Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Styrets stemme

100-METERSBELTET, ESTETIKK OG ANSVARSRETT 

Denne måneden var det høringsfrist for flere forslag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om endringer i lover og forskrifter som angår rammevilkår for arkitektfaget, og hvilken rolle arkitektkompetansen skal ha i samfunnsutviklingen.

Den mest omfattende høringen har vært om rapporten Forsvarlig byggkvalitet som ble fremlagt av Byggkvalitetsutvalget i februar i år. Utvalget var engasjert av KMD, med mandat til å evaluere ordningen med sentral godkjenning (som er vurdert ulovlig fra EU), og samtidig hadde de frihet til å vurdere hele systemet med ansvarsrett og tiltaksklasser. Alt ble vurdert i lys av en målsetting om å oppnå: forsvarlig byggkvalitet, tydelig plassering av ansvar, kvalifiserte aktører [og] seriøse aktører. Utvalgets anbefalinger er dramatiske i den forstand at de i realiteten foreslår å skrote alle de ordninger vi har i dag; de prosjekterende skal ikke lenger ha et direkte myndighetsansvar, men alt ansvar i byggesaker skal håndteres av prosjektets tiltakshaver.

Problemstillingene utvalget behandler er essensielle for både fagets utvikling og arkitektens fremtid, og NAL har derfor over lang tid jobbet med et høringssvar i samarbeid med arkitektskolene og de andre arkitektorganisasjonene. I NALs svardokument skisseres en modell for et nytt ansvarsrettssystem som i større grad enn i dag er knyttet til utdanningskompetanse. Vår modell gir arkitekten et helhetlig og overordnet ansvar for alle arkitektfaglige kompetanseområder, og definerer kompetansekrav til kritiske tema i samfunnsplanlegging, arealplanlegging, arkitekturprosjektering og kontroll. Dette høres kanskje opplagt ut, men de endringer som kom i ansvarsrettssystemet i 2018 medførte en betydelig svekkelse av arkitektrollen, og Byggkvalitetsutvalget har ingen konkrete forslag som endrer dette. NAL argumenterer for at en slik svekkelse kan få alvorlige konsekvenser på samfunnskritiske områder, og at det derfor må etableres et konsistent ansvarsrettssystem der arkitekten får et tydelig ansvar for det arkitektoniske konsept, og tilsvarende den virkning arkitektur og det bygde har i sin kontekst.

I et annet høringsnotat foreslår KMD en endring i plan- og bygningsloven som blant annet innebærer å legge innholdet i pbl § 31-1, som omtaler kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk, til pbl § 29-2, som omtaler visuelle kvaliteter. Begge paragrafene er i utgangspunktet utilfredsstillende formulert, noe som ikke blir bedre i forslaget om sammenføyning. Endringsforslaget virker derfor for dårlig utredet og begrunnet. NAL mener likevel at temaene som omfattes av disse paragrafene er svært viktige, og anbefaler derfor at begge underlegges et omfattende faglig arbeid før endringer foretas – nettopp for at paragrafene skal få mer kraft og større relevans for å håndtere fremtidens utfordringer. 

I et tredje høringsnotat foreslår KMD å endre plan- og bygningslovens § 19-2 med den hensikt å begrense regionale myndigheters mulighet til å overprøve kommunenes dispensasjonsmyndighet. Forslaget innebærer å styrke kommunenes frie skjønn, men under forutsetning av at det ikke bryter mot regionale og nasjonale interesser. NAL tolker samtidig endringsforslaget dit at begrensningen av Fylkesmannens innsigelsesmyndighet også vil styrke statens frie skjønn der det vurderes som statlig interesseområde. Realiteten i mange norske kommuner er begrenset fagkompetanse i plan- og byggesaker, og i tillegg er det ofte et stort press på kommunale myndigheter i utbyggingssaker. Mange slike saker vil derfor kunne ha et høyt konflikt- og skadepotensial. 

NAL påpeker disse realitetene i høringssvaret, og understreker at den arkitekt- og planfaglige kompetansen i kommunene må styrkes – før man eventuelt svekker Fylkesmannens støtte- og kontrollmyndighet. Tilsvarende mener vi, i lys av saken om Y-blokka, at staten ikke skal kunne utvide sitt frie skjønn, men snarere at de prinsipper for prosessdemokrati og konsekvensutredning som er nedfelt i plan- og bygningsloven, må gjelde uavkortet også for statlige planprosesser. 

Det samme prosesskravet må også gjelde for de mange konfliktsakene vi har sett i de seneste årene, knyttet til nedbygging av naturlandskaper og ødeleggelse av biologisk mangfold. Arkitekter og landskapsarkitekter vil ofte møte problemstillinger med økologiske implikasjoner, og NAL mener at det må være en svært høy terskel for inngrep i uberørt natur. Den åpenbare grunnen til dette er at natur og biologisk mangfold, globalt og nasjonalt, utslettes i et stadig økende tempo. Tilsvarende er dette ofte saker med lite demokratisk transparens, og som gjerne frembringer store samfunnskonflikter. 

