Arkitektnytt

Fra hjemløs til hjem med freespace

En av dem er Michael Maltzan. Han driver kontor i Los Angeles i USA, og er antakelig mest kjent her hjemme for Museum of Modern Art (MoMa) i bydelen Queens i New York. De siste sytten årene har han imidlertid jobbet med flere boligprosjekter for hjemløse. På hovedutstillingen fylles et helt rom med prosjektet «Star Apartments», et sosialt boligprosjekt i sentrum av Los Angeles som huser 102 beboere som tidligere ikke har hatt fast bopæl.

Maltzan innrømmet at han «freaked out» da han leste manifestet til Shelley og McNamara.

– Jeg hadde absolutt ingen ideer, temaet virket altfor åpent og konseptuelt. Til slutt tok jeg utgangspunkt i Los Angeles, og prøvde å tenke på byen i lys av freespace. Man tror det er frihet og rom i en by, Los Angeles vokser raskt og det er enorme muligheter, men det det ikke er nok av, er space, poengterte Malzan.

I boligprosjektet «Star Apartments» har han løst byens plassproblem ved å lage et mikrokosmos, en mini-by i byen, et privat-offentlig rom i to sokkeletasjer med fellesarealer. Her kan beboerne oppsøke ulike behandlings- og aktivitetstilbud. Boenhetene er plassert i etasjene over.

– I dette prosjektet går arkitekten til side og brukeren fram, understreket Maltzan, som altså fant fram til sin versjon av freespace til tross for panikk i invitasjonsøyeblikket.

Landsbyarkitektur

Yvonne Farrell og Shelley McNamara åpnet samtalen med å beskrive arkitekter som krigere, fulle av dedikasjon til faget og drevet av håpet om at arkitektur skal ha en effekt, enten det er i snøføyken på Grønland eller i skyggen av et tre i Burkina Faso.

– Dedikasjon er selve dna-et i faget, sa kuratorene, tydelig henvendt til de fire arkitektene som var sammen med dem på podiet.

Arkitekt Marina Tabassum holder til i Dhaka i Bangladesh. Hun er gjesteprofessor ved BRAC University i Dhaka og driver Marina Tabassum Architechts. Hun bidrar til hovedutstillingen med en installasjon som viser hvordan folkelig, tradisjonell arkitektur kan brukes i bærekraftig turisme.

– Jeg ønsket å vise et freespace som rammer inn dagliglivet, nemlig det tradisjonelle tunet i Bangladesh. Det er forbundet med naturen og omgivelsene i et symbiotisk forhold. Samtidig er tunene også bundet til hverandre slik at de skaper en sosial og kollektiv sammenheng, poengterte arkitekten.

Kontoret hennes har nylig ferdigstilt et feriested for turister de har kalt «Wisdom of the land». Prosjektet er utgangspunkt for en installasjon i hovedutstillingen.

Feriestedet ligger sør i Bangladesh og er prosjektert med tradisjonelle konstruksjonsteknikker, byggetradisjoner og materialer. Kontoret har kun ansatt innbyggere i nærområdet i prosjektet, både til konstruksjon, bygging, interiør- og møbelproduksjon.

– Jeg er på en måte helt usynlig i prosjektet, og jeg tror det har gitt lokalbefolkningen eierskap til prosjektet, fortalte arkitekten.

Freespace på Tempelhof

Francis Diébédo Kiéré er opprinnelig fra Burkina Faso, og driver kontor i Berlin. Han fikk Aga Khan Award i 2004 og har de siste ti årene hatt separatutstillinger på Architecture Museum i München og Philadelphia Museum of Art. Han har vært representert på utstillinger ved Museum of Modern Art i New York og ved Royal Academy i London. 

Han er til stede på hovedutstillingen med en liten paviljong hvor persienner i ulike sjikt kan skape store eller små rom, åpne eller lukke for omverdenen. Den ble først bygget i asylmottaket på nedlagte Tempelhof flyplass utenfor Berlin. Nå er den fraktet til Venezia i anledning biennalen og plassert i enden av Corderie på Arsenale. 

Francis Diébédo Kiéré sammenliknet sitt biennalebidrag med et menneskeskapt tre.

– På Tempelhof ville vi lage noe hvor folk kunne sitte sammen i skyggen, som man gjør under et tre. De trengte det, sa Kiéré.

Kontoret er også blitt verdensberømte på grunn av sitt forslag til parlamentskvartal i Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou. Prosjektet er terrassert, lagt i terrenget og bygget for at mennesker skal kunne gå og oppholde seg på det. Det er for tidlig å si om prosjektet blir realisert.

Snøsikkert freespace på Grønland

Dorte Mandrup har drevet kontoret ved samme navn i 25 år. I Norge er hun kanskje mest kjent for det kollektive boligprosjektet Lange Eng i Albertslund i Danmark. I fjor var kontoret nominert til Mies van der Rohe-prisen. Hun var eneste europeer og eneste nord-europeer i panelet.

Hun brukte taletiden til å forklare hvordan biennaleutstilte Isfjordsenteret er konstruert for å kunne motstå de ekstreme værforholdene i Isfjorden på Grønland.

– Vi startet med å analysere tomten, forklarte Mandrup.

– Bygningen vil hindre at snøen legger seg på sidene av den, det kan renne vann under konstruksjonen i snøsmeltingen og den gir ly i røft vær, sa den danske arkitekten.

Hun snakket også om utfordringene danskene møter i et vanskelig boligmarked og i urbane samfunn som er preget av ensomhet.

– Ensomhet er et stort problem i Danmark, og når vi bygger som vi gjør på tradisjonelt vis, hindrer vi kontakt mellom mennesker der vi burde skape kontakt. Vi har feilet i den sosiale boligbyggingen, mente Mandrup.

Hun mener arkitekter bør insistere på å bygge boliger som skaper møtepunkter og danner fellesskap.

Freespace for publikum

Kuratorene erklærte Venezia som en plattform både i overført betydning og bokstavelig talt, fundamentert på tømmerpåler som den er. De mener biennalen må fungere som et sted hvor verdens arkitekter viser seg fram, entrer scenen på et vis. Venezia må gjøres til et freespace for et større arkitekturinteressert publikum, fritt for archispeak og faglig introversjon, var budskapet fra Farrell og McNamara. 

– Publikum må få anledning til å skjønne hva arkitektur er. Hvis ikke, vil de ikke skjønne hvorfor arkitektur er verdt å støtte. Og da har vi feilet, sa kuratorene.