Arkitektnytt

Denne uken kan du lese intervjuer med et utvalg unge kontorer, som tidsskriftredaksjonen (Arkitektnytt + Arkitektur N) og et knippe lokalforeninger i NAL, NLA og NIL har lagt ekstra merke til den seneste tiden. I dag: Speed arkitekter i Oslo.

– I siste nummer av Arkitektur-N har dere skrevet en tekst om skeiv arkitektur. Er arbeidet deres og det dere er opptatt av, typisk for tiden vi lever i?

– Vi jobber med ting vi oppfatter som viktig, og som nok er typisk for tiden vi lever i, men som de fleste arkitekter ikke helt har fått med seg helt ennå. Arkitektbransjen ligger kanskje litt etter. Det er også litt av motivasjonen for at vi startet for oss selv og jobber for egen hånd. Da kan vi være litt mer lette på foten og gjøre ting vi brenner for.

– Ønsker dere å utfordre arkitektrollen?

– Vi er nok opptatt av å utfordre den etablerte forestillingen om hva en arkitekt gjør, ja. Da vi gikk ut av skolen, tenkte vi at vi skulle gjøre alle konkurransene og virkelig jobbe som tradisjonelle arkitekter. Men så så vi at det kanskje ikke var det mest spennende vi kunne gjøre, og selv om vi syns det er superspennende å bygge hus, er det også mye annet vi vil og kan gjøre. Vi har etter hvert falt inn i fagfeltet skeiv arkitektur, som er ganske lite utforsket, i hvert fall i Norge. Nå jobber vi med å utforske fagfeltet videre, gjennom teori, utstillinger og publikasjoner. Det har gitt oss mye ny motivasjon.

– Så det skeive var ikke med helt fra starten, da dere startet opp i 2018?

– Tanken om å utfordre den gjeldende normen var nok med helt fra starten. Vi kjente til skeive tilnærminger fra andre disipliner, men visste ikke at det også var et etablert fagfelt innen arkitektur. Vi jobbet allerede med disse problemstillingene, og det var nok derfor denne tematikken resonnerte sånn i oss: Hvordan kan vi snu opp ned på alt det vedtatte og gjøre ting annerledes?

– Er det dette skeiv arkitektur handler om, å snu opp ned og få et annerledes blikk?

– Det er jo ingen som skjønner hva vi snakker om når vi sier skeiv arkitektur, så det er vi blitt vant til å snakke om. Det er flere forståelser av det begrepet, men det skeive handler om det som havner utenfor eller på siden av normen. For oss handler det om å hele tiden utfordre ulike normer i arkitekturen, hvor det jo er nok av normer, både skrevne og uskrevne. Da får man også forståelsen av at disse normene kan være skadelige for de mest sårbare. Arkitektur er et omsorgsyrke, og da handler det nettopp om å se de mest sårbare og ta deres hensyn på alvor. Det skal sies at i våre bygde prosjekter har vi ikke jobbet så mye direkte med den typen problemstillinger, men målet er jo å få dette inn i prosjektering i mye større grad. Det å utfordre er utgangspunktet også for navnet, Speed. Arkitekter skal jo egentlig jobbe langsomt, møysommelig og nøyaktig, og det gjør vi jo også, men vi liker det eksplosive med navnet, som utfordrer den gjengse tanken om hva en arkitekt skal være.

Rom for det uforutsette

– Deres første prosjekt var en enebolig, mens diplomarbeidet deres, som dere også fikk Dogas nykommerpris for, er et urbanismeprosjekt. Dere er interessert i hele bredden i faget?

– Absolutt, og det er også det som er gøy med å være et lite kontor. Ironisk nok kan du da jobbe med både det største og det minste, men kanskje ikke så mye med det imellom, de mest spesialiserte arkitekturoppgavene.

– Hvordan kommer det skeive blikket til syne i de største oppgavene?

– Det skeive handler om ulike parallelle ting. Den mer abstrakte tilnærmingen handler om å se etter alternative innganger til oppgaven. Men målet til syvende og sist er å lage trygge og inkluderende rom. Det kan være vanskelig å si hva det er som gjør skeiv arkitektur skeiv, men det er veldig mye lettere å se ting som er tegnet ikke for skeive eller sårbare, eller som har hatt den effekten uten at det har vært tilsiktet.

– Finnes det noen konkrete metoder?

– Vi har jobbet mye med å gå og faktisk ta seg tid til å spasere rundt med et kritisk blikk og se hvordan byen utvikles. Ofte handler det om å være åpen for at ikke alt trenger å være programmert, og se at man trenger steder med rom for det uforutsette, det ikke-planlagte. Vi har for eksempel undersøkt historisk skeive steder, og sett på møtesteder for menn før avkriminaliseringen i 1972. Da hadde offentlige toaletter en viktig funksjon, som var en annen enn arkitektene hadde tenkt. Å ha den forståelsen av å gi rom for det uforutsette, det er viktig.

– Dere jobber altså med forskning, publikasjoner, utstillinger og foredrag. Er det for å utvide arkitektrollen eller for å forbedre prosjekteringen?

– Vi vil både utvikle praksisen faglig og utfordre fagfeltet. Og så handler det om en frustrasjon rundt arkitektkonkurransene, som vi før gjorde en hel haug av, uten å noen gang vinne noe. Så da fant vi ut at vi heller ville bruke alle de gratistimene på noe annet. Vi fokuserer nå på publikasjoner, vi svarer på open calls og pitsjer til utstillinger. Det får man mye mer igjen for, og det blir et sluttresultat som ikke blir liggende i en bunke sammen med hundre andre. Det som er gøy med en publikasjon, er at det bare tar et par måneder, så er resultatet der. Et byggeprosjekter tar lang tid og er ikke ferdig før det er ferdig. Da er det en fin avveksling med raske, umiddelbare prosjekter, og tilfredsstillende å få resultater så raskt.

– Og der kommer også navnet deres virkelig til sin rett!