Arkitektnytt

Denne uken kan du lese intervjuer med et utvalg unge kontorer, som tidsskriftredaksjonen (Arkitektnytt + Arkitektur N) og et knippe lokalforeninger i NAL, NLA og NIL har lagt ekstra merke til den seneste tiden. I dag: Kaleidoscope fra Bergen.

– Kaleidoscope har som undertittel fritt oversatt fra engelsk «et åpent laboratorium i forandring». Hva legger dere i denne formuleringen?

– Vi jobber mye på tvers av skala og har en utforskende tilnærming til arkitekturfaget. Gjennom å utforske lærer du nye ting og reflekterer og leker rundt nye problemstillinger. Da utfordrer vi oss selv og gjør hvert prosjekt mer interessant. Samtidig jobber vi i tverrfaglige samarbeid, også på tvers av Finland og Norge, og befinner oss i skjæringspunktet mellom kunst, innovasjon og arkitektur. Derav også navnet som viser til å se ting fra nye vinkler.

– Dere jobber også med innovasjon gjennom Bioregion Institute i Bergen. Hva finner dere opp der?

– Der tar vi i bruk organisk restråstoff og gjør det om til nye materialer og produkter, gjerne til byggebransjen. Vi har utviklet en akustisk veggflis laget av restull fra villsau. De laveste klassene ull blir i dag avfall, men vi ønsker å finne nye bruksområder. Den grove ullen har fantastiske egenskaper: Den er pustende, brannhemmende, isolerende og estetisk vakker. Arkitekter blir ofte anklaget for å være preget av globale trender, men her finner vi opp en veggsjingel i ull fra vestlandske sauer. Den har en lokal forankring som man merker idet man går inn i et rom med disse flisene. Vi utvikler også et fossilfritt fallunderlag for lekeplasser.

– Kaleidoscope begynte med at dere vant Europan 2013 med et prosjekt på Dikemark i Asker. Hva betydde seieren for dere?

– Det var en drøm å vinne Europan. Vi testet samarbeidet vårt, vant og stiftet kontoret Kaleidoscope. I 2018 overtok vi det norske sekretariatet for Europan, som på den måten lever videre i kontoret fremdeles. Gjennom det europeiske nettverket følger vi med på innovasjonen som skjer i bransjen i Europa – det er en viktig del av kontorets faglige utvikling.

Teater og samskapingsprosesser

– Dere har også laget noe så annerledes som et teaterstykke. I forbindelse med gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter 22. juli, skrev dere et stykke hvor Høyblokka er en pasient som går til legen. Stykket «Phantom Pain» ble lest i Bergen, Oslo og New York. Hvorfor teater?

– Oppgaven var å lage en utstilling om kvartalets fremtid. Vi liker å jobbe med ulike verktøy i formidlingen av arkitektur. Vi har i etterkant fått kunder innenfor teaterverdenen, og stykket ble også vist ved American Institute of Architecture (AIA) i New York. Prosjektet dukker på den måten opp innimellom og gir oss muligheter vi ikke hadde fått uten. Det fine med slike jokerprosjekter er at nytten der og da er udefinerbar, men så kommer det alltid uforutsette ringvirkninger.

– Har dere flere jokerprosjekter?

– Vi er medeier i den finske fellesbedriften Nordic Works som tilbyr scenarioarbeid og samskapingsprosesser for kommuner. Her jobbet vi i 2018 med visjonsprosjektet Nabolag 2100–hvor vi så hundre år frem i tid og så for oss levende bygninger i symbiose med både mennesker og naturen – vi intervjuet fremtidsforskere og en forsker på nanomaterialer. Akkurat nå jobber vi med utstillingen «Hjemmet i år 2100». Vi opplever at fremtidsvisjoner har en annen klang nå enn bare for ti år siden. I dag vet vi at vi må over i et lavkarbonsamfunn hvor fotavtrykket må ned, ombruk og sirkularitet må opp. Visjoner i dag handler derfor vel så mye om å lete etter eksisterende verdier og kvaliteter som å finne opp noe nytt.

– Hvordan balanserer dere denne typen prosjekter opp mot krav om inntjening og mer normale prosjekter?

– Vi merker at kompetansen fra slike prosjekter nå blir etterspurt. Vi har lenge jobbet med innovasjon og fremtidsscenarioer, og vi ser at det gradvis gir oss et fortrinn. I Delegården, et boligprosjekt på Damsgård i Bergen, jobber vi med deleløsninger og ombruksmaterialer. Det skal bli et fleksibelt bygg som kan endres over tid. Her er det høye ambisjoner, og vi har et svært godt samspill med oppdragsgiver, BOB. Det er helt avgjørende for å lykkes med denne typen pilotprosjekter.

– Med partnere på over 40 år er dere ikke lenger et wildcard-kontor, men hvilke tanker gjør dere dere om å være unge arkitekter i 2022?

– I Kaleidoscope har vi et fantastisk team med sterke, unge og modige hoder som evner å tenke nytt. I innovasjonsarbeidet har vi lært at det er lettere å skape en helt ny verdikjede enn å endre en gammel en. Overført til arkitektbransjen må man som ny aktør på et vis forme et helt nytt marked med nye typer kunder – en ny verdikjede. Som bransje i møte med utfordringer trenger vi både gamle kontorer med tung erfaring og helt nye og unge som kan se nye løsninger utenfor gamle sannheter. Vi og de yngre generasjonene ser nok også klimatrusselen tydeligere enn de kontorene som kom før oss. Da er det viktig at vi starter noe nytt, som kan bryte med det gamle. Vi er byggebransjens nye endringsagenter!