Arkitektnytt

Tvert imot kan man se på 2008 som et slags startskudd for utbyggingen av et historisk volum av både boliger, næringsbygg og ulike typer offentlige bygninger.

Og det er ikke bare mengden som gjør dette tiåret spesielt. Vi har også fått det som må betegnes som en bærekraftsrevolusjon, der ønsket om å bygge miljøvennlig har gått fra å være kuriosa for entusiastene til å bli del av et grønt skifte som ligger dypt nedfelt i hele det norske samfunnet. Og i tillegg til dette har vi fått en ganske radikal oppgradering av den jevne nordmanns urbane bevissthet.

Jeg sier ikke at man ikke hadde ambisjoner for hovedstaden og andre norske byer før 2008. Det Oslo vi bygger i dag, begynte for eksempel med Aker brygge. Og det er ganske interessant å lese om det Peter Butenschøn og kollegaene hans i IN’BY gjorde og tenkte i samme periode, der de midt på 80-tallet langt på vei forutså dagens ideer for både byliv og hvordan man bygger for å oppnå dette.

Men det er først de siste årene vi virkelig har høstet fruktene av dette arbeidet. Og i den forbindelse vil jeg peke på enda et 10-års jubileum, nemlig etableringen av Dansens Hus, tegnet av LPO arkitekter. Siden jeg tidligere har arbeidet med Aspelin Ramm, skal jeg kanskje ikke si for mye om Vulkan-områdets fortreffelighet. Men det er interessant å se hvordan Dansens Hus, i likhet med sin mer feterte storesøster i Bjørvika, for alvor viste oss hvordan et hus kan være mye mer enn hus. 

Gjennom intelligent arkitektur og fine tilpasninger klarte LPO å transformere en gammel fabrikk til å bli en topp moderne arena for et samtidig kulturuttrykk, og et tiår etter er alle tilbakemeldinger fra både publikum og utøvere tydelige på at dette er et hus som fungerer. Arkitektonisk. Men like viktig som en del av Oslo by.

For Dansens Hus ble en generator for å gjøre en av Oslo sentrums minst tiltalende tomter til byens hittil kanskje beste utviklingsprosjekt, all den tid bygningene og institusjonene der er anlagt for å fungere på to plan, både for seg selv og for byen den er en del av. Dette er både Dansens Hus og operaens store triumfer. Og mens konfettien regner over jubilanter, er det vel verdt å minnes den ideologien de er født ut av:

At ingen hus står alene. At hvis du bygger et hus i byen, bygger du automatisk by også.

 Gaute Brochmann, vikarierende redaktør