvente å få hagekunst hvis du ber om «utomhusplan». «Landskapsplan» er et bedre uttrykk.
Denne offensive holdningen på vegne av faget er karakteristisk for den nye presidenten.
Stange, som også er partner i Dronninga landskap, mener fagets relevans i samfunnet bare vil øke de neste 25 årene, og ramser opp fire aspekter som bidrar til dette:
Landskapsarkitektenes rolle i miljøproblematikken, en mer framtredende rolle i prosjekteringsledelse, rollen som premissleverandører i store offentlige utbyggingsprosjekter, samt at studietilbudet for landskapsarkitekter har blitt utvidet til Oslo og Tromsø. Til sammen vil disse utviklingstrendene sørge for en vekst av faget i samfunnet.
– Det 21. århundre tilhører oss, sier han.
Miljø og prosjektledelse
Stange utdyper:
– Som alle vet, står vi overfor miljøproblemer, sier han. – Landskapsarkitektene sitter på verktøy som kan møte noen av disse utfordringene. Spesifikt gjelder dette blant annet overvannshåndtering, behov for grønne byer og paradigmeskiftet fra bilbyen til fotgjengerbyen. Vi skal gjøre det mulig bruke kortreist stein, kortreist vegetasjon og bidra til en helomvending fra bekkelukking til bekkeklukking.
Ifølge Stange får landskapsarkitekten en stadig viktigere rolle i samfunnet. Dette kommer til uttrykk i at det oftere er landskapsarkitekter som har prosjekteringsledelsen i større prosjekter. Stange mener samarbeidet med statlige aktører i stor skala bidrar til at landskapsarkitekturen preger hele samfunnet.
Nasjonsbygging
– Det passer bra at du spør om dette akkurat nå, sier Stange, og sier at NLA nylig ble invitert til Statsbygg for å drøfte vyer, sammen med NAL og NIL.
Han forklarer at Statsbygg i dag er en viktig oppdragsgiver for landskapsarkitekter, på den samme måten som Statens vegvesen har vært
det fra 1990-tallet og framover, med miljøgater
og turistveiprosjekter. I samme åndedrag nevner han Bane Nor, som ansetter landskapsarkitekter til å jobbe med Intercity-strekningene på Østlandet.
– Denne type oppdrag er ganske enkelt nasjonsbygging, fastslår han. Dette er mye større
enn smålig kniving mellom arkitekter og landskapsarkitekter.
Utdanningstilbudet utvides
Stange mener også at det vil ha stor betydning for faget at Arkitekthøgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø nå utdanner landskapsarkitekter, med blant annet et felles bachelor- og masterprogram for AHO og UiT.
– Fra høsten 2023 kommer det første kullet av disse studentene ut i arbeid. Det vil merkes, sier han.
Stange mener at utdanningen ved NMBU i Ås, tidligere Landbrukshøgskolen, er bærer av en grønn tradisjon som er helt grunnleggende for faget.
– Ås har en hundre år gammel tradisjon for hagekunst, som ikke kan overvurderes, sier han.
Samtidig mener han det er sunt med et større studietilbud. Det kan godt tenkes at studenter som søker seg til landskapsarkitekturutdanningen ved AHO eller UiT har litt andre preferanser enn de som søker seg til Ås, og at rekrutteringen i faget dermed vil bli utvidet.
Utenlandsk påvirkning
Selv har Stange sin egen diplomutdannelse fra Ås, men han har også det som tilsvarer en mastergrad fra Versailles. Som mange andre, ønsket han seg noe annet enn å tilbringe studie-
tiden på et norsk småsted.
– Jeg hadde behov for å komme meg til en by,
sier han. – Jeg ville til Paris, av flere årsaker. Som ung person hadde jeg ikke lyst til å være på landsbygda. Jeg hadde lyst til å reise fra landsbygda. Dette er nok ikke så uvanlig. Så det er bra at folk kan utdanne seg til landskapsarkitekter også i byene, mener han.
