Arkitektnytt

I forbindelse med arkitektkonkurransen for Hauskvartalet på oppdrag fra eiendomsutvikleren Urbanium, dukket det opp et sentralt spørsmål: Hva hjelper det å bygge rimelige enheter dersom de likevel ender som investeringsobjekter i det brennhete Oslo-markedet? Den jevne beboer i Hauskvartalet vil neppe ha midler til å kjøpe seg inn her, samme hvor billig det bygges.

Og spørsmålet vi begynner med når vi skal finne ut av om en tredje boligsektor er noen reell mulighet i dagens Norge, er om det faktisk er mulig å bygge noe som ikke ender opp som investeringsobjekter.

Vi tar spørsmålet til Per Erik Torp, avdelingsdirektør i Husbanken. Han er enig i at det ofte er fånyttes å bygge billig i den hensikt å holde salgsprisen nede, da det uansett er vanskelig å komme utenom markedsmekanismen.

Åpen for alternativer

– Profitten ender jo opp et sted, selv om det bygges billig, sier Torp. – Du har sikkert mulighet for å innføre ulike typer for klausulering, men vi ser veldig lite av det. Og vi har heller ingen låne- eller tilskuddsordninger som har dette som vilkår. Man kan jo se for seg en eller annen tilskuddsordning eller låneordning som stimulerer til dette, men det har vi ikke i dag, konkluderer han.

Det er vanskelig å være uenig med ham i det. Samtidig har retorikken i byutviklingen beveget seg i retning av at myndighetene faktisk ønsker større deltakelse av innbyggerne og økt brukermedvirkning. Denne viljen til deltakelse har eksistert lenge på grasrotnivå, og har kommer til uttrykk prosjekter som Svartlamon i Trondheim, Hurdal Økolandsby og Ormsundveien Økogrend i Oslo.

Torp har lagt merke til den samme tendensen.

– Vi er i dialog med flere, og vi er nysgjerrige på nye modeller innenfor boligmarkedet generelt, sier han. – Men vi har fremdeles ikke fått prosjekter på bordet her i Husbanken Øst som legger inn som en klar forutsetning fra enten byggerside eller kjøperside at dette skal være utenfor de ordinære markedsmekanismene. Ikke som jeg kjenner til, i hvert fall.

– Vi må hele tiden spørre oss om Husbanken har de rette virkemidlene for å møte de behovene som kommer. Og måten vi gjør det på, er at vi jobber gjennom konkrete prosjekter. Så dette vil nok først settes på spissen når vi får inn et helt konkret prosjekt som utfordrer de rammene vi har, fortsetter Torp. 

Har ikke fasiten enda

– Så hvis Espen Pay i Urbanium ringer og spør hvordan de kan holde prisene lave i Hauskvartalet, hva sier du da?

– De har vært her allerede og presentert konseptet, og vi diskuterte hvordan vi eventuelt kan klare å komme inn på finansieringssiden, og hvilke endringer som da må gjøres i prosjektet. Men fasiten har vi ikke enda. Dette er et eksempel på at vi velger å gå i dialog med folk på et tidlig tidspunkt.

– Så er det miljøsiden: Alle ønsker seg mindre karbonavtrykk i byene. De aktuelle miljøene representerer en nøysomhet som absolutt er klimavennlig. Likevel blir de møtt med motstand. Er ikke dette et paradoks? Ser Husbanken det som et ansvar å ta vare på denne type outsidermiljøer?

– Vi er opptatt av at boligmarkedet skal være tilpasset ulike grupper, sier Torp. – Samtidig skal vi støtte opp under prosjekter som har gode kvaliteter når det gjelder miljø og energi. Prosjekter som kan forene dette, vil vi møte konstruktivt.

Torp forklarer Husbanken har erfaring med selvbyggerprosjekter, blant annet i Sandnes, men at det er ekstra krevende å holde denne type prosjekter utenfor det regulære markedet når de ligger på de aller mest attraktive tomtene midt inni byen. 

Offentlig boligsektor

Begrepet «Den tredje boligsektoren» er vel etablert, men bruken varierer. Én måte å forstå det på, er at det private eiemarkedet er det første, det private leiemarkedet er det andre, mens det tredje er kommunale leieboliger som er rettet mot alminnelige leietakere – i motsetning til kommunale leiligheter som tildeles etter behovsprøving slik vi ser i dag. Torp ser begrensinger i slik en ren tredje boligsektor, blant annet få tilgjengelige kommunale tomter i byene.

– Det har jo vært mye diskusjoner om å etablere en ikke-kommersiell utleiesektor, men det er ganske krevende å gjennomføre.

Torp forklarer at dersom man skal redusere prisene, vil det i mange tilfeller kreve en subsidiert tomt eller statlige eller kommunale tilskuddsordninger.

– Mange steder er det få kommunale tomter, og vi har ikke i dag tilskuddsordninger som er utviklet til å stimulere til dette, sier han. – Og etablering av en tredje boligsektor kan også forutsette at det utvikles et lovverk som skal regulere et slikt område. En slik sektor vil nok også innebære begrensninger i mulighetene til å ta ut fortjeneste. Jeg stiller meg tvilende til om vi har et tilstrekkelig antall aktører i Norge som ønsker å drive under slike forutsetninger.