Den fjerde høringen fra KMD i september, berører denne problemstillingen med stor kraft, og er et forslag om å gjøre det lettere for kommuner på selvstendig grunnlag å tillate bygging i 100-metersbeltet langs sjø, vann og vassdrag. Et underliggende premiss for forslaget er at Norge har en uendelig kyststripe å ta av, og at de begrensninger som i dag er i lovverket, hindrer næringsutvikling i distriktene. Landet og kystsonen er i stor grad allerede bebygd og bebodd, og en endring i lovverket vil etter NALs oppfatning kunne legge et unødig stort press på kommuner som allerede i dag sliter med god forvaltning av strandsonen. Videre tar forslaget i for liten grad hensyn til den komplekse økologien som ofte finnes i strandsonen. Og ikke minst, legger forslaget til rette for en åpenbar privatisering av strandsonen som vil svekke allmenn tilgjengelighet og øke antall brukskonflikter. NAL mener at forslaget, som fremstilles som en offensiv strategi for næringsutvikling, i realiteten for de fleste distriktskommuner, vil bety økt hytte-, hotell- og resortutbygging. Det påpekes også at dersom en kommune virkelig trenger og ønsker reelle næringsarealer, så er som regel dette mulig også innenfor dagens lovverk.

Høringsuttalelser gis av NALs fagavdeling, godkjennes av landsstyret, og gis også ofte i samarbeid med andre organisasjoner og faggrupper. Høringer utgjør er en viktig del av NALs påvirkningsarbeid, og bidrar samtidig til organisasjonens fagpolitiske utvikling. Alle NALs høringssvar kan leses på arkitektur.no.

Gisle Løkken, president, NAL

-------------------------------------------------------------

ARKITEKTER OM BÆREKRAFT: 

CHARLOTTE HYLDAHL 

– Hva er arkitekters ansvar i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn?
– Det er stort! Arkitekter spiller en viktig rolle i å skape en fremtid der vekst ikke kobles med øking av CO₂-utslipp. Vi skal være ressursbeviste, helt fra areal til overflater. Men for å sikre arbeidsplasser må mange kontorer ta på seg jobber som ikke er tenkt i en bærekraftig kontekst. Vi er nødt til å tenke større enn vår egen faglige ambisjon og utvikle våre arbeidsmetoder til å bli reelt tverrfaglige. Dette burde det vært mer debatt om. Arkitekter har gode forutsetninger for å jobbe smidig og omstille seg til en mer kompleks fremtid for hele byggebransjen. Jeg drømmer om at arkitektur blir et grunnfag i skolen, i tett sammenheng med bærekraft, som er en av grunnpilarene i fagfornyelsen.

– Er det en arkitekt eller et bygg du vil fremsnakke som et godt forbilde innen dette?
– Det er mange kontorer som har en høyt utviklet kompetanse innenfor bærekraftig praksis, og heldigvis ser vi et voksende antall realiserte prosjekter og planer. Jeg har likevel lyst å fremheve landskapsarkitektkontoret SLA. De arbeider tverrfaglig med byer og med byutvikling med ett sentralt fokus: «Å designe natur for å løse de største urbane, sosiale og menneskelige utfordringer i vår tid». Vi kan alle la oss inspirere av den tilnærmingen til klimatilpassede strategier.

– Hva gjør du selv for å bidra til en mer klimavennlig fremtid/hverdag?
– KB er en miljøbedrift og er medlem av Grønn byggallianse. Vi er arkitekter på Vestfolds to første BREEAM-sertifisere kontorbygg og jobber mye med transformasjon av eksisterende bygg. Jeg er miljøkoordinator, og vi har en miljøpolicy som vi løpende jobber med å utvikle. De grønne strategiene må omsettes i praksis og ikke forbli teori, det må være en del av vår grunnholdning, helst med personlig pasjon og troverdighet. Det er kamper som må tas og allianser som må inngås, og her er vi helt avhengige av et tett tverrfaglig samarbeid. I de siste par år har vi opparbeidet viktig kunnskap om massivtre (CLT) og har styrket kontoret vårt med to landskapsarkitekter. Det hele starter med en god plan.

– Er det noen klimavennlige løsninger/teknologi du har spesiell tro på innen byggebransjen?
– Jeg velger å peke på «upcycling»: gjenbruk av byggematerialer og en del av sirkulær økonomi. Det er helt avgjørende å endre den måten byggebransjen i dag produserer og bygger på for å oppnå FNs klimamål. Bransjen bør gå i front og vise at avfall kan re-designes og omdannes til nye ressurser. Det krever en felles offentlig og privat innsats. Den har begynt, men vi er langt fra målet: flere pilotprosjekter, mer mot hos bestillere, mer involvering av borgerne og bedre kvalitet i våre byer.

------------------------------------------------------------------------