NAL: Hva nå – nyutdannede arkitekter
Månedens nyheter og oppdateringer fra Norske arkitekters landsforbund (NAL).

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Norske arkitekters landsforbund (NAL).
Styrets stemme
HVA NÅ – NYUTDANNEDE ARKITEKTER
På tross av denne uventede og dramatiske våren – der den økonomiske krisen har blitt forsterket av store begrensninger i sosial kontakt, uteksamineres det nye arkitekter fra våre arkitektskoler – nesten som normalt. Da nedstengningen startet i mars gikk tallet på arbeidsledige umiddelbart opp nesten seks ganger, til totalt 860 helt eller delvis arbeidsledige arkitekter. Selv om tallene for mai har justert seg noe ned for de heltidsledige, har det gått tilsvarende opp for de delvis permitterte (ifølge AFAGs ledighetstall). Selv om man kan håpe at det betyr en viss stabilisering i bransjen, er det høyst uvisst hvordan aktivitetsnivået vil bli utover høsten.
Det er derfor all grunn til å ha oppmerksomhet mot de arkitektene som nå skal ut i arbeidslivet for første gang. På tidlig 1990-tall var det stor ledighet blant arkitekter, og svært vanskelig for nyutdannede. Den gangen samlet NAL mange til kurs i Josefines gate, og dette ble en god mulighet til yrkesrettet kompetanseheving, datafag, og faglig og sosialt samvær.
I situasjonen vi nå er i, må det naturlig nok tenkes helt annerledes. Landet ble heldigitalisert over natta, og alt av kurs, undervisning og annen møtevirksomhet er nå på skjerm. Samtidig har dagens nyutdannede en helt annen data-kompetanse enn for 30 år siden, så det er sannsynligvis andre ting som trengs å læres i dag. NAL har allerede begynt å ha møter og kurs som veileder i hva som trengs for å starte opp virksomhet, og gode råd for å få oppdrag.
For nyutdannede blir det flere kurs utover høsten, med grunnkurs i plan- og bygningsloven, som blir to todagerskurs i september og oktober. Dette er kurs som gir oversikt over det norske plansystemet for nyutdannede eller andre som ikke har oversikt over norsk plan- og bygningsrett. I oktober planlegges et webinar om avtaler og kontrakter, og det kommer også egne grunnpakker for nyutdannede.

Utover dette inviterer vi alle til å foreslå andre kurstema de mener er viktige og relevante. Og, ikke minst oppfordrer vi alle til å delta på kursene – det gir både nyttig kunnskap og faglig fellesskap. En positiv erfaring med nettbaserte kurs, er at det har blitt vesentlig enklere å delta også fra andre steder i landet enn i Oslo.
NAL jobber aktivt for at arkitekturkunnskap skal være en kjernekompetanse i utformingen av fremtidssamfunnet, og i tillegg gi et substansielt bidrag til å løse klima- og miljøproblemene vi står overfor. Skal vi klare dette, må flere arkitekter vurdere hvor de vil jobbe, og hva de ønsker å jobbe med. I de økonomisk gode tidene vi stort sett har hatt i Norge de seneste 40 årene, har de fleste arkitekter realisert sine ambisjoner i privat sektor. I den situasjonen vi nå er i, der stadig flere utfordringer må løses gjennom kritisk samfunnsplanlegging og god helhetsforståelse, åpner det seg muligheter for arkitekter i det offentlige; i stat, fylker og kommuner.
Det er derfor både en oppfordring og en drøm, at nyutdannede (og eldre) arkitekter i større grad ville benytte denne muligheten til å jobbe annerledes, og utvide sitt interessefelt utenfor det som gjerne tradisjonelt blir tenkt på som arkitektfaget. Alle bor i en kommune, og alle har et mer eller mindre bevisst forhold til samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Selv om planlegging historisk har vært en arkitektoppgave, har det dessverre blitt stadig færre arkitekter som jobber med dette. Når det er et estimert behov for opptil 400 planleggere i året, og det utdannes rundt 100 (hvorav få arkitekter) er det åpenbart at det her ligger både et stort ansvar, og en stor mulighet.
Klarer vi å tilføre arkitektkompetanse i bredden av samfunnet, på områder som er samfunnskritiske og utfordrende, kan kanskje vårens krise markere et punkt der arkitekturfaget igjen befester seg som en viktig premissgiver for utforming av et bærekraftig samfunn.
Gisle Løkken, president i NAL
----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Arkitekter om bærekraft
NILS HALVORSEN,
sivlarkitekt MNAL og partner og miljøansvarlig i 4B Arkitekter.
– Hva er arkitekters ansvar i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn?
– Arkitekter har sammen med byggebransjen et hovedansvar for å utvikle bærekraftige løsninger for fremtiden. Vi er oftest med i de tidlige fasene der en har størst påvirkningskraft og kan hente ut størst miljøgevinst av de valgene man tar. Derfor har arkitekter en viktig rolle som pådrivere.
–Er det en arkitekt eller et bygg du vil fremsnakke som et godt forbilde innen dette?
– Valle Wood på Helsfyr i Oslo er et godt eksempel på et bygg der det er benyttet bærekraftige materialer og som har et veldig behagelig inneklima. Det lukter av tre og natur inne – noe som sikkert gir høy trivsel for de som jobber der. Det er fint gjort med eksponerte bærekonstruksjoner i tre. Det var en god opplevelse å gå på befaring i dette bygget! Et godt eksempel på høye ambisjoner og godt resultat.
–Hva gjør du selv for å bidra til en mer klimavennlig fremtid/hverdag?
– Vi jobber hele tiden med dette for øyet. Hovedmålet i vår strategi er å «være grønne» og være pådrivere for bærekraftig arkitektur. Her er det viktig å huske på at det mest bærekraftige vi kan gjøre som arkitekter er å skape bygninger som blir beundret gjennom generasjoner – og å ta vare på det som allerede er bygget. Og da kan transformasjon og gjenbruk være veldig interessant. Vi jobber med det hele tiden, akkurat nå blant annet med en spennende transformasjon av et gammelt teglverk til boliger på Ensjø i Oslo.
– Er det noen klimavennlige løsninger/teknologi du har spesiell tro på innen byggebransjen?
– Jeg har stor tro på bruk av ny teknologi. Spesielt er det mye å hente innen materialbruk og gjenbruk. Det er der vi har mest innflytelse som arkitekter. Men også innenfor smarte gjenvinnings-løsninger innenfor vann og varme er det mye å hente. Vi jobber med noen helt nye tekniske løsninger for off-grid hytter i Norge, som vi er veldig spente på å få på plass fremover. Dette skal gjøre hytter enda mindre avhengige av teknisk infrastruktur. Med minimale inngrep i naturen skal de likevel ha høy komfort. Selv synes jeg mange hyttefelt i Norge er litt på feil kurs. De likner på boligfelt og raserer naturen i for stor grad.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------

NYE MEDLEMMER
- Frederic Bachmann, Ecole d’Architecture de Clemont-Ferrand, Frankrike 2006, OAF
- Brendan Tai Keong Chen, The University of Melbourne, Australia 2015, OAF
- Aroa Alvarez Reina, ETSAU, Spania 2002, TAF Diana Georgina Tofan, GM Cantacuzino, IASI, Romania 2018, NAF
Gjenopptatt:
- Jonas Bjørklund, NAF
- Magnus Haugen, OAF
----------------------------------------------------------------------------------------------------------