Arkitektnytt

Det holder ikke å være en god arkitekt. Du må også ha «kunnskap om de politiske realiteter», sa Gisle Løkken, NALs påtroppende president, til Arkitektnytt i juni. «Faget vårt,» sa han, «er knyttet til politikk, beslutninger og endring. Dersom vårt fag skal være relevant i utviklingen av samfunnet, er det derfor ekstremt viktig å sette det inn i en politisk kontekst.»

Den gang jeg begynte å skrive om arkitektur og byutvikling, hadde jeg vært kulturkommentator og anmelder av bøker, film og TV i diverse aviser i mange år. Litt for mange. Kulturlivet føltes på mange måter som en boble, en beskyttet verden, der svært lite av det man diskuterte hadde betydning i en større samfunnsmessig sammenheng. Litteratur og film har stor verdi, men er hovedsakelig en del av folks fritid. Det er avkobling og åndelig føde, uten økonomisk betydning, holdt i live av idealisme og et offentlig budsjett som ville gitt noen mil med motorvei i et av de «viktige» departementene.

Jeg ville skrive om noe som var mer politisk, og når jeg tenkte meg om, hadde interessen for våre bygde omgivelser i grunnen vært der hele tiden. Kom det en sak i avisen om en gate eller bydel som skulle utvikles, pleide jeg å lese den. Hvis et bygg hadde noe eget ved seg, kunne jeg slumpe til å skrive om det. Jeg var en legmann, og nysgjerrig.

Jeg begynte å se på arkitektur og byutvikling som et bindeledd mellom kultur og ... alt det andre: økonomi, sosiologi, teknologi. Også arkitekturen blir ofte henvist til kultursidene, fordi det handler om estetikk, om stygt og pent, kunst i kamp med kommers. Arkitekturen trives som en del av den «myke» kulturen, helt til man bygger et nytt museum eller kulturhus. Da handler det om virkelige penger, om risiko og overskridelser, og plutselig befinner arkitekturen seg på de «harde» nyhetssidene. Den politiske og økonomiske eliten begynner å røre på seg, og de «tunge» kommentatorene analyserer det politiske spillet som avgjør hvordan milliardene skal brukes, og hvem som har ansvaret for sløsing og forsinkelser.

Det er dette spillet, med de mange aktører og komplekse sett av regler, som må beherskes. Hvordan bli en selvsagt deltaker i fora der beslutninger tas? Hvordan være effektiv når man skal påvirke utformingen av nye tekniske forskrifter? Hvordan «lure» Statsbygg til å se på åpne konkurranser som et gode for samfunnet? Det holder ikke å stå på stand og si: «Arkitektur er viktig! Mer estetikk, takk!»

For å få til dette, må arkitektene skjønne og holde seg oppdatert om «realitetene». Men som fersk redaktør i Arkitektnytt tror jeg også det er viktig å nå ut til folket: Jo bredere og dypere forståelsen er hos den interesserte allmennhet, desto større er sjansen for at arkitekter klarer å påvirke der hvor det teller. Og hvis vi ikke klarer dette, ender arkitekturen opp som pynt, som byggebransjens svar på bokomslag – boka blir lekker, men klarer seg fint uten.

1. september trer Gisle Løkken inn i sitt ansvarsfulle verv. Arkitektnytts velkomsthilsen består i en ambisjon om å ta ham på ordet og spre kunnskap om de politiske realiteter. Vi skal også skrive om alt annet som er relevant for en broket skare av arkitekter, fra trender i tiden til eventuelle evige verdier, fra globale bekymringer til det indre liv i NAL.

I denne utgaven gir vi en bred presentasjon av årets Venezia-biennale, som startet i mai og er åpen for publikum helt til 25. november. Har du vært der, kan du friske opp kunnskapen. Hvis du ikke skal dit, kan du la deg inspirere. Kanskje blir du til og med inspirert til å ta en tur.