– Versailles var kjent som det beste lærestedet i Europa for landskapsarkitektur. Men det er fint å kombinere med norsk, mer naturfaglig tilnærming. Jeg hadde aldri hatt den karrieren min i dag om jeg ikke hadde dratt til Paris.
Ingeniør + landskap
Stange skulle også gjerne sett at landskapsarkitektur ble et tilbud på NTNU i Trondheim, både på grunn av beliggenheten og på grunn av ingeniørtradisjonene der.
– Det hadde i så fall innebåret en fin vekst i faget, sier han. – Landskapsarkitekter og ingeniører gjør gjerne veldig fine prosjekter sammen. Miljøgateprosjektene er ett eksempel. Vi har et veldig fint samarbeid med havneingeniørene. Det er litt sånn «I’ve got the brains, you got the looks», he he, ler han.
Bra å være selvstendig organisasjon
Stange mener NLAs rolle i fremtiden er å være en plattform og en nasjonal røst for faget.
– Akkurat som i alle andre land i hele verden, bortsett fra Sverige, sier han, med referanse til
at svenske landskapsarkitekter ikke har sin egen fagideelle organisasjon, men er tilsluttet Sveriges Arkitekter.
– Og det vi ser, er at de svenske landskaps-
arkitektene som en konsekvens av dette er veldig anonyme, sier han.
– Dette er noe jeg har bitt meg merke i, og dette er en viktig motivasjon for meg som president i NLA.
Han nevner det nylige besøket hos Statsbygg som et eksempel på denne fordelen, at NLA er en egen organisasjon.
– Vi ble invitert dit på like fot med NAL og NIL. Det hadde neppe skjedd om vi var tilsluttet den samme organisasjonen. Vi hadde blitt et underbruk. For å dra en litt søkt parallell: Det hadde sikkert vært mange fordeler ved å slå sammen Skandinavia til ett land, men det hadde antakelig ikke vært bra for Oslo.
Årboken er et forbilde
Stange mener NLA fungerer på en ønskelig måte på flere områder. Han mener at årboken viser fram det beste av landets produksjon på en god måte, og at dette er noe som tilsvarende organisasjoner i andre land i liten grad lykkes med.
– Frankrike, som er en supermakt i faget, bruker vår årbok som forbilde, sier han fornøyd.
Han mener at administrasjonen i NLA er slank, effektiv og moderne. Han er også stolt av fagdagen og årsmøtet, som samler 200 medlemmer.
– Dette har blitt et svært viktig bransjetreff som folk ikke vil gå glipp av, sier han.
Stange trekker også fram verdenskongressen IFLA 2019, som er under forberedelse. Denne kongressen vil samle 500-700 landskapsarkitekter fra hele verden.
Trenger eget blad
Han mener NLA har en del å gå på med hensyn til å presentere norsk landskapsarkitektur.
– Vi trenger et forum, et blad å vise fram prosjekter i. Det er ikke nok plass i Arkitektur N til alle de gode, norske landsskapsprosjektene. Og årboka er sant å si litt tørr. Jeg håper vi kan få til et sommernummer. Det er faktisk slik at mange kommer til Oslo på studietur. Den norske gullalderen for landskapsarkitektur er nå og framover. Nå er vi i posisjon.
Vel forlikt med arkitekter
Stange understreker imidlertid at han ikke opplever noen særlig grad av profesjonskamp med arkitektstanden. Han mener faget står støtt på egne ben og at fagdisiplinene er avhengige av hverandre.
– Det som er viktig for oss, er at hagekunst og landskapsarkitektur er en gammel disiplin, sier Stange.
– Det har en fantastisk historie. Vi har vært relevante siden fødselen av faget på begynnelsen av 1600-tallet. Dette dreier seg mer om nasjonsbygging enn profesjonskamp. Til arkitekter som måtte mene noen annet, kan jeg si at du får ikke noen arkitektpris i dag om du ikke har god landskapsarkitektur som omgir bygget.