Arkitektnytt

Arkitektkontoret er involvert i flere husbankstøttede boligprosjekter, blant annet Ormsundveien Økogrend og Tøyen Boligbygge- lag (TBBL).

– Det finnes en rekke modeller for boligutvikling i utlandet, for eksempel såkalte community land trusts i England, hvor interessenter i et nabolag går sammen og kjøper opp tomter og utvikler felles, ikke-kommersielle bolig- prosjekter med fokus på å ta tomtene ut av markedet, sier Eriksen som mener at modellen burde utforskes, selv om det synes vanskelig å få til innenfor et norsk rammeverk.

Eriksen mener likevel at det er mulig å lage ikke-kommersielle boligbyggelag, selv om disse vanskelig kan konkurrere i et profittdrevet, åpent marked. Derfor ender det ifølge Eriksen ofte med at denne typen sammenslutninger blir ideelle.

– Vi er i en arbeidsgruppe som akkurat har fått husbankstøtte for å videreutvikle Tøyen Boligbyggelag, sier Eriksen. – Målsetningen er at vi skal utvikle boliger med en sosial profil i både eksisterende og nye bygninger. Vi kan utvikle leie- boligkonsepter, men gjerne også nye borettslag med tydelige intensjoner og vedtekter som handler om å gi tilgang til bolig for folk av forskjellige inntektsklasser. 

Eriksen er positiv til en offentlig leiesektor, men ser en mulig praktisk begrensing i at det er få kom- munale tomter, dette til tross for at Eiendom- og byfornyelses- etaten koordinerer store områdeutviklingsprosjekter med forskjellige kommunale foretak. Eriksen mener kommunen må tenke nytt med tanke på hvem som får tilgang til kommunal eiendom, og at dagens ordning med behovsprøving ikke er tilstrekkelig. Oslo kommune bør ifølge Eriksen etablere et rammeverk for sosial vekting og sosial tildeling av tomter ut fra andre kriterier enn kun at man er trengende.

– Kriterier kan for eksempel handle om lokal tilhørighet, sier Eriksen, og skisserer et mer utstrakt samarbeid mellom bydelene og nabolagene ut- over det ordi- nære rammeverket for tilvisningsavtaler.

– Det burde være mulig i større grad å gjøre tilpassede avtaler mellom byde- len og de som har lyst til å utvikle boliger, mener han.

– Det er mange  som gjerne vil utvikle en sosial boform sammen med folk som har tilknytning til nabolaget. Om det kun igangsettes av bydelen, kan det fort gå fra å være et interessant boligprosjekt med folk som har lyst til å bo sammen, til en sammenslutning av vanskeligstilte og andre som kanskje ikke har den samme interesse av å være med på å skape et boligprosjekt. Det er deltakelsen i utviklingen av boligtilbudet som er nøkkelen.

Eriksen beskriver at dette er en avveining i arbeidet med Ormsundveien Økogrend. Det er en forutsetning for grunnlånet fra Husbanken at de har en viss andel  vanskeligstilte beboere der. Dette har også vært intensjonen fra begynnelsen.

– Og vi er helt med på det, altså. Men jeg føler litt på det nå som vi jobber med det. Bydelen vil gjerne ha en robust prosent- andel boliger for at det skal være et poeng for dem å igangsette et samarbeid. Da må man gå i dialog og finne ut av hvordan by- delen kan gjøre det sann- synlig at disse beboerne deler felles verdier og interessen for denne type boform. 

Dette kan og- så handle om at kommunen ønsker å selge kommunale tomter med  profitt. Og skal det ikke  selges med pengeprofitt, må man gjøre det med en annen type profitt, som for eksempel tjenester et sosialt boligforetak kan levere.

Eriksen beskriver noen modeller som i prosjektet R50 i Berlin, der et byggfellesskap tilbyr et lokale på bakkeplan i bygården sin til bruk for hele nabolaget to ganger i måneden, som et slags grende- hus. Et annet eksempel er Spree- feld i Berlin, hvor de har sørget for at hele områdets bakkeplan er åpent for byens innbyggere. De har videre stilt en rekke rom i første etasje til disposisjon for  ulike aktører med tilknytning til  strøket, i hovedsak ideelle foretak,  men også næringsdrivende. På  denne måten gir byggelaget tjenester og tilgang på velfungerende arealer tilbake til byen. Denne type løsninger skulle Eriksen gjerne sett mer av i Norge,

– Hvis vi går sammen ti familier for å kjøpe en tomt i Schweigaardsgate, hva kan kommunen kreve av oss da, for at vi skal få en subsidiert tomtepris? Kanskje vi kan lage et grendehus for Grønland to-tre ganger i måneden, eller noe annet vi kan tilby nabolaget. Sånne løsninger er interessante.

Eriksen beskriver en modell for sosiale tomtesalg i Hamburg med  en viss begeistring. Kommunen  legger ut et visst antall tomter hvert år. Tilslaget er betinget av det de kaller sosial vekting.

– Så hvis du har drevet med fri- villig arbeid i bydelen i mange år,  teller det mer enn penger på bordet. Et eksempel er en mange- årig fotballtrener i St Pauli som ble vektet høyere enn andre på grunn av sin sosiale kapital. Det finnes mange muligheter her. Det finnes eksperimentbyggeri og konstellasjoner av folk som kan være villige  til å innfri andre deler av kommunens satsninger. Oslo kommune  har jo flere forsøksprosjekter, for eksempel under smart cities-banneret. De er jo også interessert i lavere ressursbruk. De kunne premiert andre bærekraftsmodeller. Med fare for å tute i mitt eget horn, er det jo det vi prøver å få til i Ormsundveien. Ny bruk av eksisterende bygninger, lavt forbruk og deling av ressurser. Det er sånt som kommunen sikkert kunne vært flinke til, og hjulpet til å rendyrke, og som jeg ser de er i gang med nå.