Arkitektnytt

På øya Sør-Hidle utenfor Stavanger er familiebedriften Flor & Fjære i gang med å etablere et drivhus på 4000 kvadratmeter. Det spektakulære parkanlegget på øya er et resultat av et kontinuerlig, iherdig og lidenskapelig arbeid. Det startet for to generasjoner siden, da far i huset ville plante trær for å få ly for nordvest-vinden. Siden har det ballet på seg. 

Nå samarbeider Helen & Hard arkitekter med familien Hidlefjord om å utvikle anlegget. De har laget reguleringsplanen for hele området og jobber for tiden med forslag til bygninger som kan integreres i området. Arkitekt Ane S. Dahl beskriver samarbeidet med oppdragsgiveren som uvanlig.

En helt annen tilnærming

– For familien er dette et livsverk, sier hun.

– De lever og ånder for dette. Det viktigste for dem er opplevelsesaspektet. Alt handler om hvordan det oppleves for gjester som kommer til øya. Det er ganske forskjellig fra andre oppdragsgivere vi jobber med, som gjerne er opptatt av effektivisering. Familien har en helt annen tilnærming, de går rundt på tomta hver eneste dag og undersøker hva som kan gjøres bedre. Her handler det ikke om hvor stien fører, men hvordan det føles å gå på den. Den skal være mest mulig unik og gi tilgang til flest mulig opplevelsesinntrykk, hva gjelder lukt fra blomster, rasling fra blader og det man ser. «Vet du hva, denne steinen var fin, den kan kanskje brukes som en helle?» Sånn holder de på hele tiden, sier Dahl. 

De optimaliserer opplevelsen. Det er ikke mange oppdragsgivere som tenker sånn, mener arkitekten.

Organisk arbeidsmåte

Dahl forklarer at familien sitter i førersetet og gjerne forandrer mening om ting underveis. Hvis de er uenige i noe, sier de det. 

– Jeg liker den organiske måten å jobbe på, at vi hele tiden higer etter noe bedre, sier hun. 

– Om vi finner en bedre løsning, hopper vi på den. Man låser ser ikke til noe som er nesten godt nok. Og jeg tør påstå at denne tilnærmingen passer godt for vårt kontor. Vi passer godt sammen med akkurat denne kunden, for det er litt sånn vi ønsker å jobbe. Vi går gjerne en ekstra runde. Det krever litt av oss også, forteller Dahl.

Etablert en ny temperatursone

Familien Hidlefjord har gradvis etablert en park med vekster som er hjemmehørende i varmere strøk, nærmest ut av ingen ting.

– De har laget alle disse mikromiljøene og etablert en så å si eksotisk temperatursone, sier hun. 

– Det var helt snaut og goldt der ute. De startet med skogplanting, og så har de bygget opp mikroklimatiske soner som igjen har gjort at de kunne etablere stadig nye arter. Ved hjelp av vegetasjon har de klart å skjerme store deler av landskapet. De har palmer som står ute hele året. De får til ting som man ikke ser andre steder. Og det er familien selv som bit for bit har formet landskapet og floraen. Det vokser hvert år, og det endrer seg hvert år. De har en organisk holdning til det hele. De går rundt og endrer på ting og synser om ting. De har anlagt stier og bekker og fossefall. De jobber med landskapet på en kreativ måte. Det er bare de som skal ha æren for det, sier Dahl. 

Nennsomt plassert drivhus

Plasseringen av det nye, innovative drivhuset har vært en utfordring i seg selv, ifølge arkitekten. Høyden på huset er gitt av høyden på palmene som skal lagres der om vinteren. Det bør være mest mulig skjult fra sjøen og fra ulike siktlinjer, og det bør ligge på en flat tomt, så terrenginngrepet blir minst mulig. Så det er veldig nennsomt plassert. 

– Vi skal inn og planlegge interiør i drivhuset og jobber egentlig med å oppheve skillet mellom hagen, volumene og interiøret, forklarer Dahl. 

– Det kommer en restaurant der, som også kan tjene som festlokale. Vi tenker egentlig på det som en del av hagen, at drivhuset er en fortsettelse av uteområdene.

Kinesisk hagekunstmentalitet

Arbeidet med drivhuset følger sin egen logikk, som, for en bygningsarkitekt, er begrenset av at det er et standardisert bygg. Oppdraget inkluderer også nye bygg, som vil ha overnattings- og konferansefunksjoner. Disse vil være oppdelt i mindre volumer og tilpasset de ulike nivåene de ligger på. 

Hagekunstmentaliteten, som Flor & Fjære er resultat av, er noe av det samme som finnes i Kina. Dahl dro dit på studietur for å lære mer. 

– Vi var i hager der de jobbet med perspektiv, sier Dahl om turen til Kina. 

– De jobber ikke i planløsning, men legger vekt på hva man ser der man står, og hvordan man kan bygge ting lag på lag fra det subjektive perspektivet. Jeg finner likheter mellom denne måten å jobbe på og hvordan de har gjort det på Hidle. 

Arkitekturen overgår ikke blomstene

Kjennere av katalogen til Helen & Hard vil kanskje si at kontoret utøver en viss tilbakelent eleganse. De bruker mye tømmer og naturfarger i byggene og legger seg på en diskré uttrykksform. Dette står i motsetning til den fargesterke, nesten kitchy parken på Sør-Hidle. Det er en forskjell mellom partene i estetisk tilnærming?

– Stedet er som en oase, eller en opplevelsespark. Et friminutt fra resten av det grå Stavanger, forteller Dahl. 

– Vi tror de har et enormt potensial, både estetisk og funksjonelt, i den videre utviklingen. Det gjelder ikke minst å integrere arkitekturen på en annen måte enn det har vært gjort til nå å tenke arkitektur på samme måte som de tenker hage, altså å lage egne opplevelses- soner også i det arkitektoniske. Blomster er prangende. Det er jo blomstens natur. Men arkitekturen trenger ikke å overgå blomstringen. Det ligger ikke noen motsetning her.