Arkitektnytt

«Skyskrapere er banalt,» sier Kåre Willoch i den nye reklamesnutten for podcasten «Hjemlengsel» som Obos nå lanserer i sju episoder. Sammen med en rekke arkitekter, forskere, historikere, økonomer, politikere og beboere nøster arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg i Obos og journalist Arild Opheim opp vår felles bolighistorie og politikken bak den. Første episode slippes tirsdag 6. august.

– «Hjemlengsel» har en slags praktisk foranledning, forteller Anne-Kristine Kronborg, til Arkitektnytt.

– Martin Mæland, som var direktør i Obos i over tretti omskiftelige år fra 1983, satte seg ned og skrev over 400 sider om hva han hadde opplevd. Vi fikk dette i fanget og ville gjerne lage noe ut av det. Vi tenkte på både film og bok, men landet på podcast ut ifra et ønske om å grave i den kjempespennende bolighistorien. Det er jo egentlig samfunnshistorie, som forteller om både pragmatisme og høye idealer, og er full av paradokser og dramatikk. Den morsomste måten å formidle alt dette på, er podcasten, forteller hun.

Gjesteliste

Foruten Willoch, som var sentral i overgangen til den boligpolitikken vi har i dag, frister «Hjemlengsel» med gjester som Arbeiderparti-veteranen Thorbjørn Berntsen, økonomiprofessor Ola Grytten, Terje Wessel, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO), forsker Jardar Sørvoll og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

– Dette er ikke en prate-podcast i studio, men en dokumentar der vi har snakket med og intervjuet mange som har formet boligpolitikken, forskere som har forsket på temaet og vanlige folk på gata. Vi har snakket med folk på visninger og møtt den berømte sykepleieren, som på tross av en god, fast jobb ikke kommer inn i boligmarkedet. Vi stiller også spørsmålet om alle må inn på boligmarkedet, sier Kronborg. 

Kritikk

– Podcaster uten redaktørplakat har vært diskutert en hel del det siste året. Hvordan kan lytterne være sikre på at dette ikke bare er egenreklame for Obos?

– Det er et betimelig spørsmål. Vi er jo i den kommersielle sfære, jeg får lønn fra Obos, men samtidig har vi ikke hatt noen føringer. Jeg har vært opptatt av bolig fra et perspektiv som historiker og etterstreber selvsagt å være en fagperson med høy faglig integritet. Det samme gjelder Arild Opheim, som er journalist og jobber for Rubicon, som har produsert podcasten i samarbeid med oss.

– Som en av landets viktigste aktører er det kanskje ikke til å unngå at det kommer litt kritikk av Obos også? Vil dere ta med denne i deres videre arbeid?

– Ja, mange av problemstillingene i podcastene er ting som diskuteres her på huset hele tiden. I en av episodene har vi blant annet en diskusjon omkring boligkvalitet, om hvordan vi bygger nå. Fra utbyggingen av Holmlia på 1980-tallet, der sola skulle være demokratisk fordelt, til nåtiden, med skygge nederst og mindre uteområder. Forskeren Lene Schmidt har for eksempel mye kritisk å si om kvaliteten på boligbyggingen. I siste episode spør vi «Hva gjør vi nå?», og den skal lanseres under vår egen boligkonferanse den 28. august der vi blant annet skal diskutere om vi står ved et veiskille. Om vi bør tenke bolig annerledes.

Oslo i sentrum

Kronborg forteller videre at dette først og fremst er boligpolitikk og -historie om norske byer av en viss størrelse, og at man vil møte på både Husbanken og ulike former for boligsamvirke i podcasten. Likevel er det, som Oslo-sentrert aktør, naturlig å se på de store trekkene som har skjedd i hovedstaden.

– Hva har vært de største åpenbaringene dere fikk under arbeidet med «Hjemlengsel»?

– Det har ikke vært de veldig store overraskelsene, men jeg synes vi har fått fram mange nyanser. Det har vært veldig interessant å dykke ned i spesielt perioden 70- og 80-tallet, en tid der alt endret seg. Historien kan enkelt fortelles i tegneserieversjonen, fra Gerhardsen som bygde Norge og Willoch som kom og ødela alt, men allerede tidlig på 1970-tallet slo velferdsstatens boligmodell sprekker og ble utsatt for kritikk fra alle kanter. Det gjorde det vanskelig for Arbeiderpartiet selv, også. Det blir feil å si at Willoch og Høyre kom til dekket bord, men Arbeiderpartiet hadde jaggu strøket duken og lagt frem bestikket. Å kunne gå dypere inn i politikken og i det sosiale fra disse årene, som for eksempel henger sammen med opphevingen av kringkastingsmonopolet og frislippet av kredittmarkedet, har jeg kost meg veldig med.

– Hvorfor bør så arkitektene finne frem Spotify og høretelefoner de kommende ukene?

– Fordi den forteller noe om hvorfor vi har det boligmarkedet vi har, og også om hvor relevant bolig er. Det er lett å snakke om boligpolitikk som noe abstrakt, men samtidig er jo bolig noe som står der konkret, også, i glass, betong og tre. Samspillet mellom politikk og det fysiske burde være interessant for arkitektene. I dag er det mange som spør om nye boformer, nye alternativer, som å eksperimentere med andre former for bofelleskap. Det er ting vi snakker om og som arkitektene er veldig på. Framtiden er selvsagt viktigst, men vi må også vite hvor vi kommer fra. Jeg tror alle arkitekter som ikke bare vil bygge signalbygg kan ha stor interesse av å høre om hvordan boligpolitikken ble organisert tidligere.