Optimistisk til NAL-samarbeid
Satsing på lokalforeningene
- I en serie intervjuer setter Arkitektnytt NALs lokalforeninger under lupen. Hva har foreningene jobbet med det siste året? Hva forventer foreningene seg av NAL sentralt? er spørsmålene vi stiller.
- NAL opprettet denne uka et lokallederteam på fem personer som skal være et bindeledd mellom NAL og lokalforeningene.
- Det er en bredt og grundig strategiprosess underveis i NAL, og lokalforeningene er de viktigste bidragyterne i dette arbeidet.
- Teamet skal kartlegge hvilke behov og ønsker lokalforeningene har, og deretter lage en handlings- og aktivitetsplan.
- Målet er bedre kommunikasjon og dialog.
- Modellen for tilskudd fra NAL til lokalforeningene er i år et flatt tilskudd vektet ut fra foreningenes stemmetall i Representantskapet (RS).
- I år økte potten til 1,6 millioner kroner.
- På forrige RS-møte sendte RS igjen saken til styret i NAL som fikk i oppdrag å justere denne modellen. Lokalforeningene skal komme med innspill.
Ifølge Jakobsen har samarbeidet med NAL stort sett begrenset seg til møtene i Representantskapet. Hun mener det er positivt at NAL nå satser på å etablere lokallederteam. Jakobsen er styreleder i Vestfold Arkitektforening og til daglig arkitekt i Spir.
– Styret i lokalforeningen byttes jo ut stadig vekk, så dette kan bidra til bedre struktur og rutiner. Forhåpentlig vil det også bli lettere for oss å se hva som tilbys sentralt. Og tilsvarende kan NAL kan få et større innblikk i hva som skjer lokalt.
Jakobsen forklarer at Vestfold Arkitektforening det siste året har lagt vekt på å øke hyppigheten av medlemsmøter.
– Vi hatt ganske mange forelesninger og har etablert Haugar Kunstmuseum som fast møtested. En del forelesere har kommet utenbys fra, og en del har vært fra lokale kontorer.
Kurs i Breeam
Jakobsen forklarer at lokalforeningen har fulgt opp innføringskurs i Breeam, og at Norwegian Green Building Council (NGBC) har holdt kurs i materialbruk innenfor Breeam-standarden.
Jakobsen sier de har planer om å utvide virksomheten med flere befaringer ute på byggeplasser og ferdige prosjekter. Hensikten med dette er også å være til stede i de forskjellige vestfoldbyene, ikke bare i Tønsberg.
– Vi har også opprettholdt samarbeidet Med NIL og NLA, sier Jakobsen. – Og så har vi opprettholdt tradisjonen julefest og sommerfest. Det sosiale er jo også viktig.
Hun sier at lokalforeningen ikke i særlig grad har deltatt i debatter om utbygging og arkitektur og forklarer dette dels med manglende kapasitet.
– Vi gjør dette på fritiden, så det er et spørsmål om ressurser, sier hun. – Det er jo avhengig av å ha noen som er skrivedyktige og som har tid. En annen grunn kan være at arkitekter i Vestfold har vært forsiktige. De kan være redde for å tråkke kolleger på tærne, eller hva det kan være. Men vi ser behovet for dette, at arkitekten blir tydeligere og sier sin mening lokalt. Dette er også et ønske fra medlemmene.
Samarbeid med fylkeskommunen
Ifølge Jakobsen planlegger Vestfold Arkitektforening et møte i samarbeid med fylkeskommunen for konkrete innspill til «Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold».
– Arkitektforeningen inviterer i samarbeid med fylkeskommunen utviklere, entreprenører, planleggere og arkitekter til å bidra med sine perspektiver til utvikling av bysentra. Det skal skje i september, sier hun.
Hun ser svært positivt på den nye ordningen med flatt tilskudd fra NAL til lokalforeningene. Hun mener det vil gi et større handlingsrom og økt økonomisk forutsigbarhet.
– Mye har vært basert på sponsoravtaler. Et flatt tilskudd gir større frihet til gjennomføring lokalt, mener hun. – Det sparer også kapasitet, før har vi måttet bruke tid på å søke.