Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Styrets stemme

ARKITEKTKONKURRANSER, BESTILLERKOMPETANSE OG #HANDLELOKALT

Det er utfordrende tider for mange arkitekter – og det er høyst usikkert hvordan den økonomiske krisen vil påvirke faget og bransjen de kommende årene. Selv om store deler av arkitektbransjen har levd høyt på økonomiske oppgangstider, over lang tid, merkes det umiddelbart hvor sårbare arkitekter er når konjunkturene faller. Det blir også skremmende tydelig for mange, kanskje særlig mindre arkitektkontor, at man langt på vei er overlatt til seg selv når jobbene faller bort. I en slik situasjonen er det derfor ekstra viktig at de jobbene som skapes rundt omkring i kommunene, kan stimulere arkitekter over hele landet, til å skape ny aktivitet og bygge ny kompetanse. 

Dette er ikke en selvfølge, og tendensene over mange år har vært at kommuner og store private oppdragsgivere henter arkitekttjenester nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør de først og fremst fordi forskrift om offentlige anskaffelser forutsetter forretningsmessighet og likebehandling, og i tillegg forbyr oppdragsgiver å diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse, eller dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse. At det i tillegg hos noen kan råde en oppfatning om at kompetanse utenfra er bedre enn lokal kompetanse, gjør det ytterligere vanskelig bli antatt. 

På tross av de store begrensninger som ligger i lovverket, mener vi at anskaffelser og konkurranser i større grad må formuleres slik at flere arkitekter får anledning til å delta – også lokalt. Det er ikke fordi vi vil redusere krav til kvalitet og kompetanse, men fordi det er vår klare oppfatning at den grunnleggende kompetansen alle arkitekter skal ha, er godt egnet til å håndtere og prosjektere et bredt spekter av arkitektoppgaver. I tillegg mener vi at de store samfunnsutfordringer vi må håndtere, nå og i fremtiden, forutsetter mange ulike innfallsvinkler, stor kreativitet, mangfoldig kompetanse – og ikke minst dybdekunnskap om lokalsamfunn og lokalmiljø.

Riktignok er mange prosjekterings- og byggeoppgaver svært komplekse og teknisk krevende, men den grunnleggende kontekstuelle og konseptuelle kompetansen arkitekter får gjennom utdanning og praksis, har stor allmenn gyldighet. Selvsagt vil det kreves spesialisert teknisk kompetanse i ulike faser av et prosjekt, men dette kan i stor grad løses gjennom god organisering. 

Offentlige anskaffelser og arkitekttjenester har vært høylytt diskutert helt siden disse ble underlagt EUs direktiver om fri konkurranse av varer og tjenester. NAL jobber, som fagideell medlemsorganisasjon, for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser. Innkjøps- og konkurransevilkår og like muligheter for arkitekter over hele landet, er en viktig del av NALs mandat. Dette er da også noe NAL jobber med hele tiden – overfor statlige myndigheter, departementer, direktorater og andre organisasjoner, og ikke minst overfor kommunene vi møter gjennom rådgivning, konkurransearbeid og konferanser. Dette er et møysommelig arbeid, og det er et arbeid som ofte møter motstand fra motstridende påvirkningskrefter – i bygge- og eiendomsbransjen, og i politikken. 

For det er påvirkningsarbeid NAL kan bedrive, og helt konkret har vi igangsatt et større arbeid for å utvikle nye ideer omkring arkitektkonkurranser og konkurranseformer, for å utforske de muligheter som ligger i dagens virkelighet, men også for å påvirke holdninger som er dypt internalisert i det offentlige. NAL ønsker med dette, i større grad å sette agendaen for både faglig kvalitet og vilkår for gjennomføring av konkurranser. Skal vi bli en foretrukken partner i dette arbeidet, fra både offentlige og private bestillere, må vi fortsette å bygge både politisk og juridisk kompetanse i organisasjonen. Det er for eksempel en åpenbar mulighet i forskriften til å utvikle større bevissthet om mindre oppdrag under terskelverdien, som i dag er 2 050 000 kroner, eksklusiv merverdiavgift. Men selv om bestiller har vesentlig frihet innenfor denne rammen, er forskriften også tydelig på at tildelingskriteriene ikke skal være så skjønnspregede at de gir oppdragsgiveren en ubegrenset valgfrihet. 

