Arkitektnytt

– Det er tre alternativer hvis du skal løfte flere  grupper inn på boligmarkedet. Det enkleste er å sørge for langt mer boligbygging i urbane strøk slik at tilbudet på boligmarkedet stemmer bedre med etterspørselen og slik at prisveksten blir lavere. Et annen metode er å bygge boliger som du holder unna det ordinære markedet, eksempelvis en boligstiftelse eller en annen form for eierskap som sikrer at det ikke blir omsatt på det private markedet. I så fall trenger man noen tildelingskriterier for hvem som skal få disse boligene.

 – Hva kan de være?
– Ja, det er et vanskelig spørsmål. I dag har vi kommunale utleieboliger som man kan søke om å få kjøpe med hjelp fra Husbanken. Dette er en ordning rettet mot familier med lav inntekt. Man kan også ha selvstyrte stiftelser som har tilhørighet til bestemte miljøer, kanskje litt som Hausmania-miljøet eller Svartlamon her i Trondheim. Det spørs litt hvilket problem man skal løse. Poenget er at man kan ikke ha disse boligene i det ordinære markedet. Hvis de kan selges videre til vanlig markedspris, så vil det ikke ha noen effekt på sikt.

– Og den tredje muligheten?
– Det er at man finner en alternativ finansiering for at folk kan eie egen bolig. Og det eneste som er realistisk her, er en leie til eie-modell. I praksis vil det si at du får en opsjon på å kjøpe boligen du leier, det blir en form for tvungen sparing i egen bolig. Men det har også den positive effekten at folk får et eierforhold til den boligen de allerede bor i. Dermed unngår man at det oppstår leieboligkomplekser. Så vidt jeg har skjønt har man gode erfaringer med dette, blant annet fordi det er mindre vedlikeholdskostnader når beboerne har utsikter til å eie boligen. 

– Slik som boligbyggelaget Tobb i Trondheim.
– Grunnlaget for dette er jo at man ønsker å opprettholde eierskapet. Man kan jo se for seg en modell med en langt høyere andel av leieboliger, som i Stockholm og København. Selv- eierskapet står veldig sterkt i Norge. Åtte av ti nordmenn eier egen bolig, sammenlignet med fire av ti tyskere. Det er et politisk mål at flest mulig skal eie i Norge. Boligeiendom er både den vanligste formen for formue, og arve- sølvet for norske familier. Det å tilrettelegge for at folk skal eie sin egen bolig betyr enormt mye for økonomien til en familie igjennom et liv. Problemstillingen her er at det er økende boligpriser i byene parallelt med urbanisering. For å ha et trygt marked og unngå bobletendenser, må man ha strengere krav til egenkapital. Ulempen er at det presser ut førstegangskjøpere, som gjerne må leie veldig lenge til høy pris, og dermed gå glipp av verdistigningen.

– Det er en tendens i byutviklingen at man ønsker et større engasjement fra befolkningen. Det kan bidra til at folk føler eierskap til byen. Folk i de autonome miljøene har ofte mer tid enn de har penger, og de står for grønne verdier. Hva kan politikere gjøre for å gjøre det enklere for folk å sette i gang?
– Det å bygge er en meget kompleks prosess, med mange forskrifter og og krav. Jeg tror nok det kan oppleves som uoverkommelig hvis man ikke er en profesjonell aktør. Her tror jeg det er viktig at vi er litt på tilbudssiden. Det er et godt formål, og jeg tror det beriker byen å ha alternative miljøer.

– Svartlamon er vel en slags suksesshistorie. Og det er mange som har lyst til å sette i gang, men de vet ikke hvor de skal begynne.

– Kanskje man burde samle denne kompetansen i kommunen og ha en viss form for regelverk som var tilpasset disse initiativene. Samarbeidet med Svartlamon er stort sett veldig godt. Det er fortsatt utfordringer vi ikke har løst, som økonomi og vedlikehold av bygg og litt andre ting. Men i all hovedsak er dette en positiv erfaring. Det bygges fortsatt nye selvbyggerprosjekt på Svartlamon. Det er en berikelse for byen, og det bidrar til at flere kommer inn på boligmarkedet.

– Hva tenker du om tilvisningsavtalene?

– Dette er en ny ordning som vi ikke har mye erfaring med i Trondheim, men vi vedtok senest i mars at vi skal etablere en ordning med tilvisingsavtaler om utleie av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Jeg mener dette er et godt, nytt verktøy som vi skal benytte oss av. Men det er viktig å videreutvikle en boligpolitikk som sørger for at de fleste eier egen bolig. Den økende urbaniseringen setter selveierskapet under press i de store byene på grunn av raskt økende boligpriser kombinert med egenkapitalkrav som skal forhindre boligbobler. Å eie eget hjem er en verdi i seg selv, samtidig som det er svært gunstig for en familie å eie sammenlignet med å leie hele livet. I fremtiden vil dette kreve økt bruk av alternative finansieringsordninger, slik som leie-til- eie, hvis vi skal sørge for at boligmarkedet reduserer forskjeller istedenfor å bidra til økte klasseskiller.