Nyhet

Vil forme lokalvalget

Arkitektorganisasjonene vil sette arkitektur på dagsorden, og har sammen utarbeidet felles innspill til de politiske partiene. – Stedsutvikling er samfunnsutvikling, er vårt overordnede budskap, sier Daniel Godbolt i NAL.


Fagrådgiver i NAL Daniel Godbolt håper at lokalforeningene skal spille en viktig rolle fram mot lokalvalget, ved å konkretisere de overordnede problemstillingene lokalt, og bruke dokumentet videre i sine møter med lokalpolitikere. Foto: Børge Sildnes/NAL

Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. I håp om at arkitektur og stedsutvikling skal bli viktige saker i valgkampen har norske arkitektorganisasjoner sammen utarbeidet et dokument med forslag til punkter som kan tas opp i lokale partiprogram.

Arbeidet med dokumentet begynte i Norske arkitekters landsforbund (NAL), og har, gjennom workshops og runder med lokalforeningene, blitt videreført i samarbeid med Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA), Arkitektenes fagforbund (Afag) og Arkitektbedriftene i Norge.

– Det er veldig gledelig at alle organisasjonene har klart å bli enig om denne satsningen, og kommuniserer samlet til politikerne som en felles front. Dette arbeidet må vi bare fortsette med videre, sier NAL-president Adnan Harambasic til Arkitektnytt.

Daniel Lund Godbolt er fagrådgiver i NAL, og har vært sentral i utarbeidelsen av dokumentet. Målgruppen er partienes programkomiteer, sier han.

– Stedsutvikling er samfunnsutvikling, er vårt overordnede budskap. Vi ønsker å fremheve effekten av god arkitektur, og synliggjøre for politikere hvordan arkitektur og stedsutvikling kan hjelpe oss å nå andre mål i samfunnet og bidra til økt livskvalitet, sier han.

– Det er veldig gledelig at alle organisasjonene har klart å bli enig om denne satsningen, og kommuniserer samlet til politikerne som en felles front, sier NAL-president Adnan Harambasic. Foto NAL

– Avhengig av lokalforeningene

Å styrke arkitektkompetansen i norske kommuner er NALs politiske fanesak i 2023, understreker Godbolt.

– Målet er at disse rådene skal kunne brukes over hele landet. Det er selvfølgelig stor forskjell på utfordringene i Vesterålen og Kristiansand, det er mye klassisk by- og land-problematikk, men vi har prøvd å komme fram til saker som fungerer på både små og store steder.

Strategisk tenkning rundt nedbygging av natur, fortetting og arealforvaltning er noen av de universelle temaene i innspillene.

– Vi mener det viktigste budskapet er at det er viktig å snakke om effekten av god stedsutvikling. Det handler om hvordan det påvirker klima og miljø, sosial bærekraft, motvirke ensomhet og skape møteplasser, bedre helse og hvordan man tar vare på lokal bygningsarv og stedsidentitet.

Godbolt håper at lokalforeningene skal spille en viktig rolle fram mot lokalvalget, ved å konkretisere de overordnede problemstillingene lokalt, og bruke dokumentet videre i sine møter med lokalpolitikere.

– Vi er helt avhengig av at lokalforeningene er med og arrangerer samtaler og påvirker lokalt. Vi i sekretariatet ønsker å være til nytte som en sparringspartner, og bistå med punkter, presentasjoner og annet materiell som kan brukes i møte med politikere.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) annonserte tidligere i høst at regjeringen ønsker å sette arkitekturpolitikk på dagsorden. Nå får han innspill fra arkitektene. Foto: Ragne B. Lysaker/ Senterpartiet

– Må definere arkitektonisk kvalitet

– Kommunen må definere hva den legger i «arkitektonisk kvalitet», skriver dere i innspillene. Dere har ingen mening om det selv?

– NAL har selvfølgelig en mening om hva arkitektonisk kvalitet er, men jeg tror det er viktig kommunene selv går i en prosess rundt å definere det, så de selv blir bevisste rundt det. Men det finnes jo en drøss av gode arkitekter og lokalforeninger der ute. Så det kan være en oppfordring til kommunene og lokalsamfunnene om å involvere arkitekter i en prosess for å sammen definere hva man legger i arkitektonisk kvalitet og hva man forventer fra utbyggere.

– Hvordan har samarbeidet mellom arkitektorganisasjonene vært?

– Det har vært bra. Vi har klart å bli enige om felles fanesak, og vi er veldig glad for at vi alle ser det behovet.

– Ingen store uenigheter?

– Overraskende lite. Det er klart, vi representerer litt forskjellige hensyn og har litt ulike fokusområder. Men overordnet er vi veldig enige, sier Godbolt.

Felles plattform

De norske arkitekturorganisasjonene har lenge jobbet for en bedre arkitekturpolitikk i Norge, og i 2020 samlet Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske Landskapsarkitekters forening (NLA), Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforening (NIL) samt Arkitektenes Fagforbund (Afag) og Arkitektbedriftene (AiN) seg til en felles politisk plattform for arkitektbransjen.

Året etter lanserte de nettstedet arkitekturpolitikk.no for å presentere sin felles politiske plattformen for arkitekturfeltet.

Arkitektorganisasjonenes innspill til lokale partiprogram for kommunevalget 2023 finner du på NALs nettsider.