Tema

Begrensede forventninger til lokallederteam

– Viktig med koplinger mellom de ulike lokallagene, mener leder i Trondhjem Arkitektforening.

– Det er mange som spør om de kan være medlem i Trondhjem Arkiektforening, men ikke i NAL, sier Ørjan Nyheim, leder i TAF. Foto: Privat.

Satsing på lokalforeningene

I en serie intervjuer setter Arkitektnytt NALs lokalforeninger under lupen. Hva har foreningene jobbet med det siste året? Hva forventer foreningene seg av NAL sentralt? er spørsmålene vi stiller. 

- NAL opprettet denne uka et lokallederteam på fem personer som skal være et bindeledd mellom NAL og lokalforeningene. 

- Det er en bredt og grundig strategiprosess underveis i NAL, og lokalforeningene er de viktigste bidragyterne i dette arbeidet.

- Teamet skal kartlegge hvilke behov og ønsker lokalforeningene har, og deretter lage en handlings- og aktivitetsplan.

- Målet er bedre kommunikasjon og dialog.

- Modellen for tilskudd fra NAL til lokalforeningene er i år et flatt tilskudd vektet ut fra foreningenes stemmetall i Representantskapet (RS).

- I år økte potten til 1,6 millioner kroner.

- På forrige RS-møte sendte RS igjen saken til styret i NAL som fikk i oppdrag å justere denne modellen. Lokalforeningene skal komme med innspill.

NAL har nylig etablert egne lokallederteam for å oppnå tettere kontakt og bedre samarbeid med arkitektforeningene. Ørjan Nyheim, leder for Trondhjems Arkitektforening (TAF) har ikke de største forventninger til hva som skal komme ut av denne ordningen.

– Jeg vil heller si forhåpninger, sier han. – Jeg håper det skaper en bedre kopling mellom lokalforeningene og NAL sentralt. I beste fall kan dette skape en synergieffekt mellom lokalforeningene. For oss er det for eksempel mer relevant hva de gjør i Stavanger enn hva NAL gjør sentralt. Jeg tror det er veldig viktig å opprette koplinger mellom lokalforeningene.

Usikker på flatt tilskudd

Nyheim mener at den nye ordningen med flatt tilskudd neppe vil ha en stor betydning for TAF, men at dette er for tidlig å si noe sikkert om. 

– Vi har uansett en økonomisk buffer som gir oss et visst spillerom, forklarer han. – Vi arrangerer jo Rørosseminaret annethvert år. Det er delvis finansiert med prosjektstøttemidler. Så nå må vi sette av penger hvert år for å arrangere seminaret annethvert år. Det kan godt tenkes at den nye ordningen vil ha uheldige konsekvenser for de minste lokallagene. Det er ikke lenger mulig å søke om ekstra midler til konkrete stunt og arrangementer, all aktivitet må nå finansieres gjennom lokalforeningens faste tilskudd 

Enkelte arkitekter har uttalt at de vegrer seg for å delta i debatter om byutvikling og arkitektur, da dette kan føre til at kunder blir misfornøyde. Nyheim anerkjenner problematikken.

– Arkitekter var kanskje litt mer forsiktige med å uttale seg i debatter før enn de er nå, sier han. – For min egen del var dette vanskelige tidligere, da jeg var ansatt i et kontor. Nå har jeg mitt eget kontor, og står dermed litt friere. Men man skal jo passe litt på hva man sier. Det er så få som uttaler seg om arkitektur, at det blir blåst helt ut av proporsjoner når det skjer.

Lang vei å gå

Nyheim mener det er et overordnet mål at alle norske arkitekter skal være medlem i NAL, men at det er en lang vei å gå før man kommer dit.

– Slik som det er i dag, er det mange som spør om de kan være medlem i TAF, men ikke i NAL, forklarer han. – Det sier vel noe om hva arkitekter tenker om sin egen organisasjon. For medlemmene er det ikke nødvendigvis så lett å se hva de får ut av medlemskapet i NAL, men de ser tydeligere hva lokalforeningen gjør.

Nyheim tror mange synes det er en høy kontingent for et medlemskap de ikke helt ser nytten av.

– Dette er jo ikke noe nytt, sier han. – NALs aktivitet er jo mest synlig i Oslo, og det er veldig lite som foregår andre steder. Medlemskontingenten går nesten utelukkende til Oslo. Dette er en realitet som oppegående arkitekter ser.

Nyheim tror dette er grunnen til at mange velger å ikke være medlem i NAL. Det oppleves ikke som at det er verdt det.

– NAL gjør mye politisk, som ikke er synlig. Dette tror jeg mange ikke får med seg, sier han. – Det er vanskelig å se hvordan man skal komme seg ut av dette.

Et travelt år

Nyheim forteller om et travelt år for Trondhjems Arkitektforening.

– Aktivitetene i TAF handler mye om faglige arrangementer, forelesinger og befaringer, samt sosiale arrangementer for byens arkitekter, sier Nyheim. – Vi har prioritert å få reetablert samarbeidet med de andre arkitekturaktørene, NIL og NLA. Vi har også samarbeidet med Bolig- og byplanforeningen om  flere arrangementer. Dessuten har vi arrangert Rørosseminaret og startet planleggingen av revisjon av boken Arkitektur i 1 000 år: en arkitekturguide for Trondheim.

  Nyheim forklarer at styret har tatt et valg om å fasilitere for diskusjon, men at de ikke skal mene så mye konkret selv. Den saken som har vært lengst fremme, er diskusjonen om lokalisering av Campus NTNU. I dette spørsmålet har TAF samarbeidet med Bolig- og byplanforeningen om et debattmøte. I tillegg har TAF vært med og utarbeidet et konkret høringsnotat for Campus.