Maktdemonstrasjon fra urbefolkningen
Fra papirutgaven Arkitektnytt 07/2018
Man hører utstillingen i den kanadiske paviljongen helt ut til kanalbredden ytterst på utstillingsområdet Arsenale i Venezia. Kun en tynn, svart gardin skiller den venezianske heten fra de dype, kanadiske skogene.
Utstillingsarkitekt for «Unceded: Voices of the Land» er arkitektnestor og menneskerettighetsaktivist Douglas Cardinal, og i hans karakteristiske, sneglehusformete utstilling blir man bokstavelig talt viklet inn i svære buete videoskjermer og lyden av insisterende sang og trommerytmer. Videoene rundt oss veksler mellom sveipende naturpanorama og snakkende arkitekter.
De 18 arkitektene som deltar tilhører den amerikanske urbefolkningen, og alle kan sees og høres på veggene. De samme 18 utgjør også det totale antallet arkitekter med urbefolkningsbakgrunn blant Kanadas ti tusen arkitekter. I intervjuene forteller de hvorfor og hvordan de ble arkitekter, de forteller stammens og familiens historie og de forteller om prosjekter.
«Unceded»
- Arkitekt Douglas Cardinal er av Métis og Blackfoot herkomst og som arkitekt best kjent for National Museum of the American Indian i Washington og Kanadas historiske museum. Han var aktiv i borgerrettighetsbevegelsen i USA som student og ung arkitekt.
- Kuratorer for utstillingen er arkitekt og universitetsrektor Gerald McMaster og professor i kunsthistorie David Fortin.
- For to år siden etablerte det kanadiske arkitektforbundet en arbeidsgruppe som skulle «stimulere og promotere urbefolkningsarkitektur i Kanada». I fjor ble det avholdt et internasjonalt urbefolknings-arkitektur- og designsymposium som samlet 150 delegater.
- Arkitektene som deltar i utstillingen representerer urbefolkningen på hele det nordamerikanske urbefolkningsterritoriet, eller Turtle Island som er den amerikanske urbefolkningens navn på Nord-Amerika.
Den usannsynlige arkitekt
Harriet Burdett-Moulton er en av de 18 og jobber som arkitekt i hovedstaden Iqaluit i territoriet Nunavut på sørkysten av Baffin Island i Canada. Det var på ingen måte sannsynlig at hun skulle kunne bli arkitekt. Hun vokste opp i et avsidesliggende område, nærmere bestemt det lille tettstedet Cartwright i provinsen Newfoundland og Labrador. Skoletilbudet var begrenset, men hun fikk likevel kvalifisert seg for høyere utdanning.
– Da jeg skulle begynne på universitetet, var den generelle oppfatningen at jeg hadde to valg. Jeg kunne bli lærer eller sykepleier. Jeg tok lærerutdanning og underviste i et par år. Helt tilfeldig kom jeg borti arkitektur, og har aldri sett meg tilbake.
Måtte skjule identiteten
Da hun skulle begynne på universitet, fikk hun vite av medstudenter at det var best å holde urbefolkningsbakgrunnen skjult. Hvis ikke ville hun automatisk få lavere karakterer.
– Så innen jeg var ferdig på arkitekthøgskolen, var jeg så assimilert at bakgrunnen min ikke var noe tema, forteller hun.
Hun var den første arkitekten som praktiserte i Labrador-distriktet Nunavut, og i fjor ble hun æresmedlem i det kanadiske arkitektforbundet. Hun har vært arkitekt i 40 år, og jobber som seniorarkitekt i Stantec Architecture. og har over 150 bygninger i porteføljen.
– Hva vil du arbeidet ditt skal bety for de som bruker det?
– Jeg ønsker å inkludere brukerne i hele designprosessen. Det er ikke bare riktig, det er smart, sier arkitekten.
Burdett-Moulton mener at utbyggere og arkitekter i større grad må møte de enorme utfordringene det arktiske klimaet i Nord-Kanada er for bygde omgivelser. Tradisjonell kunnskap er nøkkelen, mener hun.
– Urfolket som levde i disse landområdene, utviklet helt unike måter å takle klimaet på. De brukte jorda og elementene til å skape ly mot vind og vær. Kunnskapen og prinsippene de levde etter, kan overføres til samtidig design og arkitektur, sier arkitekten.
Urfolkmetoden
– Har din kulturarv og din bakgrunn hatt noe å si for de arbeidsmetodene du bruker i din arkitektpraksis?
– Ja. Både metode og tilnærming er annerledes. Min kulturelle bakgrunn har lært meg å nærme meg formgivningsprosessen fra et urbefolkningsperspektiv, og ikke fra et kolonialistisk perspektiv som er individualistisk og dominant. Det er naturlig for oss å ta de fleste beslutninger utfra konsensus i brukergrupper, i motsetning til standard prosedyre hvor arkitekten jobber fram et prosjekt som presenteres for kunden
– Kjenner du på et ansvar for å representere urbefolkningen i arkitektfaget?
– Jeg har i alle fall et ønske om det. Vi må huske på at inntil 1950 var ikke amerikansk urbefolkning regnet som mennesker i Canadas grunnlov. Barn i urbefolkningen ble ikke sett på som verdige en skikkelig utdannelse og fikk ikke de samme rettighetene til skolegang som hvite kanadiere.
– Hva betyr biennalen i Venezia for deg?
– Det er en ære å få være med. Kanadisk urbefolkning er unik, mangfoldig og brer seg utover et stort kontinent. Vi ønsker selvfølgelig å vise verden hva vi kan bidra med.