Uansett betyr dette at mange arkitektoppdrag kan håndteres innenfor EØS-terskelverdiene og særlige tjenester. Da gjenstår holdningsarbeid og arbeid for økt bestillerkompetanse. NAL jobber allerede med å få bedre wildcard-ordninger for yngre arkitektkontorer og for å få kvalifiseringskriterier som er proporsjonale med oppgaven som skal løses. Dette skal vi bli tydeligere på, og i tillegg viser vinterens krise med stor tydelighet, at #handlelokalt også må gjelde arkitekttjenester. 

Gisle Løkken, president i NAL

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Arkitekter om bærekraft

GUDRUN JONA ARINBJARNARDOTTIR,
arkitekt MNAL og fagansvarlig i Architectopia AS.

– Hva er arkitekters ansvar i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn?

– Arkitektene har en viktig stemme i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn, men er maktesløse uten at samarbeidspartnere, oppdragsgivere og entreprenører drar i samme retning og også jobber for et bærekraftig skifte. Arkitektene har ikke mer ansvar for det enn andre i bransjen eller samfunnet, men kan og bør bidra til å tilrettelegge for endret tankegang. 

– Er det en arkitekt eller et bygg du vil fremsnakke som et godt forbilde innen dette?

– Det er mye spennende som skjer, men ikke nok til å få til et skifte. For tiden leser jeg boken Antifragile Things that Gain from Disorder av Nassim Nicholas Taleb. Jeg synes den er ganske inspirerende. Boken har påvirket hva jeg tenker kjennetegner fornuftig samfunnsoppbygging.  

– Hva gjør du selv for å bidra til en mer klimavennlig fremtid/hverdag?

– Vi jobber ofte med rehabiliteringsprosjekter. Jeg har tro på at rehabilitering, gjenbruk og nøysomhet kan være viktige grep mot et mer bærekraftig samfunn. Det er noe vakkert ved overflater og konstruksjoner med historie, som har hatt mange liv, og disse kvalitetene er det viktig å ta vare på og fremheve. Vi må ikke glemme gamle teknikker og kvalitetshåndverk når ny teknologi kommer og utvikling skjer, men la det bygge på hverandre. 

– Jeg legger stor vekt på godt samarbeid og kommunikasjon mellom oppdragsgiver, bruker og alle fag som er involverte i hvert prosjekt. Ingen prosjekter er like. Helheten i et prosjekt, og hvordan alt er knyttet sammen og komplimenterer hverandre, skaper magien.  

– Er det noen klimavennlige løsninger/teknologi du har spesiell tro på innen byggebransjen?

– Jeg tror gjensidig respekt og bedre samarbeid kan endre mye. Teknologi og kunnskap som kan brukes i klimavennlige løsninger er til stede i dag. Selv om det stadig kommer nye fremskritt, er det ingen grunn til å vente. Vi må høre på hverandre hvis vi skal få til et skifte. Det gjelder både bredt i samfunnet og innen vår bransje.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

NYE MEDLEMMER

Torfinn Truchs Erga, AHO 2020, OAF
Ellen Heier, KADK, Danmark 2003, OAF
Florencia Henriquez, Pontifica Universidad Catolica de Valparaiso, Chile 2016, OAF  Roman Kekel, AHO 2020, OAF 

Kristina Rogers, KADK, Danmark 2020, OAF
Tina Sjøberg, AA, Storbritannia 2000, TeAF
Michael Verster, AA, Storbritannia 2000, TeAF Yaohan Yu, AHO 2020, OAF      

Gjenopptatt:
Pål H. Lanser, OAF
May Kjoshagen Lauritsen, Arkitektskolen i Aarhus, Danmark 2008, ØAF
Helge Næs, OAF

----------------------------------------------------------------------------------------------------------