Arkitektnytt

– I vårt fag er det en tradisjon å dyrke forestillingen om den dyktige arkitekten. Mens andre og utenforliggende forhold gjerne oppfattes som forstyrrende og trivielle. Det gir selvsagt glede å oppleve vakre bygg og god funksjonell arkitektur, men blir vi for introverte og selvdyrkende marginaliserer vi både arkitekten og arkitekturens potensial og betydning, sier Norske arkitekters landsforbunds (NAL) kommende president, Gisle Løkken. 

– Det er i dag flere utfordringer enn noensinne, og skal vi kunne bidra i utviklingen av et bedre samfunn, må vi engasjere oss bredt og være med der politiske beslutninger tas.    

Politikk

Løkken lever som han taler. 1. september tar partner og daglig leder for 70°N arkitektur i Tromsø over stafettpinnen etter Alexandria Algard i NAL. Samtidig fortsetter han som arkitekt og daglig leder på arkitektkontoret i Tromsø og som styremedlem i DOGA. I tillegg kommer undervisning på ulike arkitektskoler. Tidligere har rogalendingen, som er utdannet fra NTH i Trondheim, også vært styremedlem ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU. For ikke å glemme årene han var styreleder i Nord-Norges Arkitektforening og visepresident i NAL. For å nevne noe. Gisle Løkken har mange jern i ilden.

– Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg er generelt politisk interessert. Ikke i form av partipolitikk, men fordi faget vårt er knyttet til politikk, beslutninger og endring. Dersom vårt fag skal være relevant i utviklingen av samfunnet, er det derfor ekstremt viktig å sette det inn i en politisk kontekst, mener Løkken. – Man må være med på ulike arenaer for å kunne påvirke og skape endring. Det vet jo for eksempel alle som har drevet med en byggesak. Kommuner og kommunepolitikere har mye makt og kan bestemme nesten hva de vil. Derfor er det ikke nok å bare være en god arkitekt, men definitivt en fordel å ha kunnskap om de politiske realiteter.

Bredde

Som nyutdannet flyttet han til Tromsø på slutten av 1980-tallet. Årsaken var «blå strek». Arkitektkontoret var det mest progressive og interessante stedet å jobbe som arkitekt på slutten av 1980-tallet, mente han. Med de økonomiske nedgangstidene tidlig på 1990-tallet startet Løkken så for seg selv. Det resulterte etter hvert i 70°N arkitektur, som han fortsatt driver med tre andre partnere i dag, et kontor som er opptatt av å jobbe med fagets bredde.

 – I dag jobber vi med ren konstruksjon av boligprosjekter, med alt som er knyttet til byggesaken som arkitekter. Vi kjører flere reguleringsplaner samtidig, vi er i avslutningsfasen av et relativt stort plan- og utredningsarbeid i en kommune i Lofoten – en prosess også NAL har vært inne i, som er kalt «Fremtidens fiskevær Lofoten». Og så hadde vi et masterkurs på BAS i fjor vinter. I ettertid har vi jobbet med et stort bokprosjekt med utgangspunkt i kursets metodikk og Lofotens landskap. Og alle disse tingene henger sammen. Vi er et lite kontor med bare 5-6 ansatte, så alle blir involvert i det meste, forteller han.

 – Det er denne muligheten til å favne så bredt som gjør arkitekturen og faget så ekstremt interessant. Det er en tendens til at mange fag blir smalere og mer spesialiserte, med flere og flere nisjekonsulenter. Men arkitekten har fremdeles en legitimitet til å jobb bredt. Det skal vi stimulere, opprettholde og utvikle til å være vår unike fordel. Ikke bare i tradisjonelle byggesaker, men som en mulighet til å jobbe tverrfaglig og offensivt innenfor mange felt.

Planer

På andre siden av sommeren havner altså «pendling til Oslo» også på gjøremålslisten til Gisle Løkken.

– Jeg vil at NAL skal være tilstede og synlig. Det er mange saker hvor det bare er NAL som er på banen og markerer seg offentlig. Og det viser at NAL er viktig. De gode tingene NAL alltid har holdt på med, skal vi bli enda bedre på.

 Planen er å bygge videre på det arbeidet som allerede gjøres: Som politisk pådriver, som faglig innovatør, og agendasetter og rådgiver i konkurranser.

 – Vi må bruke endring og samfunnets kompleksitet til vår fordel, og være gode på å skape handlingsrom for arkitekturen, sier Løkken.

– Det handler derfor ikke bare om at man må utdanne bedre arkitekter. Det er ikke primært der skoen trykker. Vi må i enda større grad jobbe med rammevilkår og bakenforliggende premisser som for eksempel legges i lovverk og godkjenningsordninger. Vi har et fag som spenner så vidt at vi kan delta på mange arenaer som arkitekter. Det er krevende, og man blir aldri ferdig med læringsprosessen. Men hvis man klarer å fokusere på at nettopp dette er det unike og det som gjør faget så spennende, så er det ikke mulig å velge noe annet.