Arkitektnytt

Denne uken kan du lese intervjuer med et utvalg unge kontorer, som tidsskriftredaksjonen (Arkitektnytt + Arkitektur N) og et knippe lokalforeninger i NAL, NLA og NIL har lagt ekstra merke til den seneste tiden. I dag: Skaralys i Aurland.

– I jakten på unge kontorer er dere nesten for gode til å være sanne: Skikkelig unge, perfekt kjønnsbalanse, og dere satser i hjembygden Aurland – i det tidligere trivselsfylket Sogn og Fjordane. Hvem er dere, Skaralys landskap?

– Vi kommer begge opprinnelig fra Aurland og har master fra NMBU på Ås. Vi ønsket opprinnelig å jobbe her i sommerferien 2019, men for å finne noe relevant startet vi like godt eget kontor. Da høsten kom tenkte vi det var like greit å fortsette, siden det tross alt er litt styr å starte firma. De første jobbene vi fikk, var småjobber, som å lage informasjonsskilt, men plutselig fikk vi en større konsekvensutredning for et hotell i Flåm, og siden har det blitt flere oppdrag.

– De fleste norske landskapsarkitekter og arkitekter kan man vel si bor i en by. Dere har studert på Ås og i Edinburgh. Hvorfor valgte dere å satse i Aurland?

– Vi ville være nærmere naturen, ha muligheten til å styre tiden selv og bruke mye av den på fisking, jakt og friluftsliv. Det er litt lettere å få til i hjemme i Aurland enn i Oslo. Vi trives best på bygda, og Ås er jo ingen blivende plass, for der er det jo fullstendig flatt.

– Fra høsten 2021 har dere jobbet femti prosent med undervisning ved Høgskolen i Sogndal – hvor dere nå også bor. Hva tilfører det arbeidshverdagen, og må dette til for å få endene til å møtes som landskapsarkitekt på lite sted?

– Det er absolutt behagelig å få inn litt trygg og fast inntekt. De første årene gikk det også litt tregt med å få store inntekter. Samtidig handler det også om at vi i dette fagmiljøet lærer minst like mye som studentene våre. I Aurland er ikke miljøet spesielt stort, og vi sitter litt alene. På Høgskolen deler vi korridor med en trivelig gjeng dyktige forskere innen økologi, geologi og landskapsplanlegging. Det er lærerikt!

– Hva er et typisk Skaralys-prosjekt?

– Det er veldig variert og kan være alt fra konsekvensutredninger til hageplanlegging, parkdesign og skoleplasser som har fått nærmiljømidler. På en plass som Aurland tar vi det vi får, helt til vi kanskje en gang kan bli litt mer spisset.

– Kan man få andre jobber på et slikt sted, enn om man var nytt kontor i en storby?

– På ett vis kan det være lettere å etablere seg her. Det fantes nesten ingen som holdt på med dette fra før, så kommunen er blitt en av våre største oppdragsgivere. De har tidligere måttet se til Sogndal, Leikanger, Voss eller til og med Bergen for å få de samme tjenestene. Et slikt vakuum finnes nok i mange bygder, og vår erfaring er at det faktisk er mange mulig- heter for oss landskapsarkitekter i distriktet. På en liten plass som Aurland er vi heller ikke konkurrenter på samme måte som i byene, men tenker mer på alle aktører som samarbeidspartnere og hvordan vi kan hjelpe hverandre her inne.

Stor rolle

– Hvilke utfordringer møter dere i arbeidshverdagen?

–Trender i landskapsarkitekturfaget er kanskje mer etablert i de store byene enn i distriktet, så man må ofte gå noen runder med seg selv og oppdragsgiver for å få inn de idealene og den tankegangen vi ønsker å promotere, på en overbevisende og tydelig måte. I tillegg har vi jo måttet finne ut av mye selv. I et større kontor kan man alltids spørre noen som har jobbet der lenge, om man lurer på noe.

– Hva tenker dere om å fylle rollen som landskapsarkitekt på et slikt sted?

–Vi står jo i en pågående klima- og miljøkrise og landskapsarkitekter har en stor rolle i å prøve å jobbe for å løse mange av de problemene knyttet til dette. Aurland og Sogn er en like viktig arena her som de store byene. Vi får og muligheten til å slå et slag for kulturland- skapet og de mange forskjellige landskapsverdiene vi har her.

– Dere skriver at arbeidet deres er «forankra i stadeigen kultur og natur». Hva betyr det?

– Arbeidet vårt tar så ofte vi kan utgangspunkt i den plassen vi jobber med og de tradisjonene og den kulturhistorien som finnes. Et eksempel er et lite parkprosjekt vi jobber med for tiden. Her prøver vi å bruke stedegne arter og har vært i kontakt med et lokalt gartneri som kan hjelpe oss med oppal av disse plantene.

– Hvordan er det å være et ungt landskapsarkitektkontor i 2022, og hva tenker dere om deres rolle i tiårene som kommer?

– Det er utrolig viktig å få landskapstenkingen ut i distriktet. Det handler om å få inn sammenhengen mellom økologi, klima, kultur og sosial bærekraft i planlegging og enkeltprosjekter. Her i Aurland har vi jo et godt eksempel i villreinbestanden og bevisstheten rundt villreinjakten som en viktig kulturell verdi i direkte samspill med økologiske forhold – blir reinen borte, mister vi og så mye av stedsidentiteten her. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på miljøet, og landskapsarkitekter har åpenbart mye å bidra med.

– Siden arkitektbransjen er full av par som starter kontor, så må vi bare spørre: Er dere et par?

– Det er en lett misforståelse, men nei, vi er ikke et par. Vi er mer som søsken, og familiene våre har kjent hverandre hele livet. Vi pleier å si at vi til sammen er én person, så at vi svarer «i kor» i dette intervjuet, passer oss egentlig bra.

– Til slutt: Navnet Skaralys høres veldig vakkert ut. Hva betyr det?

– Det er et lokalt ord for horisont eller himmelsyn i fjellet. Det er det lyset som kommer opp fra en snøfonn i horisontlinjen og er mye brukt i forbindelse med jakt- og sauesanking. Vi synes det er et utrolig fint ord, og liker at det er lokalt og forbundet til landskapet og fjellene rundt oss.