Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Styrets stemme

DEN STORE (NAL)-DUGNADEN

Den store dugnaden ble det kalt da vi ble pålagt å stanse alt arbeid og all sosial omgang, for å isolere oss i hus og leiligheter. Dugnadsaspektet hentydet vel da til en felles og uselvisk innsats mot et felles mål. Å delta i dugnaden var vel ikke et helt fritt valg, som det kanskje ikke alltid er i dugnader, men det er et klart inntrykk at det norske folk, med stor bevissthet, stilte opp og bidro. Selv om bruken av dugnad i en sammenheng av dypt alvor kan innebære en viss begrepsslitasje, er det grunn til å tro at dugnad fremdeles har en positiv klang og er noe vi som befolkning anvender med velvilje og stolthet. 

Det er selvsagt alt for tidlig å konkludere på konsekvensene av pandemien og nedstengningen av samfunnet, men vi vet allerede nå ganske mye om de konsekvensene det har hatt, og sannsynligvis vil få, for arbeidsliv, kulturliv, utdanning og ikke minst organisasjonsliv – som jo NAL i høyeste grad er er en del av. NAL er som alle vet en medlemsorganisasjon, men størstedelen av vårt økonomiske fundament kommer like fullt fra kurs, rådgivning, annonser til tidsskriftene og annen faglig og samfunnsrettet aktivitet. Alt dette ble i praksis borte i slutten av mars – og i den store dugnaden har regjeringen så langt ikke funnet rom til å kompensere noe av det tapet. Dette har naturlig nok gitt en ekstremt utfordrende situasjon for organisasjonen, men takket være en formidabel innsats fra NALs ansatte, har vi klart å holde kjerneaktivitetene gående, og er godt forberedt på en høst der mye skal skje, blant annet med flere digitale kurs og arrangementer enn det som har vært normalen. 

På tross av at NALs aktiviteter finansierer store deler av driften, er våre medlemmer den sikreste og mest stabile garanti for drift – og hele grunnen til vår eksistens. Det er derfor avgjørende at arkitektene ser behovet for en samlende og kompetent organisasjon som jobber for faget og profesjonen. NAL har grunnfestet dette fagligpolitiske arbeidet, og har en unik posisjon til å jobbe aktivt i bransjen, i samfunnet, overfor myndigheter og arkitektskolene, og samtidig bidra til å utvikle fagets innhold og kvalitet. 

Like fullt blir mange utfordringer i samfunnet større. Det er da et stort paradoks at det samtidig foregår en bevisst deregulering av arkitekturfaget i samfunnet, som vil redusere en femårig masterutdanning i arkitektur – med sin unike romlig-estetiske kompetanse og holistiske tilnærming til samfunn og landskap – til en konkurranse i enkeltemner som 3D-visualisering eller bygningsfysikk. 

Unescos mål for hvilken fremtidskompetanse som trengs for å kunne håndtere FNs bærekraftmål, kalt «Kjernekompetanse for bærekraft», vektlegger nettopp helhetstenkning, problemløsning, samarbeid og ikke minst evnen til strategisk og kritisk tenkning, som essensiell kompetanse. Ferdigheter som er grunnleggende i arkitektutdanningen og for utøvelsen av faget. Når stadig flere arkitekter også utvikler sin kompetanse for å håndtere nye samfunns- og miljøutfordringer, har ikke behovet for arkitekter blitt mindre, men viser snarere at arkitekter bør bruke sin kreativitet og kompetanse i et enda bredere samfunnsfelt enn i dag. 

Skal vi fortsette NALs arbeid må vi samarbeide og stadig utvikle oss – som bransje og som organisasjon. Men vi har mye å gå på. Kun cirka 60 prosent av norske arkitekter er medlemmer i NAL. Alt for mange arkitekter i Norge har en for nonsjalant oppfatning av organisasjonen – og vil nok også i liten grad erkjenne at de drar nytte av NALs arbeid og eksistens – uten å bidra. Dersom vi skal ha troverdighet og tyngde i møte med de store endringer som skjer rundt oss, må vi representere en større del av profesjonen enn i dag. Og skal vi klare å utvikle vårt faglig-politiske fundament, trenger vi flere medlemmer. I lys av koronapandemien er det heller ikke tvil om at dette ville gitt oss en vesentlig bedre posisjon til å håndtere krisen. 

Dersom jeg skal driste meg til å snakke om dugnad igjen, kan det være relevant å ta begrepet tilbake i denne forbindelse. En felles innsats for felles beste, solidaritet og felles mål, er nettopp det en fagideell medlemsorganisasjon som NAL skal være. NAL er i stadig endring for å bli enda tydeligere og bedre, men det er det faktum at vi er en medlemsorganisasjon med stor oppslutning, som gir oss kredibilitet. 

Oppfordringen er derfor klar og tydelig, om å engasjere seg i og påvirke NALs arbeid, og i tillegg verve flere medlemmer. Og til de som ikke er medlemmer, men som kanskje leser dette, til å melde seg inn og bidra i det fagpolitiske fellesskapet som NAL er, til eget beste, men også selvsagt i en solidarisk dugnad med hele arkitektstanden og i siste omgang med hele samfunnet – som i mer enn noen gang trenger arkitektens kompetanse inn i fremtiden.

Gisle Løkken, president i NAL

----------------------------------------------------------------------------------

Arkitekter om bærekraft: 

ROLF HAGEN

– Hva er arkitekters ansvar i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn?
– Vi former morgendagens bygg og boligområder. I det skaper vi både muligheter og begrensninger for fremtiden. Norge skal mer enn halvere sine klimagassutslipp innen 30 år. Et godt prosjekt må kunne ta til seg nye løsninger over tid. Det må opprettholde kvaliteten på materialressursene det består av og være en del av løsningen på klimautfordringen, i tillegg til å ivareta sosial bærekraft og bærekraftige levesett. Det er et ganske stort ansvar, men også et kjempepotensial for å styrke arkitektens rolle i byggeprosessen.

– Er det en arkitekt eller et bygg du vil fremsnakke som et godt forbilde innen dette?
– Her fortjener Gaia Arkitekter en påskjønnelse. De var veldig tidlig ute med en kompromissløs holdning til bærekraft, og også en av de første i Norge med en kritisk og kunnskapsbasert tilnærming til materialbruk. Mange av deres løsninger, som en gang ble betraktet som litt alternative, er i dag selvfølgeligheter i ambisiøse miljøprosjekter. 

– Hva gjør du selv for å bidra til en mer klimavennlig fremtid/hverdag?
– Vi publiserer Grønn materialguide versjon 3.0 i slutten av august. Det er en gratis tidligfaseveileder rettet mot arkitekter og rådgivere, som vi utvikler sammen med Grønn byggallianse og som støttes av Direktoratet for byggkvalitet. Her sammenligner vi materialers klimagassutslipp, ressursbruk, kjemikalieinnhold og påvirkning på innemiljøet innenfor en rekke bygningsdeler. Vi har også vridd kontoret vårt bort fra tradisjonelle prosjekter uten spesielle ambisjoner, og tar kun på oss oppdrag som sammenfaller med våre verdier.

– Er det noen klimavennlige løsninger/teknologi du har spesiell tro på innen byggebransjen?
– Solceller og norsk heltre er åpenbare vinn-vinn-løsninger som bør vurderes i alle prosjekter. Det pågår også veldig mye forskning og innovasjon innenfor materialbruk, fra murstein bygget av bakterier til glass basert på trevirke. Det vil gi oss spennende nye muligheter de kommende årene.

----------------------------------------------------------------------------------